Etter at Hoi An blei verdensarvområde er alt forandret for den lille, i vietnamesisk målestokk, byen med 125 000 innbyggere. For 20 år siden hadde ikke folk penger til mat, jobbene fant de andre steder og det var dårlig med infrastruktur. Etter at UNESCO bestemte at gamlebyen er et av områdene verden trenger som kulturarv, har folk flyttet tilbake og startet små familieeide bedrifter og de fleste vegene er asfaltert. Å si at byen er blitt rik er å overdrive, men den negative trenden stanset og myndighetene er blitt tvunget til å ta vare på området på en annen måte enn uten verdensarven. Takk og lov for det!

Det første inntrykket av Hoi An er overveldende. Det synes hele familien. Trafikkaoset med motorsykler, mopeder, sykler og biler i alle retninger i et system som virker tilfeldig og helsefarlig tar fullstendig luven av barna den første kvelden. Vi går fra vår lille oase Betel Garden Homestay inn til gamlebyen for å spise middag, en gåtur på rundt 30 minutter. Den uvante støyen, luktene og den tydelige fattigdommen i mørket skremmer både Anna Charlotte og Sander og vi skjønner at det har vært på tide å få dem ut av velstandskokongen vi har levd i.

Dagen etter tar vi sammen turen på dagtid og barna er mye roligere på det meste. Det var en stor overgang, men det tar kort tid å tilpasse seg. Det er utrolig mye å se! Den vietnamesiske levemåten er så diamentralt forskjellig fra vår vestlige at hvert hus byr på spennende opplevelser og hvert gatehjørne er en ny oppdagelse. Her er kobraslanger på glass - snake wine - som Sander er utrolig fascinert over. Her er fantastiske lykter og lanterner i vakre farger, utrolig flotte kunsthåndverk i tre, glass, marmor og stoff og et utall skreddere som fallbyr sine tjenester.

Vi får sydd oss klær, handler kunst og nyter fantastisk mat i denne byen som har et kjøkken og kokkeskoler som blir sagt å være Vietnams svar på Ingrid Espelid Hovig.

Området byr på utrolig mange aktiviteter og det er bra, for været er ikke det beste. Hotellet har sykler til utlån og om en ikke tør seg inn i de mest trafikkerte og kaotiske områdene, så er det fullt mulig å sykle en tur eller flere utenfor byen.

Mellom Hoi An og flyplassen som ligger i Da Nang, ligger Marble Mountain. Fjellet er omgitt av produsenter av marmorstatuer og stein og fjellet selv en opplevelse.

Bratte trapper fører opp til vakre buddhastatuer, pagoder og naturlige huler i fjellet der det er templer. Det er vanskelig å sette ord på det vi opplevde i disse hulene. En blir ganske stum når en står foran en ti meter høy Buddha hugget ut av fjellet for mange hundre år siden og føler høytiden ved altrene mens lukten av røkelse kiler i nesen.

En fantastisk opplevelse for store og små.

Det som ikke er så fantastisk er å se hvor vanskelig det er for vietnameserne å holde dette området ved like. Det er lite penger og et fuktig klima som sliter på maling og bygningsmasse. Det er også ganske sjokkerende å oppdage at rom bak murene rundt de vakre pagodene på fjellet ble brukt til søppelplass.

Gamlebyen i Hoi An er et skue om kvelden. Den er lyssatt på en fantastisk måte og vi har ikke sett liknende noe sted. De gamle husene lener seg litt slitne på hverandre og er bare sjarmerende. Det er også menneskene. Vi treffer hyggelige, smilende og hjelpsomme folk overalt og selv om mange av dem er ute etter å tjene en slant, er det også mange som bare ønsker å være behjelpelige.

Håpet vårt er at UNESCOs verdensarvtildeling vil fortsette å utvikle denne byen i positiv retning, ikke bare når det gjelder flere turister, men også i hvordan vietnameserne evner å ta vare på kulturarven sin.