Etter ei natt på flyet fra Perth, måtte jeg vente i seks timer på flyplassen i Sydney før jeg kunne gå om bord i flyet til Fiji. Etter fire og en halv time med fly, landet jeg på Nadi flyplass i Fiji.

Jeg var ikke sikker på hva som ventet meg der, så jeg hadde forberedt meg på litt kaotiske Asia tilstander for å være sikker. Det viste seg at det var det ingen grunn for. Her pratet alle utrolig bra engelsk, de var kjempehyggelige, og det var lett og finne ut og booke ting. På flyplassen fikk jeg booket meg et sted å bo for natten, før jeg skulle sette kursen ut mot øyene dagen etter. Jeg bestilte også et "bula-pass" på flyplassen, som inkluderer overnatting og transport mellom øyene. Utrolig enkelt. Jeg likte Fiji før jeg i det hele tatt hadde forlatt flyplassen! Gratis taxi til resortet mitt fikk jeg også.

Jeg bestemte meg for å reise til øyene så langt nord som mulig først, og jobbe meg vei sørover. På vei nordover fikk jeg derfor også se de forskjellige resortene som båten stoppet ved, og klarte å finne mine favoritter ut fra strendene og hva jeg kunne se fra den store katamaranen. Alle resortene lå selvfølgelig i strandkanten.

Da jeg kom av båten til det første resortet som heter Sunrise Lagoon, trodde jeg at jeg var kommet i himmelen. Det var et utrolig avslappet resort, hvor jeg ble introdusert til "fiji-time" av verten. Alle tider som ble satt opp, kunne variere veldig. Ingen stress, her var det bare å ta det med ro og nyte livet og strendene. Dette passet meg godt da jeg hadde to mål for Fiji. Disse to målene var å dykke, og å sitte i ei hengekøye og lese ei bok. Resortet hadde en relativt basic standard, men det gjorde da ingenting da man så resten av settinga. For de av dere som har noen år på nakken, kan dere kanskje huske en film som heter "Blue Lagoon". Den filmen ble spilt inn på denne øya her. En lite gå tur over øya førte til nettopp Blue Lagoon. Dette var det eneste stede hvor det var en bar med standard, så jeg kunne ikke holde meg for å kjøpe en drink. Og hva var navnet på den drinken? Ah, Blue Lagoon.

Jeg tok også Padi Advanced dykkerkurs her på denne øya. Jeg hadde her fem dykk over to dager på noen fantastiske dykkersteder. Det første var et dyptvannsdykk, som også var et dykk hvor de matet hai. Jeg fikk derfor se fire forskjellige typer hai på dette dykket. Jeg fant det litt morsomt at haien for det meste ikke spiste agnet vi tok med ned. Derimot var det tusenvis av små fisk som spiste agnet, og større fisk som kom for å spise den mindre fisken, og så kom haien og spiste de større fiskene. De kunne være utrolig raske. Det var merkelig å se hvor utrolig lite interessert haiene var i oss, så det var ikke særlig skummelt, selv ikke med to feite bull sharks der. Fiji og Great Barrier Reef (Whitsundays) er de to desidert beste plassene jeg har dykket på, men med bedre sikt på Fiji, kommer det muligens på en diskutabel førsteplass.

Den ene dagen tok jeg og en finsk dykkerinstruktør kajakk rundt øya til the Blue Lagoon. Det var sterk vind, og vi måtte jobbe hardt for å komme oss noe sted. Rundt øya har de mange flyvefisk som tydeligvis liker å hoppe rundt båtene. Den ene av de hoppet faktisk rett foran meg, over kajakken. Jeg skvatt litt da ja. Da vinden ble sterkere, måtte vi for det meste gå langs stranden tilbake igjen. Det var umulig å padle hele veien. Tilbake på resortet, var det tid for å prøve kava. Dette er en rot som de før lot gro i rundt 15 år, men nå kun rundt 3 år. De tar opp roten, tørker den, og river den opp til et slags potetmelspulver lignende masse. Dette putter de i en tøypose og gnir rundt i en bolle med vann. Det hele ser ut og smaker litt som gjørmevann, men det er en viktig del av tradisjonen til landet, så det måtte prøves. Var ikke helt etter min smak, men det var helt ok.

