The Inca Trail!

The Inca Trail begynnte ikke midt i Andesfjellene og paa 3000 meters hoyde, den begynnte med solid landing paa Peru sin flyplass mandag 20.04. Vi var til godt mot og skulle paa dette aarets stoerste fysiske utfoldelse, hvor mye innbar svette, kramper og stoelhet. Sett bort ifra det, innebar det noe av det viktigste, nemlig Machu Picchu og en nydelig reise igjennom historie og natur.

Tilbake til Lima, hovedstaten i Peru. Vi ble med ett ganske overrasket og rimelig fasinert over hvor annerledes menneskene, arkitekturen, lyset, vaeret, rett og slett alt saa ut og ikkeminst hvordan trafikken plutselig hadde gaatt tilbake til tuting og litt villkjoering som vi tidligere har vaert saa godt kjent med i Asia... Fra flyplassen kjoerte vi med en litt overinterressert taxisjaafoer, med utallige spoersmaal til oss eksotiske norske jenter... han klarte til og med aa spoerre oss!, ja oss! Om hvilket bilmerke som er mest brukt i Norge?! Oeh... hva var det vi sa? Toyota?!.. Litt hoerselskada og noe smaaslitne ankom vi hotellet! Tenk det da, hotell. Saa glad saa glad hoppet vi inn paa vaer vaar seng og slappet av i det rene og meget private hotellrommet! Egen dusj og do og bad og alt! Deilig. Slappa av litt! Saa ut i byen Lima for aa gjoere unna litt turistifisering... noe som endte opp paa en type roed buss, alla den i london, som tok oss rundt byen, med de mange flotte prakannlegg, og tilbake til startstreken en time senere. Saa greit. Etterpaa gikk vi paa supermarkedet og blant annet innom et farmacy fordi Ida hadde paadratt seg en lei forkjolelse og maatte ha litt medisiner foer den store Trailen! Halstabletter kan forresten ogsaa kjoepes ved hjelp av tegnspraak og kroppsspraak og hosting... Men tilbake til hotell og grunnen til hotell! For vi er ikke akkurat spandable paa oss selv naar det gjelder losji... men i dette tilfellet hadde vi altsaa booket Inca turen med GAP, som staar for Great Adventure People, og som da inkluderte hotell! Infomoete om turen ble holdt i lobbien paa hotellet, hvor vi da moette resten av gruppa vaar paa ca 14personer. Litt informasjon fra en representant fra GAP, saa gikk vi stille tilbake til hvert vaart for aa pakke litt og forberede oss paa tur!

DAG 1 - Avreise til Cuzco og matforgiftning

Dagen starter med at Anne er kvalm og Ida er potte tett! Yes, dette var den ultimate starten paa en fysisk utfordrende tur i Andesfjellene! Men vi fikk naa omsider karra oss ut i GAP bussen og satt oss godt til rette i setene, hvor da Ida aner fred og ingen fare mens Anne aner mer enn som saa... Det tar ikke lange tiden foer Anne begynner aa kaste opp. Og for aa si det saann, hele dagen gkk med til denne aktiviteten for Anne sin del... I utgangspunktet var vi bekymret for hoyden og hvordan vaar kropp ville reagere paa aa lande i Cuzco 3400moh. Anne sin kropp stakkars, var nok ikke paavirket av hoyden i det hele tatt, for der var nok hun allerede i full krig mot diverse basselusker! Ida derimot merket hoyden endel allerede foerste oppoverbakke i Cuzco, pulsen oekte og pusten blei med ett litt heseblesende, samt et evig troekk i huet. Hadde naa aldri trudd det... Men Cocaete hjelper! Og for de som ikke veit hva det er, er det vistnokk underverkmiddelet for alt, for de infoedte i Cuzco. Spesielt da for hoyden. Cocaeblader er en av substansene til narkotikastoffet kokain, men virkningen av de to kan ikke sammensvares, bare saa det er sagt. Me god tro trodde vi jo at denne teen bare ville gjoere magen til Anne bedre, men den gang ei... Sendt paa kvelden naar anne ikke hadde blitt bedre tok ida affaere! Legen kom etter en kort telefonsamtale og han foreskrev baade antibiotika og kvalmestillende, samt fraraadet stakkars anne i aa drikke cocaete... kjipern! Full stopp paa det inntaket. Utsiktene for tur og Inca Trail vaar smaa, men anne var meget sta paa at dette ville hun, saa denne matforgiftningen maatte bare gaa over! Litt tilbake til Cuzco, som sies aa vaere Inkanes hovesenter paa grunn av dens gode plassering. Cuzco betyr egentlig navle og vil da si midtpunktet i universet eller paa jorden. Byen er Perus historiske hovedstat og det kan jeg skrive under paa mens jeg vandret i gatene og kikket paa gamle, fine bygninger paa hvert hjoerne. Gjoerde et par innkjoep av luer, votter, varme sokker, hoydesyketabletter, paracetamol, samt no mat til den syke og den pottetette! Paa kvelden var det nytt infomoete med guiden vaar. Vi fikk hver vaar duffelbag, som vi kunne fylle med 6kg, inkludert en sovepose paa 2kg, saa 4kg til personlige tekstiler... Resten maatte vi baere selv. Og for frysepinne ida lovet ikke dette saa godt, men det ordnet seg til slutt. Baggene blei veid og funnet korrekt! Vi sovnet spente inn og haapet paa det beste for neste dag!

