Hei og hå!
Nå begynner det å bli lenge siden forrige blogginnlegg, så nå er dere vel spente på hva frøknene på tur har bedrevet tiden med?!?
På vei til Laos skulle vi, som sagt i forrige blogginnlegg, ta slow-boat på Mekong-elva. Elven er en av verdens største og har sitt utspring i Tibet. Derfra renner den gjennom Kinas Yunnan-provins, Myanmar (Burma), Thailand, Laos, Kambodsja og Vietnam. I store deler av elven kan navigasjon være vanskelig og enkelte steder umulig på grunn av store årstidsvariasjoner av vannføring og flere stryk og fosser (Kilde: Wikipedia). Allikevel satset vi på å komme trygt til Laos og følte oss trygge under hele reisen.
Første dag på reisen ble tilbrakt i minibuss i fem timer. En natt på land på grensen mellom Thailand og Laos måtte gjennomføres før vi skulle krysse grensen og ankomme Laos og båttur på elven. Vi ble innlosjert på et hostel som på folkemunne gikk under navnet "The Prison". Og det så virkelig ut som et fengsel og hadde fasiliteter deretter. Sengene og putene var steinharde, dørene var mer eller mindre et lappeteppe av finérplater, doen manglet spylefunksjon og vann i dusjen var ingen garanti. Kvelden ble derfor tilbrakt på en lokal liten pub med navnet "Hub pub - British bar". Vi var til å begynne med de eneste gjestene, men etter hvert kom det hele fire mennesker til..! I Laos stenger alle utesteder rundt kl. 23.30, så det ble en tidlig kveld og vi returnerte til fengselet for en "god" natts søvn.
Dagen etter bar det opp ved seks-tiden fordi vi skulle dra til grensen rundt 07.30. Allikevel kom vi oss ikke avgårde før over klokken 08.00. Å krysse grensen gikk smertefritt og vi fikk enda et visum i passet (denne gangen som klistremerke)! En liten tur med minibuss tok oss til elven der lange elvebåter ventet på oss. Båtene var utstyrt med gamle bilseteter og hadde gamle gardiner i de åpne vinduene. Riktig så hyggelig! :) Karoline fikk plass ved siden av den snodigste personen vi har sett hittil. En jente med mer bagasje enn de aller fleste og med to store poser med epler. Alle eplene var nummererte og hver gang hun spiste epler tok hun opp tre av gangen (et gult, et grønt og et rødt). Klistremerkene på eplene satt hun inn i en liten notatbok for deretter å gjøre et slags regnskap på kalkulator før hun førte inn dette tallet. Alle epleskrottene, frøene og stilkene samlet hun sammen i en liten plastpose. Kan tro det luktet godt av de råtne skrottene ja! Karoline ble derfor lykkelig da båten dro og jenta med tvangstankene flyttet seg til et ledig sete lenger bak i båten.
Ellers bød båtturen på nydelige omgivelser med høye fjell og frodig regnskog. Store steiner og kraftig strøm i elven gjorde båtturen til en opplevelse for noen og enhver :) Allikevel var det deilig å komme i land etter ca. syv timer på elven.
Før vi rakk å bli hentet på kaien og fraktet til nattens bosted ble vi tilbudt narkotika i form av "weed" to ganger som vi pent takket nei til. I Laos er det tydeligvis veldig lett tilgang til narkotiske stoffer! Kvelden og natten ble tilbrakt på et sted i nærheten av elven hvor vi ytterligere tre ganger ble tilbudt "weed". Til middag spiste vi biff, som var mer enn skuffende, og fikk for n'te gang bevist at det ikke er noen god idé å bestille vestlig mat i Asia. En godt voksen nordmann fant plutselig veien til bordet vårt etter han hadde hørt oss snakke på båtturen. Han ble sittende en stund, men hadde vett nok til å forlate åstedet etter hvert. Etter noen øl og Sangsom + cola sammen med noen briter, fant vi senga ca. kl. 23.00. Akkurat i det vi kom inn på rommet gikk strømmen på og satte den sårt nødvendige vifta ut av spill! Typisk...