Jeg dro så videre til neste øy, og resoret Whitesandy Beach. Her ble jeg møtt av en velkomstkomité som sang på stranden da vi om inn til øya med en mindre båt fra den store katamaranen. Dette resortet viste seg å faktisk være ennå bedre. Stedet, stranden og standarden var jo fantastisk. Det var heller ikke så utsatt for vind her. Rommet som jeg bodde i sammen med to danske jenter, var bokstavelig talt på stranden. Etter middagen på kvelden, var det underholdning fra betjeningen med lokal Fiji dans og sang. Etter at de hadde vist sitt show, måtte vi alle delta og lære hvordan å danse "Fiji dance".

Etter rundt elleve måneder med reise, hadde jeg ikke truffet på så mange skandinaviere, spesielt ikke nordmenn. Det var helt til jeg kom til Fiji. På alle resortene jeg dro til, var det minst 3 skandinaviere. I en liten båt på vei til et resort, klarte jeg ikke helt å plukke opp hvor to jenter var fra, etter en ti minutters samtala på engelsk, viser det seg at de begge to er fra Norge. Hvor flaut var ikke det. Haha. Hun ene var fra Åkra på Karmøy, og vi kunne sitte i Fiji og kunne prate om lokale steder på Karmøy og Vigsnes gruvene der. Merkelig hvor liten verden er du.

På resortet hadde de en liten gåtur som de kalte "medisin tour". Dette innebar at ei lokal dame gikk rundt resortet og øya og fortalte om hvilke planter som ble brukt mot hva. Her hadde de planter for alt fra forkjølelse til å fremprovosere spontanabort.

Vi dro for å snorkle på andre siden av øya. Dette viste seg å være et av de absolutt flotteste stedene jeg har snorklet på. Det var grunt vann, men to-tre meters kanaler hvor man kunne svømme ned i og se litt er sky fisk. Over korallrevene myldret det selvfølgelig av liv med fiks, og selvfølgelig den giftige sjøslangen som jeg så to ganger krype ned i hullet sitt.

Utenom å lage julepresang til Tone og Isabell i fra kokosnøtter, var det svært lite jeg tok meg til for et par dager. Det vil si at et var ikke så mye annet enn å sitte i ei hengekøye å lese boka "Into the wild" med iPod i øret, og det flotteste landskapet rundt meg. Livet er hardt dere.

Neste øy jeg dro til hette Sunset Waya. Her fikk vi også en velkomstkomite som ventet på oss med sang og dans, med Moses i spissen. Han viste seg til å være en personlighet som jeg kom til å se mye til på denne øya. Han var senioren på øya, var utrolig morsom, og elsket oppmerksomhet. Man kan vel tillate seg å si at han er vel kjent på Fiji, og man kan lese om Moses i Lonely Planet (reisebok).

Dette resorte hadde absolutt mest folk (12 personer), men var også det absolutt mest avslappede resortet. Her ble vi til en god sosial gruppe. Ikke så mye som hendte her. Hengekøye, soling på stranda, liten svømmetur, og mat var hele dagens gjøremål. På kvelden var det selvfølgelig underholdning med flammedans og mer Fiji-dance. Den ene kvelden hadde vi et stort bål på stranden.

Den ene dagen bestemte vi oss for å dra over til en landsby. Ifølge Moses var dette en femten minutters gå tur. Det endte opp med å være nesten en time, men igjen…. "fiji time".

Da det begynte å bli snaut med kontanter, måtte jeg reise tilbake til fastland en natt før planen. Grunnen til dette var at det ikke fantes minibanker på øyene, og jeg hadde klart å beregne pengebruken nesten perfekt. Det var egentlig ganske deilig å ha to netter på fastland istedenfor å måtte reise med fly morran etter å ha kommet tilbake fra øyene. Dette ga meg tid til å gjøre litt klesvask og div. småting i tillegg til å se litt av fastland i tillegg. Vi endte opp med å bli nesten alle i gruppa på resortet her, som på det siste resortet på øyene. Deilig og avslappet avslutning på nesten to uker i paradis.

Det var godt å slappe av på øyene i Fiji, som var en slags starten på slutten av turen min. Men etter alle late dagene med sol og hengekøyer, merket jeg at jeg begynte å bli litt rastlaus. De dagene jeg hadde var derfor akkurat perfekt. Jeg gledet meg nå til å reise gjennom litt mer travle og kaotiske Asia etter noen dager i Sydney.

Fiji kort oppsummert: Nydelige strender på øyene, fantastisk dykking og rolig livstempo.

Fantastisk! Paradis!