Søndag 14. desember 2008

I dag var jeg med Daniel til Le Meredian hvor han skulle sitte ved bassenget i to timer. Ikke akkurat det morsomste han vet! Etter det tok vi et sjødykk. Det var ikke et særlig bra dykk hvor sikten var litt dårlig, men fikk i alle fall dykket! :-) På ettermiddagen hadde jeg flere ærend. Jeg skulle til skredderen, Daniel skulle bytte tursekken sin til en bedre og vi skulle ut med venner av Daniel som var ferdig med kursene sine og ville feire dette. Daniel kjørte inn i garasjen til Jung Ceylon. Her står mopeder parkert tett i tett i rader på begge sider. En moped hadde ett eller annet stikkende ut og jeg fikk hektet tåa mi i den mens vi kjørte fremover. Den fungerte som en krok, ble dratt ut og bak og så helt herpet ut. Jeg begynte å gråte masse, det var sinnsykt vondt! Jeg klarte på ett eller annet vis å gå av mopeden, men begynte å kaldsvette, ble skikkelig kvalm og besvimte nesten tre ganger. Jeg mistet synet og kunne ikke se noen ting rundt meg. Svetten rant og jeg følte meg helt fjern. Jeg prøvde å samle meg og ta meg sammen, men uansett hvor hardt jeg prøvde ville ikke kroppen lystre. Jeg var som spaghetti. Daniel bar meg til inngangen av kjøpesentret, satte meg ned og jeg fikk litt pepsi. Synet kom tilbake igjen, men jeg var fremdeles helt sjelven i kroppen og hadde veldig vondt. Daniel prøvde å få vakten til å ringe etter ambulanse, men han skjønte ikke engelsk og trodde sikket jeg bare hadde slått meg litt. Etter en stund fikk vi dratt til Patong hospital. Her ble jeg lagt på båre og tatt røntgen av. Bildet viste at tåen var knekt rett av og jeg måtte fraktes med ambulanse til Bangkok hospital i Phuket town. En sykepleier hadde gitt meg en sprøyte i hofta så smertene ble dempet en del. Det var litt absurd der jeg lå i sykebilen og viste ikke om jeg skulle le eller gråte, men valgte førstnevnte. Daniel var med meg hele tiden og holdt meg i hånden. Jeg måtte fylle ut masse papirer i forhold til forsikring og så videre. Jeg fikk beskjed om at jeg skulle opereres og få satt inn en stålpinne. Jeg fikk tildelt et rom som var som et supert hotellrom. Dette er noe annet enn i Norge! Kirurgen kom etter hvert ned og så på meg, han sa til min store lettelse at han kunne knekke tåen på plass, teipe den sammen med side tåen og at jeg kunne få dra hjem samme dag. Selv om bruddet var litt kompleks så mente han at det var det beste for meg. Jeg ble veldig glad for dette! Aldri har jeg sett så flott et sykehus, hyggelige mennesker og effektive rutiner. Et slikt sykehus finnes ikke i Norge tror jeg, og hadde jeg jobbet der hadde jeg vært stolt av arbeidsplassen min. Vi har mye å lære av Thailand, sykehus, leger, tannleger osv er veldig proffe her. Det er jo selvfølgelig privat eid da, og lagd for europeere og rike thaier som har råd til dette. Siden jeg trodde at jeg skulle opereres så kunne jeg ikke spise eller drikke, og både jeg og Daniel var kjempe sultne. Vi tok en taxi tilbake til Patong og dro rett på restaurant og spiste taco. Han måtte bære meg opp trappene til hotellrommet etterpå. Sliten etter opplevelsen og tabletter la jeg meg til å sove. Snakket forresten med mamma på telefonen, godt å høre stemmen til mor når man har det vondt!*smiler* :-)

Mandag 15. desember 2008

I dag skulle Daniel ha scubareview på jobb og det tar ikke så lang tid. Jeg våknet like før han kom hjem, 12:30. Det var godt å sove lenge, være i drømmeland og ikke tenke på det som har skjedd. Vi spiste brunch og kjørte til sykehuset for å hente krykker til meg. De var skikkelig proffe i dag også, jeg fikk til og med opplæring av en terapeut for best mulig å komme meg rundt. Blir bare mer og mer imponert over hvordan ting fungerer her nede. Kanskje prøve å få meg jobb her, hehe :-) I dag fikk vi gjort nesten alt vi skulle. Daniel fikk byttet sekken sin (jeg overtalte han og sa at det ikke var flaut å bytte ting, hehe), vi fikk kjøpt en mindre dagssekk med drikkesystem og jeg var hos skredderen. Jeg har bestilt to kjoler og to topper. Blir spennende å se resultatet. Er party kjoler og topper da, ønsker meg også en dame dress og gallakjole, men får se hvor mye penger jeg har igjen når jeg skal hjem. Hvis ikke kan jeg bestille fra Norge også. Vi prøvde å fakse papirene til forsikringsselskapet, men de ville ikke gå igjennom. Jeg tok kontakt med selskapet via mail og fått flott hjelp derfra. Blir godt å få tilbake utleggene mine, kontoen krymper drastisk når slike ting skjer. Jeg skal prøve igjen i morgen!