Koh Tao, Koh Tao, Koh Tao, Hua Hin og Bangkok.
Som dere kanskje skjønner ble oppholdet på Koh Tao noe lenger enn planlagt og fire dager ble til 10. En veldig fin, liten øy hvor vi koste oss glugg.
Til å begynne med var vi selvfølgelig veldig fornøyd med rommet vårt med AirCondition, men etter en natt med bitende kulde og bruk av både ulltrøye og fleecegenser (hvertfall for Camilla sin del) var det nesten så vi savnet vårt varme rom på Koh Samui. Men bare nesten da. Under oppholdet på partyøya Koh Tao ble vi kjent med mange nye mennesker, mest svensker (de kryr det av), men også noen nordmenn og to gutter fra New Zealand. Og som de fleste vi møter hadde også disse ymse skader som stammet fra Full Moon Party. Camilla og Cecilie var ikke langt unna å få fjernet noen sting i en fot, men disse måtte dessverre sitte noen dager lenger. Uansett fikk vi praktisert sykepleie med bytte av bandasje :)
Karoline bestemte seg, som nevnt i forrige blogginnlegg, for å ta sertifikat i Open-Water diving og tilbrakte derfor tre dager med undervisning og dykking. Hun bestod med glans! Cecilie frisket opp sine dykkekunnskaper med et Refresher-kurs og ble med på dykkene sammen med Karoline. Imens lå Camilla på stranda og jobbet med brunfargen samt leide seg en kajak og padlet ut til den fine "øygruppen" Koh Nangyuan. Tre øyer som bindes sammen av en strand! Veldig fint! Og godt var det at øya var fin. Det var nemlig forferdelig tungt å padle ut dit. Mulig det har noe å gjøre med det lave aktivitetsnivået den siste tiden. Hmm...
Ellers ble det mange kvelder på stranda med og uten (mest med) alkoholbuckets og flamme-show. Camilla tok seg også turen på "Pub-Crawl" (pub-til-pub runde) med streng beskjed fra Karoline og Cecilie om å ikke drikke for mye. Og hel ble hun funnet i sengen dagen etter :) Hopping gjennom brennende ring, hoppetau og flammelimbo var faste aktiviteter på kveldstid, mens soling, bading og stand-up padling (SUP) ble tatt hånd om på dagtid. Alle i turgruppa har også fått seg en ny tatovering laget med bambuspinne!
Vi forlot øya med brannsår, brent hår, Open Water-sertifikat og en tann med en manglende bit (Camilla da...). Tre svenske (selvfølgelig) venner fikk vi også på øya - Anton, Anton og Tobias. Vi har foreløpig invitert oss selv på midtsommer-feiring i Småland til sommeren og håper på å bli tatt imot med åpne armer :)
Turen videre fra Koh Tao gikk til Hua Hin via båt og buss. Bussturen tok ca. fire timer og viste seg å bli en av det mest behagelige bussturene frem til nå. Vel fremme i byen var gjengen forferdelig trøtte. Som alltid når turister ankommer et nytt sted blir man overfalt av taxisjåfører og mennesker som ønsker å ha deg til å bo på deres gjestehus/hostel/hotell. I søvntåka takket vi derfor ja til å bo på det visstnok så fine gjestehuset "Kings Home" med nyrenoverte bad og splitter nye madrasser. Meeeen... Nei! Det viste seg heller å være det rareste stedet vi har bodd til nå. Her var det utstoppede dyr i alle rom, hundretalls bøker, golfsett, bestefar-ur, bamser og statuer kledd opp med hatter, store runde tepper som dekket veggene og ikke minst altfor mange bilder av høner. Et mer overfylt hus skal man lete lenge etter! Rommet vårt luktet kjeller og hadde ingen vinduer eller annen rømningsvei. Dette bekymret oss litt kjente vi! Kongen sjæl (eieren) var nedlender og bodde i huset sammen med thaikone og datter. Hyggelige folk :)
Hua Hin viste seg være en stor, men kjedelig by proppet av nordiske turister et par aldersklasser over oss. Vi tilbrakte derfor dagene med henging på gjestehuset, kino og spa. Filmen "Divergent" anbefales!
