På reisefot fra Yangon til Bagan - Pagodenes mekka!

Vi kom oss opp og inn i taxien som tok oss til busstasjonen. Vi hadde regnet med å bruke ca. 1,5 time, men det var lite trafikk og vi var på plass 06.30. På vei til busstasjonen fant vi ut av Myanmars befolkning står opp tidlig! Folk drev med morgengymnastikken 05.30 (!) og på busstasjonen var det fullt liv allerede. Litt småsultne gikk vi på jakt etter noe å spise, og det ble et par samosaer til hver :) Som sagt hadde vi forberedt oss på en sliten buss, men her ble vi overrasket. Der sto flere, tydeligvis nyinnkjøpte, Scania-busser på rekke og rad som ble vasket til den store gullmedaljen. Fine var de også inni og håpet om at vi skulle unngå "breakdown" steg umiddelbart.
Noe vi hadde lest om på forhånd er at på bussturene her må man regne med en del bråk. Bussen spiller nemlig musikk omtrent kontinuerlig fra start til stopp og det er ikke kvalitetsmusikk vi snakker om da (skulle tatt med ørepropper). Remikser av 90-tallsslagere på asiatisk ljomet og gikk altså på skjermene i de åtte timene bussen tok. Volumjustering ble også selvfølgelig gjort hele veien!

En annen ting som er litt rart er at i Myanmar er det høyre-kjøring, men de har biler som er laget for venstre-kjøring (ratt på høyre side). Bussen vår derimot kjørte på høyre side og hadde i tillegg rattet på venstre side. Vi vet ikke hvilken side av veien de bestemmer seg for å kjøre på i fremtiden...

Vel fremme i Bagan var vi rimelig trøtte og slitne, men det var de fulle blærene våre som plaget oss mest. Vårt første møte med Bagan var derfor det ekleste "squatte-toalettet" noensinne! Men men.. Vi har jo som sagt tidligere blitt vant med litt kjipe toalettfasiliteter!

Jakten på bussbilletter til neste destinasjon var andre prioritet og gikk greit, før vi begynte ferden med å finne oss et sted å bo. Etter litt krangling mellom taxisjåførene, der en av de yngste tilbød oss superpris, endte vi opp med å velge den dyreste (for å ivareta bygdefreden). Første hotell vi sjekket hadde utsikt over elven som renner gjennom Bagan, men prismessig ville oppholdet gjort at vi måtte reise hjem tidligere. Derfor endte vi opp med å sjekke inn på Bagan Umbra Hotel på et superior rom og et standard rom. Dobbel pris på superiorrommet virket veldig rart da det eneste rommet hadde (i tillegg til to enkeltsenger), var tv, mens standardrommet hadde stor dobbelseng. Snodig...

Første kveld gikk med på å dusje og spise middag samt drikke to flasker rødt ved bassengkanten før sengen ventet på den slitne gjengen. Mmmm... Rødvin har det ikke blitt mye av på denne turen - tro det eller ei!

De to dagene vi har hatt i Bagan har ellers blitt brukt til litt soling og bading ved bassenget og kjøring med elektriske scootere for å se på Bagans utallige pagoder. Ved de store pagodene, der alle turistene tas til, har vi blitt lurt til å kjøpe altfor mange postkort av barn med store dådyrøyne og gitt bort alt vi har av utenlandsk valuta fra landene vi tidligere har besøkt og norske penger til barn og pengesamlere. Kanskje er nettopp du en av de heldige som mottar et nydelig postkort fra dette herlige landet! :)

Siste dag på scootertur tok oss til New Bagan og restauranten kalt "The Green Elephant". Denne stod som beste anbefaling i Lonely Planets reiseguide, men det eneste restauranten tilbød var et lokale uten en eneste gjest og stive priser på menyen. Maten var så som så!

Etter lunsj kjørte vi videre for å utforske pagodene. Vi fikk en liten guidet tur i en av dem og av "medlidenhet" kjøpte Cecilie enda et bilde (hun har kjøpt tre fra før) av mannen som guidet oss. Bildet var malt med sand fra Bagan og er faktisk et av det fineste i samlingen. Karoline og Camilla endte selvfølgelig også opp med et! Hvor mange kan si at de har et bilde fra Myannar malt med sand fra Bagan?!

Deretter kjørte vi videre og tok en liten tur offroad inn mellom pagodene. Et skrekkelig syn dukket plutselig opp da vi stod midt i en "massegrav". Hodeskaller og beinrester fra mennesker lå strødd og skremte oss mer eller mindre alle mann. Vi jumpa fort på scooterne igjen og kjørte så fort de kunne ta oss hjem til hotellet. Hjelpes!

To fine dager har vi hatt i Bagan og det er deilig å være i et land der det er mer lokalbefolkning enn turister. Selv om det er mange pagoder i dette landet (og spesielt i Bagan), ga det et helt spesielt inntrykk å kunne kjøre gjennom disse templene fra 1100-tallet (+-). Et inntrykk man ikke kan oppleve noen andre steder.

Menneskene her er utrolig vennlige og prøver så godt de kan å varte deg opp til enhver tid. På kveldstid er de til og med innom rommet og bretter inn dynehjørnene så du bare kan smette inn under dyna når natta kommer. Nattbordlampa er selvfølgelig også tent :)

I skrivende stund (7.april kl. 20.00) har neste etappe begynt med en ny busstur (nattbuss) mot Lake Inle (musikken er heldigvis fraværende). Dårlig med WiFi på buss, så når dere leser dette koser vi oss forhåpentligvis ved innsjøen som visstnok skal gi sjelefred i bøtter og spann! Vi blogges :)

Blogghilsen fra snuppene og Øyvind i Myanmar :)