Dagen sett fra Jostein og Astrid's oeyne:

Idag var egentlig en dag litt uten planer, men vi fant en tur i en brosjyre der vi fikk se hele byen og diverse. Vi ringte folka, men det var jo selvsagt for sent med tanke paa at vi sto opp rundt 10 i dag. Saa vi booket den til i maarraa alle fire. Carina og Mathias hadde bestemt seg for aa dra til Disneyland i dag, men mett paa fornoeyelsesparker takket Jostein nei. Astrid har allerede vert i Disneyland i Paris, og vi maatte derfor finne paa noe annet lurt aa gjoere i dag.

I LA kan du jo bruke hele evigheten paa aa jakte paa kjente ting og kjente mennesker. Vi kom paa at LA Inc fra Discovery jo antakelig var rett rundt neste sving, saa vi slengte oss med en taxi etter en kjapp telefon til Norge for aa finne ut adressa.. (Internett er lett tilgjengelig overalt, men PCer er allemannseie og lever mer og mer opp til navnet sitt; Personal Computer.) LA Ink var et lite gult bygg med TATTOO skrevet med stor skrift akkurat som de fleste andre tatoveringssjapper. Det eneste som skilte det fra de andre var menneskene som sto utenfor i koe for aa gaa inn og en liten logo paa vinduet som sa "LA Inc". Det ble en tur opp til Hollywood Bvd der vi foeler oss hjemme. Her er vi snart lommekjent. Vi har skrevet blogger til den store gullmedalje, chattet med venner og funnet ut at Ludvigsen falt om doed i et orienteringsloep. (Triste nyheter.. Aarelang fan. Jostein)

Mens vi trasket litt langs Hollywood Bvd saa vi plutselig inn paa Hollywood Wax Museum. Vi tenkte at det ikke var noe must for oss og at vi betalte max 20-30 dollar. Da vi fant ut at vi baade fikk inn hit og inn paa Guiness-museumet rett over gata for 18 dollar var det en smal sak. Bildene kommer hvis vi finner et sted aa laste de opp!

Vi har ogsaa tatt en liten titt paa Kodak Theater der alle de flinke skuespillerne som fortjener det faar alle de nypussa skinnende Oscar-statuettenje sine. Tro det eller ei, men da vi skulle sjekke "The Grand Ballroom" som vi regnet med maatte vaere der prisutdelingen fant sted, fant vi en liten doer, to vakter og John Mayer. Klart, vaktene hindret oss i aa gaa gjennom doera, som igjen hindret oss i aa se John Mayer, men han var der inne og snakket om Battle Studies og musikken sin. Men vi saa ham paa storskjerm i en glipp i doera og vi kjente jo igjen stemmen hans og det stod paa en plakat i tillegg. Tilfreds med at vi tilfeldigvis nesten bokstavelig hadde snublet over ham (nesten) tuslet vi bort fra der igjen, for det var kun viktige folk med dress og kamera og notatblokker og et laminert ID-kort som fikk gaa inn til ham. Jostein syntes han fortjente en milkshake paa McDonalds og Astrid syntes hun fortjente en White Coffe Mocha fra Starbucks.

Naa sitter vi igjen inne i den indiske internettbula vi satt og skrev blogg i tidligere i dag. Og som seg hoer og boer i India maa man ha roekelse. Masse roekelse. Oi, der satte det seg en kar ved siden av meg med flere tatoveringer i ansiktet enn selv de eldste stammehoevdinger i Afrika. Helt serioest, han har flere tatoveringer paa hodet enn de barskeste gjengkriminelle i et fengsel noen gang toer aa ha paa kroppen.. Jeg stikker. Astrid, kom!