Etter tre netter gikk turen videre til Bankok kl. 07.00 via minibuss. Som alltid går minibussen lynraskt i Asia og det var vanskelig å få seg en lur med den humpete kjøringen! Vi ankom Bangkok 9.30 og praiet den første og beste taxien vi fant. Som vi hadde lest på forhånd, er det viktig å be taxisjåførene om og bruke taksameter ved å si "meter ka". Det gjorde vi og etter litt latter fra sjåføren satte han det på. Hotellet fant vi greit (det ble hotell denne gangen), et best western hotell i bydelen Sukhumwit. På hotellet ble vi møtt med en hyggelig overraskelse, nemlig Øyvind. Dette var veldig hyggelig, spesielt for Cecilie :) Første dagen i Bangkok ble tilbragt i hotellets basseng på taket med en Singha eller fire, helt ok. På kvelden dro vi på et foodcourt og spiste god mat.
Dagen etter fant vi veien til Burmas ambassade via skytrain, vi blir like overrasket hver gang over hvor enkelt og greit det er å bruke kollektivtrafikken i andre land. På visa-kontoret var det en noe hektisk stemning, men vi fikk levert våre søknader bestående av to passbilder og kopi av passene våre, samt personalia. Vi måtte også fylle ut en såkalt ansattelseshistorikk, her blir man rådet til å ikke nevne yrkene fotograf eller journalist...
Lettet over at søknadsprosessen gikk som vi hadde håpet på dro vi på sightseeing i byen. Vi trasket og trasket etter kartet og var innom et par templer før sulten meldte seg voldsomt, spesielt for Camilla. Vi kom i prat med en tuktuk-sjåfør som ga oss et tilbud om en tre-fire timers sightseeing til 150 baht, ca. 25 norske kroner. Dette takket vi ja til, enda vi egentlig viste at dette ofte er lureri. Sjåføren tok oss med lucky-Buddha, big-Buddha og sleeping-Buddha. Nok av Buddhaer med andre ord. Vi spurte hele tiden om han kunne kjøre oss til Grand Palace som er "hovedattraksjonen" og kongeparets private tempel, men vi fikk hele tiden beskjed om at vi måtte vente til etter 16.00. 16.00 viste seg å være for sent, det var stengt. Vi var med andre ord blitt noe lurt, men skal man gode turister bli må man gå på en blemme eller to! Camilla og Cecilie fikk kjøpt seg diamantringer og vi håper virkelig at de er verdt prisen! På kvelden dro vi til China-Town, noe som skuffet. Grunnen var nok at vi kom noe seint og at mye var pakket sammen da vi kom.
Vi har merket en del til demonstrasjoner og valget. Det har vært valg i Thailand to ganger siden vi kom, men man merker mer til dette her i Bangkok. Flere taxi-sjåfører og tuktuk-sjåfører har gitt uttrykk for at turismen har gått nedover som følge av dette, spesielt i Bangkok. Valget og demonstrasjonene gjør også sitt for at det blir mye vanskeligere å komme seg rundt i byen med taxi og tuktuk. Taxiene vil ikke kjøre rundt i områdene hvor det er demonstrasjoner og de vil heller ikke bruke takstameter til våre store irritasjon. Det viste seg å bli vanskelig og tak i taxi til vår utflukt til Grand Palace dagen etter og vi endte derfor opp med å kjøre tuk-tuk for 350 Baht. Og det er dyrt! Vel fremme ved Grand Palace ble vi igjen lurt til å tro at det var stengt og fikk tilbud om en rundtur rundt til andre sights i byen. Dette takket vi pent nei til, men dro heller til et tempel som heter Wat Arun. Litt klatring og utfordring av høydeskrekken til Øyvind ble gjort før vi dro tilbake til Grand Palace og endelig fikk komme inn! Her ventet Emerald-Buddha på oss - den minste Buddhaen av alle vi har sett de siste dagene, men allikevel i det fineste utsmykkede tempelet! Vel fornøyde dro vi for å spise på et matmarked i gata, mye god mat!
I dag har vi hentet passene våre med godkjent visum til Burma :) Øyvind, Camilla og Cecilie tok seg en tur på matbutikken og i morgen venter en god frokost bestående av makrell i tomat (direkte fra Norge), brød, melk og kokt skinke. Vi gleder oss! Flyet går 12.05 og vi er alle spente på hvordan Burma vil bli. Vi er ikke sikre på hvordan wifi-tilgangen er i Burma, men vi håper at det hvertfall er noe.
Camilla, Karoline og Cecilie (og Øyvind) :) :)