Da har vi omsider greid å komme oss i mål, etter vårt lille marathon rundt i Nord-Vietnam. Vi føler i hvert fall selv, at vi greide å tyne oppholdet der maksimalt for alt det var verd. Et visum med en varighet på en måned, ga oss for kort tid til å utforske alt dette mangfoldige landet hadde å by på. Denne innspurten markerer også slutten på vår søndagstur gjennom Indokina. Vi har nå forlatt fastlandet og satt kursen ytterligere Øst i lendet, utover i Sør-Kinahavet. Tante Linn-Kristin og sjonkel Rolfsen sin nye og nåværende destinasjon er et øyrike bestående av over syv tusen øyer. Nasjonen ligger på tolvte plass på listen over verdens mest befolkede land, med et innbygertall på over nittito millioner mennesker. Vi har nettopp annkommet metropolen Manila, som er hovedstaden på Filippinene. Den siste tiden har vært preget av intensiv reising og alt for lite søvn. I tillegg har vi også vært et par runder innom diverse sykehus underveis. Tante Linn-Kristin sin yderst lille, allergiske reaksjon, skulle vise seg å ikke være så bagatellmessig som vi i utgangspunktet hadde trodd. Sykehusene både i Sapa, Hanoi og Ho Chi Minh har vist seg fra sin beste side. De har vært meget hjelpsomme og særdeles imøtekommende, både med og uten tilstrekkelige engelskkunnskaper. Etter mye om og men har de tilsynelatende klart å kurere noe som vi tror var et nokså alvorlig utslag av krabbeallergi. I følge den opprinnelige planen, så hadde vi egentlig tenkt å fly direkte fra Hanoi til Hong Kong. Når vi søkte etter billetter til denne strekningen på nettet, fant vi ut at de var veldig dyre. Ved en ren tilfeldighet, kom vi over et Filippinsk lavprisselskap, som hadde veldig rimelige biletter både fra Ho CHi Minh til Manila og fra Manila til Hong Kong. Dermed ble det store omkalfatringer i planene. Det latterlig billige flyselskapet Cebu Pacific flyr begge strekningene for den ringe summ av seksti dollar til sammen. Dermed rykket vi tilbake til start. Vi måtte komme oss fra Sapa i Nord, til Saigon som ligger helt Sør i landet, før visumene våre gikk ut på dato. I tillegg så er det billigere å fly om natten. Man sparer også masse penger på at man slipper å betale for overnatting. Med andre ord så ble det et meget gunstig regnestykke for to griske gjerrigturister som oss. På grunn av vårt stramme tidsskjema, var det dermed duket for to kjappe og effektive nattflyvninger på rappen. For øyeblikket sitter vi på en gatecafe i denne enorme og nokså skremmende mangemillionbyen. Med særdeles lite søvn på samvittigheten, venter vi nå utålmodig på å få klarsignal til å sjekke inn på Bayview Park Hotel. Om noen timer skal vi få oss en vellfortjent cowboystrekk før vi flyr videre til øygruppen Palawan i morgen tidlig. Første holdeplass der blir provinshovedstaden Puerto Princesa.