Etter en varm, klam og mørk natt bar det videre på neste båt-etappe som tok ca. åtte timer. Etter mye lesing, soving og sløving ankom vi endelig byen Luang Prabang. Etter litt tusling rundt i byen med sekkene på ryggen fant både britene og vi et sted å bo! Vi sjekket inn på Central Backpackers til noe vi syntes hørtes ut som en altfor god deal.. Og når noe er for godt til å være sant, så er det som oftest det! På grunn av fullbookede sovesaler fikk vi et dobbeltrom der vi kunne sove i samme seng alle sammen til den nette sum av 50 kroner per natt. Men på betalingsdagen tre dager senere viste det seg at denne summen var per person per natt og regningen ble derfor vesentlig høyere enn vi hadde ventet. Uansett billig da, men! Da vi prøvde å diskutere oss fram til en bedre pris - siden vi tross alt hadde sovet tre stk. i én seng, ble hostelleieren så sint at han truet med å ringe politiet. Det hadde jammen tatt seg ut å bli arrestert for en latterlig liten sum penger, så det var ikke annet å gjøre enn og legge pengene på bordet!
Bortsett fra den lite hyggelige episoden hadde vi noen hyggelige dager i Luang Prabang med besøk til Kuangsi waterfall to dager på rad. Dette var mildt sagt noe helt annet enn fossen vi ble tatt med til i Chiang Mai! Fantastisk blått vann og frodige omgivelser fascinerte oss alle og det kalde vannet var deilig forfriskende! En liten hike opp i fjellet tok oss til toppen av fossen hvor en fantastisk utsikt ventet. Underveis klatret vi opp små fosser som tok oss til et sted hvor det kunne hoppes fra fjellet og ned i en kulp. Karoline og Cecilie var tøffe og hoppet før alle guttene! Alt i alt en veldig fin opplevelse :) Gled dere til å se bilder herfra!!!
På båtturen møtte vi en gjeng med folk som vi har tilbrakt tid med både på dagtid med bading og på kveldstid med utforsking av nattelivet. Gjengen består nå av de tre guttene; Ben, Mike og Alak fra England; Joanna og Philip fra Canada; Olivia og Jake fra England; ytterligere to jenter fra England og Kyle fra Los Angeles.
Luang Prabang har mange hyggelige steder å tilbringe kveldene på og vi oppholdte oss mest på et utested som heter "Utopia". Kjempehyggelig sted med lykter hengende rundt omkring, sittegrupper på gulvet og generelt veldig god atmosfære.
En greie i Laos - siden utestedene stenger så tidlig - er å dra på bowling. Dette måtte vi selvfølgelig bli med på og ble gjennomført allerede første kveld i byen. Sammen med "gjengen" tok vi derfor en tuktuk i ca. et kvarter ut i ødemarken hvor en bowlinghall plutselig var å finne. Konkurranseinstinktet var på topp hos de aller fleste og jentene fra Norge var slettes ikke så aller verst! Karoline briljerte med de tregeste kastene, men dog flest poeng i første runde, mens Cecilie og Camilla kom seg etter hvert og slo flere av guttene. Mike syntes det var nedtur å bli slått av en jente og måtte ha re-match to dager etterpå, som for øvrig også endte i tap, for Mike!
Etter fire fine dager i Luang Prabang skulle turen gå videre til Vang Vieng med minibuss. Hele "gjengen" tok samme minibuss. Vi har tidligere hatt kjedelige opplevelser med minibuss og har funnet ut at det beste er å sitte foran (da slipper man å føle seg som et maiskorn som skal bli til popcorn), og vi kapret setene foran og så frem til en fin busstur. Det ble det ikke, det ble den verste! Vi mistenker at bussjåføren vår var for ung til å i det hele tatt kjøre da han tok over bussen fra en annen litt utenfor Luang Prabang og overlot bussen til en annen litt før Vang Vieng (han så ikke mye eldre ut enn 15).
Turen varte ca. seks timer og vi var rent slitne da vi ankom Vang Vieng på grunn av mye annspenning. Veien var forsovet fin, men det var bratt ned på begge siden og mye svinger. Skiltene viste at man skulle holde en fart på 30 km/t, men vår sjåfør trykket litt ekstra på gassen før svingen og lå i nærmere 80 km/t. Camilla og Cecilie så seg nødt til å si ifra, da vi trodde vår siste time var kommet, men det varte akkurat i to min (det hjelper heller ikke at han ikke snakket et ord engelsk). Han presterte til og meg å få dekkene til å vine i svingene, i oppoverbakke! En på bussen sa at de kjører likt i hele Laos og at Kambodsja er verre så nå sitter vi og tenker på om vi skal finne oss andre transportmidler...
Jaja, nå gleder vi oss til noen fine dager i Vang Vieng!
Klem fra oss :)