Togblogg time for time (siden langtekkelige reiser er så populært for folk å følge med på om dagen).

Togturen vi lenge hadde vært spente på begynte med en liten taxitur fra hotellet da den utholdende heten ville gjort oss gjennomsvette hvis vi skulle gått til stasjonen. Kl 14.00 ble vi hentet på Fortune Hotel. Sekkene var pakket med regntrekket på ettersom water festival er igang! Heldigvis var det ikke noen vannpistoler eller bøtter med vann å skimte og vi kom oss trygt på toget på "Sleeper class". Dette er den mest luksuriøse vognen med separate sovekupeer i motsetning til de andre vognene som er utstyrt med trebenker! Etter 16 timer på trebenker kan man trygt snakke om tresmak i baken! Toget er neppe oppdatert siden 80-tallet eller mye tidligere og har standard deretter. Men vi skal hvertfall ikke klage, vi som tross alt har egen kupé med taklys, bord og en liten vifte som slår gnister for hver runde den går :P
Vi skal klare å kose oss her!

Etter fotografering av toget og en siste luftetur på lenge, dro toget fra Mandalay togstasjon på slaget kl. 15.00. Godt tegn ettersom vi har hørt mange skrekkhistorier om store forsinkelser.

Første time gikk med til å titte ut av vinduet og passe på å lukke vinduene hver gang vi kjørte forbi en stasjon hvor folk stod klare til å kaste store bøtter med vann inn i vognene. Voldsom vugging gjorde oss søvnige og rundt kl 16.00 krøp vi opp i hver vår køye - Cecilie og Camilla i overkøyene og Karoline og Øyvind i underkøyene. Lyn og torden kunne både ses og høres og dysset oss mer eller mindre i søvn alle mann utenom Karoline som sjelden sovner under transportetapper. Allikevel ble søvnen oppstykket av vuggingen i vognen som fikk Camilla og Cecilie til å frykte et fall fra overkøya og ned på gulvet.

Ved 17-tiden våknet vi en etter en etter at Karoline gravde etter myggsprayen i sekken til Camilla, enda hun prøvde å være så diskret som mulig. Da sulten meldte seg for Cecilie og Camilla var det bare å komme seg ut og lete etter restaurantvognen som Øyvind var sikker på at han hadde hørt noe om. Ferden gjennom toget var småskummel ettersom overgangene mellom hver vogn er åpne og dørene står åpne. Det er derfor ikke dumt å holde seg fast! Gjennom de stusselige vognene ble vi sett på som om vi var kjendiser som alle ville hilse på :) Det ble derfor noen high-fives og andre ymse hilsener med både unge og eldre burmesere. Hyggelig det! Det er derimot ganske fælt å måtte se spedbarn, barn, voksne og eldre som ligger på gulvet og på benkene for å få seg litt søvn, mens vi har det veldig ålreit i kupeen vår. Realitetsorientering - check ✅

På veien gjennom vognene fant vi en dame som solgte maiskolber. Da dette var den eneste matkilden vi hadde sporet gjennom mange vogner, kjøpt vi fire dampende, hete kolber. Burmeserne er rutinerte folk og har derfor med seg egne matbokser med ris, grønnsaker og curry. Der har vi noe å lære! Siden Øyvind hadde kjøpt med en flaske Mandalay rom måtte vi også få tak i cola. Kun to colabokser var å oppdrive, så det ble derfor litt øl ved siden av.

Tilbake i kupeén spiste vi maiskolber og drakk øl før vi satte på litt musikk og blandet rom og cola. Klokken var 19.30 og vi var midt i en relativt hyggelig sangsekvens da Øyvind plutselig får en real bøtte med vann skylt inn av vinduet så rom og cola landet på shortsen i stedet for i munnen! Fasan og!

Klokken 19.30 er det fortsatt ingen cola å oppspore, men en av drikkeselgerne har lovet oss at han skal prøve å oppdrive litt cola på neste stasjon. En som utgir seg for å være togføreren er også innom og bommer en sigarett og får oss til å bli bekymret over hvem som egentlig styrer toget! Imens spiller vi musikk og har quiz fra årets påskequiz som Øyvind tok med på turen :) Gla' påsk!!

Kl. 19.50 stopper toget på en stasjon og som lovet kommer det plutselig seks bokser med iskald cola til den nette sum av 7000 Kyat (7 $). Hurra!

Kl 20.59 er vi godt igang med rom og cola og koser oss verre! Da toget stopper på en stasjon med møtende tog på motsatt side av stasjonen hilser vi og vinker til passasjerene. Da toget på andre siden begynner å gå kommer plutselig en ladning med vann fra en militærmann og Karoline, Cecilie og Camilla blir våte! Ipaden til Karoline fikk seg også en skvett!

Kl. 21.50 er vi tomme for rom, men har fortsatt en colaboks igjen. Den kan helt sikkert komme til nytte i morgen tidlig! Toget er foreløpig ikke utsatt for noen forsinkelser og vi håper på at det holder seg sånn til i morgen tidlig :)

Ca. kl. 22.30 bestemmer vi oss for å finne veien til loppekassa for å prøve oss på noen humpete timer med søvn. Etter deilige toalettbesøk der væske av ubestemmelig type flyter på gulvet legger vil oss og setter på vekkerklokken på 04.30. Det hadde virkelig smakt med noen timer søvn nå!

Det er vanskelig å få sammenhengende timer på øyet når det stadig humper så fælt at du letter fra madrassen, men vi hadde vel ikke heller forventet store mengder søvn. Kl. 03.21 stopper toget på en stasjon og Cecilie bråvåkner fra søvnen og laver seg opp av senga da hun ser mange som går av toget. På transport av ulike slag vi har tatt på reisen er det sjelden at det annonseres hvor man befinner seg hen - og som forventet gjøres ikke det på dette toget heller. Karoline og Cecilie prøver derfor så fort de kan å få opp det ufattelige tunge vinduet for å spørre noen om vi er framme i Yangon. Men idet Cecilie spør sier hun: "Are we in Mandalay now??" Nei, Cecilie... Det var jo der vi dro fra! Trøtte folk :P

Etter enda litt slumring på puta nærmet klokken seg 05.00 og det var på tide å stå opp. Langs skinnene begynte folk å hoppe av toget i fart, mens andre hev oppsamlet søppel ut av vinduene. Ca. kl. 05.10 ankom vi endestasjonen, nesten en time før forventet ankomsttidspunkt. Det skulle vi likt å se NSB klare. Så til tross for en humpete og bråkete tur med følelse av at toget skulle hoppe av skinnene, er vi godt fornøyde med å komme helskinnet fram uten en eneste forsinkelse, og så vidt vi vet med alle vognene hengende på :)