Hallo hallo. Nå er det rimelig lenge siden sist. Men det er veldig vanskelig med internettet her. Og når du først finner det, virker det ikke eller koster svin. Den siste tiden har vi egentlig bare sust rundt i campervanen vår(som forøvrig heter Kenneth Abraham). Vi er for øyeblikket på sør-øya og naturen her er helt spinnvill! Kan derimot ikke skryte like mye av temperaturen i og med at vi sover med 3 lag klær, teppe og dyne for å holde oss varme om natten. Vi gleder oss derfor veldig til å komme oss over til nord øya hvor det sies å være varmere. Siden sist har vi sett en del forskjellige steder. Vi har blant annet sett isbreen i Franz Josef. Som dere kanskje allerede har gjettet dere til, besteg vi den ikke. Men vi gikk en 30 minutters tur nedenfor isbreen noe vi var rimelig stolte av oss selv for etterpå.Etter Franz Josef dro vi til en av de mest omtalte byene på New Zealand, Queenstown. Dette må være en av de hyggeligste byene vi har vært i så langt. Queenstown ligger ved en stor innsjø og er omringet av fjell. Ganske idyllisk. Byen er ganske liten, og kan kanskje minne litt om en liten by i Norge. I Queenstown mødte vi egentlig ikke så mange mennesker, men til vår overraskelse viste det seg at vi bodde på samme camping plass som 3 svenske gutter vi hadde mødt på båten Spank Me, i Australia. Et veldig hyggelig gjennsyn.

Vi fant ettervært ut at Queenstown er en by med sinnsykt kule barer. Vi besøkte en cowboy bar med rodeo og en bar hvor de serverte coctails i tekanner. Siden vi ble kjent med de to New Zealenderne Dan og Alana i Australia, hadde vi fått noen tips om hvor vi skulle spise i Queenstown. Vi dro på en Japansk restaurant som het Hikari. Der fikk vi noe av den beste maten vi noensinne har smakt. Julius spanderte til og med en flaske med champagne. Da våre dager i Queenstown var over, dro vi videre mot noe som ble sagt å være en av de største attraksjonene på sør-øya og som er avbildet på alle postkort. Milford Sound. Det var en 4 timers kjøretur fra Queenstown, men med vårt tempo, tok det oss 2 dager. På veien bodde vi blant annet ved en fantastisk vakker innsjø, som til min store glede het Lake Gunn. Navnet var strengt tatt også det som brakte oss til stedet. Da vi endelig annkom Milford Sound, fant vi ut at man måtte betale i dyre dommer(igjen), for å få med seg det berømte sundet. Vi tenkte at siden ALLE skryter så veldig av dette sundet, må vi spandere på oss det. Så vi dro av gårde da, på en 2 og en halv timers gørrkjedelig båttur. I tillegg til å være kjedelig, var det også iskaldt på dekk, så vi måtte sitte inne. Etter turen kom vi begge til den konklusjonen at dette sundet kunne vi strengt tatt ha sett i Norge og at det ikke var vært 400 kr. Men noe fikk vi da ut av det likevel, vi mødte nemlig to hyggelige svensker og en baby sel.

Etter Milford Sound dro vi tilbake til Queenstown, fordi Julius skulle få en av drømmene sine oppfyldt. Nemlig å hoppe i strikk. Og ikke bare et vanlig strikkhopp, men New Zealands høyeste strikkhopp på 134 meter! Dagen kom da, og Julius, så kjekk å freidig som han er var slett ikke redd. Jeg som bare skulle være tilskuer, var mer skjelven da vi kom opp til strikkhopp basen. For selve plattformen han skulle hoppe fra, hang i lufta i en lang vaier og gynget fra side til side. Og man måtte ta en slags gondol for å komme dit. Julius(som fortsatt ikke var det minste skremt) fikk dratt meg med inn i gondolen og over til plattformoen. Jeg ventet spent etter å se en form for redsel i Julius sitt fjes. Men denne gleden fikk jeg aldri. For med et digert smil om munnen, stupte han ut i lufta, som en ØRN. (Det var ganske villt.) Stolt som en bavian fikk han diplom og t-skjorte som bevis. Så bar Kenneth Abraham oss videre mot Lake Tekapo. Der vi skulle se den berømte kirken ved vannet, som forøvrig var vanskelig å spotte på grunn av mengden av asiatere utenfor, men vakkert var det likevel. På vei dit presterte vi å kjøre over en kanin, som var en smule traumatisk, men ventet ettersom man nærmest må kjøre sikksakk for å unngå dyr i New Zealand. Nå er vi nettop ferdig med McDonalds frokosten i Timaru og om ikke lenge reiser vi opp mot nord øya. Hilsen oss