DAG 2 - GAP buss fra Cuzco til Sacred Walley

En dag med litt bussing og litt vandring i trapper. Innom flere Inca ruiner i Pisac og Ollantaytambo, speisell opplevelse med spesiell historie, som guiden vaar med glede delte med oss. Dette var en smakebit av hva som sto i vente! Dessuten hadde magen til Anne blitt hakket bedre og startstreken for Inca Trailen virket oppnaaelig. Gruppa blei litt bedre kjent med hverandre iloepet av dagen og baade jeg og anne var enige om at dette virket lovende. Vi overnattet paa et koselig lite hostel i byen Chilca at Piscakucho!

DAG 3 - Start paa Inca Trailen!

Starten er paa 2570moh. Det vil jo si at gaardsdagen medbrakte en saerdeles god! Nedstigning fra Cuzco. Kan skjoenne en kjente det i kroppen. Den forste dagen skulle vi gaa 12km til campsite Wayllabamba, som ligger paa 3100moh. Noe som, ifoelge vaar guide, ville vaere en easy dag, hvor vandringen laa for det meste langs en dal.

Vi kjoerte med GAP fra hostellet rundt aatte om morgenen og stoppet ved startstreken hvor vi lempet av vaare duffelbagger til portoerne! Og Portoerne, mine damer og herrer! krever en del ord... De, loeper Inca Trailen dag ut og dag inn mange ganger iloepet av aaret med turistenes utstyr,mat, telt og klaer! De har ikke lov til aa baere mer en 20kg hver pluss sin egne pêrsonlige eiendeler paa ca 5kg. Det vil si en ryggsekk paa 25kg som skal fraktes fra campsite til campsite paa samme maate som vi fraktet vaares usle smaa sekker paa ca5kg... er det lov aa klage? Nei! De var usedvanlig flinke og utrolig sterke. Vi hadde vel en portoergruppe paa ca 30(?), som vi fikk moete senere paa kvelden av dag 3, kommer tilbake til dette.

