Hei på dere! Sett dere godt foran skjermen så skal vi fortelle dere litt!
Vi ble i Lakes Entrance på en ganske pen campingplass som het Lake Tyers et eller annet. Lakes Entrance var et syn, og uansett hvor du snudde deg var det noe nytt. Godt mulig et av de fineste stedene vi har vært! Dette var også plassen for vårt første bad i det australske havet, noe Ine fant stor fornøyelse i. Julius synes ikke det var like fornøyelig... Fortsatt ingen brennmaneter eller haier, men Ine holder ivrig utkikk. Annet dyreliv er det derimot flust av. Takk og pris at vi gikk i dyrehagen og fikk sett og klappet noen av disse dyrene i levende livet, for langs motorveien ligger det kenguruer, slanger, øgler og fugler i dusinvis. Vi klarer nesten å venne oss til det, helt til det kommer en eksepsjonelt grotesk overkjørt et-eller-annet, og så er det på'n igjen. For å snakke om et annet dyreliv igjen så er australierene et morsomt og rett og slett fantastisk folkeslag. Så mye latter, varme, hjelpsomhet og medmenneskelighet har vi aldri kommet over. Og vi har sikkert blogget om det før men vi klarer ikke slutte å snakke om det, så da kan vi likesågodt fortsette å blogge om det!

Men for å snakke om noen litt mer spesifikke hendelser! I forigårs kom vi til Congo, en liten fredelig kystplass hvor vi igjen fikk badet litt, denne gangen i en liten sandinnnsjø rett ved havet. Der gikk det an å bade uten å fryse av seg vettet, så da var begge fornøyde. Ine var forøvrig fornøyd med temperaturen allerede og slengte meg mange nedverdigende og stygge ord. Hvert eneste av dem sant. Der ble vi en natt under oppsyn av en liten, gammel leirbestyrer, den minste lille bestemte damen vi har sett på en god stund. Gamla holdt god og ryddig butikk!
Videre kjørte vi mot Sydney! Vi tok en liten stopp i en liten western-hippy-by som het Mogo der vi kunne få hjemmelaget iskrem, geitemelksåpe, gransket fremtiden vår og en ny sal til hesten vi ikke har. Hyggelig sted. Deretter kjørte vi oss vill, noe vi som regel gjør rett som det er. Men etter mye om og men (og mye tilbakekjøring) fant vi hvor vi skulle campe for natten, en utslitt veddeløpsbane omgjort til en caravanpark. Men dusj og strøm i ny og ne er et must så vi fant oss i at omgivelsene ikke nødvendigvis var helt fantastiske. Vi overlevde det og.
I dag er vi i en by som heter Wollongong, og byen er like pen som navnet. Dette er siste stopp før Sydney, og vi gleder oss vilt! Nå må vi komme oss på veien igjen, så dette blir en litt forhastet slutt. Dere får bare beklage. Talkast!
Jo, forresten, vi har kjøpt gitar! Julius og Ine