Jeg har nå kommet meg over til østkysten. Etter en fem timers lang flytur over kontinentet kom jeg til Sydney klokka syv på morran. Onsdag 22. april fikk jeg besøk fra Norge. Hauge har tatt turen ned hit for å reise opp østkysten sammen med meg, og oppleve det gode livet sammen med meg. Jeg dro over til Sydney fra Perth en dag før jeg møtte han. Denne natten bodde jeg i Kings Cross. Dette er Sydneys lille klubb-område, red ligth district og backpackers sentral. Jeg har hørt mye om det, så jeg bestemte meg for å ha en natt her. Hostellet var relativt greit, og nærme til gata med alle klubbene. Da jeg tok nattflyet over, og måtte sitte ved siden av en som fikk klaustrofobisk anfall og begynte å spy, hadde jeg derfor ikke mye søvn den natten. Da kvelden endelig kom til Kings Cross, var jeg rett og slett for trøtt til å dra ut på byen. Jeg endte heller opp med et par stille pils på hostellet. Ja, jeg har overnattet i Kings Cross… nei, jeg har faktisk ikke vært ute på byen der! Jeg klarte det umulige!

Jeg møtte Hauge utenfor Base backpackers i Sydney. Det var godt å treffe han igjen, og ikke minst det han hadde med seg… Da vi kom opp på hostellrommet begynte han å pakke ut av sekken sin. Det er da ikke lov å ha med seg mat inn i Australia, og bøtene er enorme. Når man kommer til Sydney internasjonale flyplass, må du derfor deklarere om du har noe mat, og ALL bagasje må scannes før du kan komme ut av flyplassen. Det var derfor en sinnsykt stor overraskelse å se hva han faktisk klarte å få med seg gjennom scanninga, ved å si at han hadde to bokser med lever. Vel, han hadde faktisk bare en boks med leverpostei, men i tillegg hadde han en boks makrell i tomat, nugatti, brunost, to poser med salt sørlandschips, fire poser med påskesjokolade, seks pakker med Kvikk Lunsj og for å toppe det hele, en sixpack med "bjørneunger" fra CB. Baggaboff! CB'ene var fra Hauge, og maten var fra Chris, tusen tusen takk skal dere ha!

Etter å ha reist en uke med Hauge nå, har jeg lært å ikke gi han noe av verdi… han mister det! Det begynte med at jeg gav han billettene våre til alt av overnatting og utflukter vi skal gjøre på hele østkysten. Da jeg ba om å få de tilbake litt senere, måtte de hentes fra søppelbøtta. Jeg lot han uansett beholde busspasset, som får oss hele veien opp til Cairns i nord. Etter å ha hatt et par netter med velkomstfyll og sightseeing i Sydney, var det på tide å sette kursen nordover. Turen starter bra da jeg ber han om å finne frem busspasset sitt. Hans respons er et spørrende uttrykk, og sier etter et par sekunder: Busspass?!?! Heldigvis hadde jeg bekreftet bussturen, så bussjåføren hadde navnet hans på listen for den ti timer lange bussturen opp til surfcamp på Spot-X.

Da vi kom frem til Woolgoolga, ble vi plukket opp av crewet fra surfecampen som tok oss innom drive through bottleshop før vi dro til campen. Vi hadde booket for to netter, med to undervisningsbolker på dag to. Da vi kom til campen skjønte jeg fort at dette kom til å bli tre bra dager. Campen var utrolig stilig satt opp. Alt av benker hadde ryggstøtter av surfebrett som var satt rundt med bål i midten. Rommene var greie nok, det var mobile sovecontainere. Vi fikk også servert tre måltider om dagen her, noe som var utrolig godt, praktisk og mettende da det var buffé. Frokosten var klokka 6, etterfulgt av den første undervisningstimen klokka syv. Tidlig oppe, men det var absolutt verd det da vi fikk se stranden i dagslys. Etter tre harde timer med surfing, var det deilig å ta seg en liten høneblund før lunsj. Etter lunsj var det nye tre timer med surfing. Da kvelden kom, var det storfest. Det var en buss med 50 studenter fra en utvekslingsskole fra Brisbane som hadde kommet ned på ettermiddagen i tillegg til andre som var der. Det var utrolig koselig å sitte å drikke vin (hvit pappvin som også er kalt goon) rundt bålet og treffe nye folk og prate om surfingen tidligere. Den neste dagen ble Hauge og jeg nesten alene på hele campen. Alle andres buss gikk rundt klokka åtte på morran, mens våres ikke gikk før i femtiden på ettermiddagen. Vi hadde derfor hele dagen til å slappe av, komme til hektene fra natta før, og litt mer slappe av. Da det var dårlige bølger for surfing denne dagen, leide vi en kajakk og rodde oppover en liten elv/stor bekk. Da vi hadde kommet et lite stykke inn ( 4-500 meter) fant vi ut at det hadde vært deilig med en time på øyet, noe vi også gjorde, i kajakken.

På ettermiddagen var det å bli kjørt ut til hovedveien for å ta bussen opp til Byron Bay.