Tilbake til startstreken, som visstnok krever at en viser pass. Det gjoer de ogsaa naar en skal inn til MachuPicchu omraadet paa slutten av Trailen. Kan jo si at hele opplegget er rimelig turistifisert da, og det er det, men uansett meget verdt det. Ingen kan lenger gaa i inkaens fotspor den dag idag uten aa vaere med i en type reise turist gruppe. Vandringen mot Wayllabamba var meget naturskjoenn, noe minnet om Norge, men plutselig saa fikk en oye paaMt. Veronica med sine 5750moh, samt andre enorme fjell, og tenkte at nei! dette er nok ikke Norge. Guiden vaar, Carlos, stoppet underveis og fortalte om Inkanes historie. Vi fikk en naturskjoenn historisk opplevelse. Vi fikk lunch halvveis inn i turen. Og jentene fikk til og med hver sin madrass som vi kunnne legge oss ned paa aa ta en liten hoeneblund, nei saa all rait. Har jeg nevnt at jeg anbefaler dette til alle. I 3-4 tiden kom vi til campen vaar, Wayllabamba. Foerst fikk vi hvert vaart varme vaskefat, saa var dettea time, saa kunne vi vaere med aa spille fotball med portoerne og guidene og deretter en liten hvil foer middagen. Middagen var med suppe til forett, som ble en positiv gjenganger igjennom hele turen, og derretter kjempegod middag! Og om ikke det var nok, dessaer! Vi koste oss, fram til Guiden vaar Carlos sakte men sikkert ledet temaet inn paa neste Inca Trail dag, og passering over Dead Womens Pass! Paa 4200moh, og det hoyeste punktet. Vi fikk litt info, baade oppmuntrene ord og noen alvorlige, som vi har med oksygenbeholder og det er tre guider i tilfelle noen ikke klarer det... Jaja, greit aa vite kanskje... Anne sin mage hadde ihvertfall blitt bedre og nesa til Ida var ikke lenger saa tett, samtidig saa hadde hoydesyken avtatt ved hjelp av avklimatiseringen..? Uansett etter middag samlet alle, portoerer, guider, og deltakere seg i en ring! Carlos, vaar guide, ledet oss gjennom en hilserunde, hvor alle gikk frem og fortalte litt om seg selv. Det var en veldig hyggelig og interressant opplevelse J Fikk blant annet vite at naar perurianske gutter/menn ikke er gift med kvinnen han bor med, saa er de i trening... pussige greier...

Vi sovnet raskt inn paa kveldinga og froys ikke noe i den varme soveposen vaar J

DAG 4 - The big Challenge, Dead Womens Pass

Wayllabamba campsite laa paa ca.3100moh. Ilopet av formiddagen skulle vi opp paa 4200moh, saa type 1200meter rett opp og deretter 600meter rett ned til 2.campsite Paqaymayo. Med friskt mot strartet vi oppoverstigningen kl.0700 etter maisgroet og pannekake frokost, samt cocaetea! I tillegg fikk vi en liten godtepose for aa holde blodsukkeret oppe paa vei opp! Guidene tok det veldig easy i starten,samt delte seg inn i to ulike grupper, en gruppe som gikk foerst og en annen som gikk etter... saann blir det vel alltid. Ida fant ut at sikk sakk gaaing i trappetrinn og oppoverbakker var en super loesning, mens Anne fant ut at hun bare maatte holde fokus paa toppen, puste inn og ut for aa ta et nytt skritt, samt ha en god del pauser J Vi begge fant ut at aa tygge paa cocaeblader(type rull dem sammen og legge dem bak tenna paa den ene sida og tygg og svelg vaesken en faar ut av de), hjalp meget godt. Hallveis mot toppen hadde vi en etterlengted lunch, foer ferden bar videre opp de siste trappetrinnene. Gud saa godt det var aa komme til topps! Men det var kaldt! Saa vi sto der ikke lenger enn vi maatte. Bildene blei tatt og nedoverbakkene startet! Og etter 6timers oppover var beina litt skjelvne for nedover, men det gjorde ingenting! Vi var oppe og glade J Aarsaken til Dead Womens Pass navnet, er egentlig ganske spooky! Det er blitt funnet beinrester etter kvinner der oppe, og de er usikre paa historien bak dette..

Jeg og Anne var nede ved campen et par timer seinere, og fikk tildelt et vaskefat med godt varmt vann! Vi hoppet oppi og fikk oss en real vask! Primitivt og greit J Middagen var kjempegod igjen, og kokken overrasket oss alle med en slags bloetkake siden vi alle hadde klart utfordringen. Hvordan han hadde klart aa lage den med primuskokkelerings utstyr det aner vi ikke, men det smakte J Det var kladt paa Paqaymayo campsite og 3600moh. Kledde paa oss endel ullundertoy, pakket oss inn under dyna og haapet paa at ikke vi maatte paa do iloepet av natta..

