Vi tok sjansen på besøk i SOS Childrens village på mandag 7.1. Vi hadde mailet en del frem og tilbake på forhånd så de visste at vi kom, men hadde trodd at vi kom dagen etter. Det ble tryllet frem bord og stoler og vi ble servert te og kjeks mens vi konverserte høflig med en dame fra administrasjonen. Fadderbarnet vårt ; Pavitra, var på skolen, og jeg tror de ble litt beklemt for at vi da måtte vente noen timer der. Så da vi foreslo å dra og finne lunsj i mellomtiden virket hun lette. Det ble indisk Mc.Donald! Og det var virkelig indisk med veggi og chicken burger. Vi tok en svipptur innom et sikhtempel for et par minutters ro og returnerte til barnebyen. Vi får se på husene som er ganske enkle og - iskalde. Vi får hilse på alle søsknene og mamman og så endelig Pavitra også. Hun kjenner ikke oss og ikke vi henne så litt rart blir det. Vi har med oss tuk-tuk sjåføren som tolk og det viser seg å være nødvendig. Med hans hjelp får vi vite litt om henne og livet i byen. Sjåføren visste ikke om barnebyen og virker oppriktig interessert i å hjelpe, så vi har kanske fått en forlenget hjelpende hånd her i India? På vei hjem er det virkelig rushtid, så etter en god stund i kaotisk kø rekker vi kun innom Lodhi Garden får kveldsmørket senker seg. Lodhi Garden er en nydelig stille park midt i byen, med gravmonumenter fra 900-1400 tallet. Virkelig stemningsfullt å rusle blant de gamle ruinene i skumringen.

Tirsdag 8.1. har vi vært på sightseeing og det var godt å kunne være turister sammen med andre turister. Vi så Qutub Minar og Lotus tempelet. Det siste et fredlig sted for alle verdens religioner. Etter møte med gruppa for rundteuren avsluttet vi dealen med turistbyrået for miderste del av turen vår.