I dag var det opp i 9 tiden, gjoere seg klar for dagen og faa i seg frokost. Vi startet dagen uten planer, men over nok en "amerikansk" frokost ble vi enige om aa dra til shopping distriktet Karol Bagh. Vi gjorde som eventyrere flest, vi spaserte ut doera og pekte ut en retning ved hjelp av vinden og gikk. Det ble vel 1 times vassing i indere foer vi ga opp og ropte paa en trehjulstaxi. Etter litt pruting ble vi enige om den beskjedne sum paa 150 rupees, som, til deres informasjon, er rundt 19,50 kroner. Det er kanskje litt stygt gjort av oss, vi er klar over det, men man kan ikke la vaere aa le litt av prisene her i India...

Etter ca. 20-30 min humpete veier, eksosluft og oeredoevende floeyting var vi endelig i Karol Bagh. Paa veien ble vi forresten oppmerksomme paa at det faktisk fantes finere stroek enn det vi hadde faatt hotell i, ikke mye finere, men finere! Straks etter landing i Karol Bagh lekte vi flasketuten peker paa for aa finne en retning, og gikk saa i lende. Vi fant butikker for hva man maatte oenske seg, og til meget attraktive priser. Jostein kjoepte seg noen flipflops til 699 rupees (1 rupee er 0,13 norske, regn selv:P) i en LEVI'S butikk, hvor tilsvarende vare i Norge fort kommer over 500 lappen... Mathias fant seg ogsaa 2 tskjorter, eller, det vil si Carina fant 2 tskjorter til Mathias, i en PUMA butikk. Tilsammen ble prisen paa disse 2 tskjortene 1400 rupees, og igjen kan man regne med at i Norge ville det blitt 8-900 for disse. Er ikke i alle land en kassedame fra Norge kan foele seg rik! Carina og Astrid fant seg lite klaer da moten for jenter i aar er bhurka og hel indisk kjole, nok en gang.

Saa, etter sjokket over billige varer hadde gitt seg, bega vi oss videre inn i Karol Bagh og saa paa livet og diverse butikker. Paa veien falt Astrid for fristen til aa ta en henna tatovering. Bildet hun fikk se av tatoveringen var vakker med glitter, blaa blomster og vakre detaljer. Tatoveringen hun fikk var like falmende som 500 lappen hun gav for den. Det ble svarte kanter og bajsoransje blomster. Lite glitter, lite blaatt og lite vakkert... Etter det ble det en kjapp matpause hos en baker, saa proevde vi aa finne veien hjem selv. Det viste seg aa vaere veldig vanskelig da kartet hotellet hadde gitt oss fortsatt viste feil vei, saa det ble nok en gang fullstendig enighet om en trehjulstaxi. Aa du soete komfort!

Saa, endelig tilbake kjente vi at aa gaa i gatene i India med alt braaket, alle menneskene, trafikken og de resistente selgerene tar paa... Vi datt om paa sengen, bestilte pizza og kalte det for en dag!