DAG 5 - Cultural Day og den lengste etappen

Vi sto opp 05.30 og var klare til aa gaa 06.15. Ettersom beina var litt smaastoele, fikk de ogsaa en smule sjokk naar vi selvsagt maatte gaa rett opp langs en fjellskrens i halvannen time, med stopp paa midten for aa se paa en Inca Ruin. Godt a ha noen rosiner i sekken da, samt en tildelt godtepose som vi skulle ha midlertidig foer frokost klokka 10.30! Anne syntes nesten det var for droyt aa maatte vente saa lenge paa frokost, siden vi begge er noen hardbarka frokostdamer, saa var Ida enig! Oppe paa fjellet, saa vi utover en ny fase i Inca Trailen vaar, nemlig regnskog og frodige fjell. Dagen inneholdt mye nedovergaaing, mot 3.campsite Winaywayna paa 2640moh. Denne campsiten inneholdt hot showers, som nesten alle tok hjertelig imot. Godt aa vaske seg litt etter 3dager med svette! Under kveldsmaten blei det ny inforrunde om neste dag. Neste dag var den store dagen - MachuPicchu. Tenk at vi hadde kommet saa langt! Det kom opp et forslag om aa bestige fjellet en ser i bakgrunnen av MachuPicchu, paa alle typiske postkort. Dette fjellet heter Waynapicchu og betyr det unge fjellet, mens MachuPicchu er det eldre fjellet. 6 av oss ville bestige fjellet, men viste nok lite om hva det innebar...

DAG 6 - Machu Picchu!

Gruppa sto opp kl.0400, fikk litt frokost og gikk deretter ned til inngangsporten. Campen vi sov paa er meget stor og et slags oppsamlingspunkt for alle turistene foer en trer inn i Machu Picchu omraadet. Fra porten tar det ca. 2timer med rolig gange, men det vi seks som skulle bestige Waynapicchu ikke hadde faatt med oss, var at hvis vi oensket det, innebar det naer sagt loeping mot billettluka midt i MachuPicchu for aa vaere en av de 400 som har lov til aa bestige fjellet... og siden det var soendag saa var det desto flere mennesker der! Jeg(ida), blei med i tidenes morgentrim mot billettluka, mens de andre tok en roligere fremtreden mot MacchuPicchu! Herregud saa slitne vi var naar vi kom frem, men guri land vi fikk billett til fjellet og var meget glad! Og trappene opp til WaynaPicchu, som kan minne om Stolzen gange to bare en smule brattere, var ikke saa vaerst, spesielt naar en fikk tidenes overblikk over nettopp MachuPicchu og Andesfjell i alle retninger!

Machu Picchu ble forresten oppdaget i 1911 ved en tilfeldighet av amrikaneren Hiram Bingham. Spanjolene som koloniserte Peru paa et tidligere tidspunkt fant aldri denne bortgjemte byen til Inkaene. Denne byen er et underverk, et utrolig reisverk egentlig, som er bygget paa en meget stabil og spesiell maate. Det var noe fasinerende og magisk ved aa entre denne plassen som vi har sett saa mange ganger paa postkort og utallige bilder... naa var vi der, naa sto vi midt oppi det. Helt utrolig! Dra dit, med en gang dere faar mulighet! Ikke bare paa grunn av Machu Picchu, men selve reisen dit! Gjoer det ogsaa foer det er for sendt, for hele byen er i ferd med aa reise nedover dalen. Undergrunnen faller 1cm per maaned og eksperter er usikre paa hvordan dette skal loeses.

Etter omvisning og fjellklatring! Dro hele gjengen ned til Aguas Callientes for aa toge og busse tilbake til Cuzco. Togturen blei en opplevelse i seg selv med baade dukkeshow og moteshow. Litt smaatroette og overslitne i marg og bein, var vi kanskje ikke de mest entusiastiske publikumere! Jaja.. Vi var tilbake i Cuzco by ved 5tiden! Hvor deilig var det ikke aa slenge seg ned paa senga og ta seg en velfortjent hvil samt dusj! Vi moette gruppa vaar for en yes!-vi-klarte-det-og-har-hatt-en-fantastisk-opplevelse-middag seinere paa kvelden. Det var hyggelig J

DAG 7 - Inca Trail ferdig! Anne og Ida paa shopping i Cuzco.

Rusla rundt i de fine gatene, kikka paa mennesker handla alpakka ull og koste oss. Noe sentimentale fordi alt var plutselig over, og vi hadde trivdes saa godt. Men vi moette noen av deltakerne i gruppa vaar for middag seinere paa kvelden, og fikk sagt hadet enda engang J

Dag 8 dro vi fra Peru til Costa Rica, og mer om dette kommer seinere! Mange klemmer fra Ida g Anne! Beklager langt leserinnlegg, men enkelte ganger klarer enn ikke prioritere noe fremfor noe annet.. Summasummarum: vi har hatt en fantastisk Inca tur!!