Tirsdag 16. desember 2008

I dag møtte vi to nordmenn som har kommet på ferie i Patong. Vi spiste middag sammen og dro deretter til skredderen. Det var koselig! Vi fikk en pose salt lakris og en boks med pingvin saltpastiller + skivet brunost. Nam nam! Det var snilt gjort! Jeg har snakket litt med han ene nordmannen på nettby, tenkte at det var koselig med selskap på stranden for eksempel. Desverre får jeg jo ikke dratt dit nå pga foten min.

Onsdag 17. desember 2008

I dag kjørte jeg og Daniel til sykehuset. Dagen i forveien hadde jeg byttet bandasje på foten min og syntes den så misformet ut. Jeg var så utrolig lei meg for dette og gråt og gråt og klarte ikke å stoppe. Mamma ringte meg og vi snakket mye sammen. Det hjalp veldig! Jeg ringte etterpå til sykehuset for å avtale sjekk dagen etter. Legen så på foten og klemte på den, au au! Han sa at det var vanlig at tærne kunne bli litt misformet, men at det ikke hadde noen betydning. Jeg vil heller ikke betale masse penger bare for å operere tåen til å bli 100 % bra igjen. Jeg ble tepet sammen igjen og vi dro tilbake til Patong. Her gikk vi litt rundt og tittet på "art on the beach exhibition", hvor det var mange boder med kunst, klær, mat og ting. Det var til og med en bod som solgte stekte kakkerlakker, biller, sirisser osv osv. Vi betalte litt småpenger til de og fikk tatt bilder. Jeg skal legge ut disse snart så dere får se.

Fredag 19. desember 2008

Daniel var lenge på jobb i dag. Jeg satt litt ute på balkongen, men det er så hett der at jeg ikke orket å sitte der så lenge. Jeg begynte å lese en ny roman av Mary Higgins Clark som er en av mine favoritt forfattere. Den ser ut til å bli ganske spennende. På ettermiddagen hentet jeg kjolene mine hos skredderen. På kvelden spiste vi thai buffet og dro på midnight shopping. Vi kom tomhendte hjem da. Kjente at jeg hadde gått litt for mye på foten for den var ganske så vond. Godt å sove og glemme alt.

Lørdag 20. desember 2008

Daniel sto tidlig opp i dag, han skal holde open water kurs for en fra sør amerika. Det betyr at han ikke kan kjøre meg til legen i morgen så da avbestiller jeg den timen og tar en time på mandag istedet. Det er dyrt for oss å betale taxi hver vei og det står ikke akkurat om liv og død. Vi må passe på hva vi bruker og selv om det er super billig for nordmenn på ferie så er det ikke det når man lever her nede. Det er slutt på medisinene i morgen da, men jeg er ikke interessert i å gå på antibiotika osv så veldig lenge. Tror det kan gjøre mer skade enn gagn. Skulle vært et naturlig alternativ. Jeg får uansett høre hva legen sier. Var så lei meg igjen i dag og gråt en skvett på morgenkvisten. Føler meg egentlig veldig heldig i forhold til andre som har blitt skadet her nede. En engelsk mann jeg snakket med i dag har hatt 7 motorbike ulykker på de 3 årene han har bodd her og flere av de var alvorlige med innleggelse. Forrige uke prøvde ei jente sånn fallskjerm på stranden. Den røk, hun falt rett ned og brakk ryggen. Ted fortalte at de hadde motatt en person som hadde fått begge bena sine kuttet rett av på akuttmottaket på sykehuset. Det er jo lov å være lei seg fordi da, er vel litt reaksjoner fra smerte og medisiner også. Jeg hompet bort til et italiensk bakeri hvor jeg alltid spiser frokost. Deilig baguett, cappuccino og frisk appelsin juice, yummi! :-) Jeg snakket med tre italienere der som var kjempe hyggelige. De tok regningen min også da de dro. Flott at det finnes så hyggelige mennesker som gjør dagen mye bedre :-) Smil og vennlige ord kan gjøre underverker! Da de dro snakket jeg med engelskmannen som jeg nevnte i sted. Han lurte på om jeg hadde italienske gener fordi han syntes jeg lignet. Ikke vet jeg, har vi noe italiensk blod i årene langt der ute et sted? Nå skal jeg sette meg litt på balkongen og brinne opp litt igjen. Får solet meg bare litt på fremsiden da, hehe, så blir vel helt hvit bak i kontrast. Men, det betyr jo ingenting! Snart julaften også, jeg har prøvd å ringe little mermaid for å bestille bord til buffet, men jeg får ikke noe svar. Det er norsk mat der! Ganske dyrt da (igjen for oss), så kanskje vi dropper feiringen i år, det er jo tross alt egentlig bare en helt vanlig da. Kommer tilbake til dette senere.

Klem igjen fra Hanne Kristin.