Endelig Tupiza (2950 moh)! En sovnig, liten by ikke langt fra grensen til Argentina. Byen i seg selv er ikke mye a skryte av, men den er omgitt av fantastisk rode fjell, enorme kaktuser og merkelige steinformasjoner. Vi drar pa ridetur i et landskap som klippet ut av en westernfilm, noe som ikke er helt borti natta, det var her Butch Cassidy og Sundance Kid endte sine dager i en skyteepisode. Hvordan de forvillet seg helt ned til Bolivia er jeg fortsatt usikker pa...Bolivia virker som et darlig valg for enhver pa kant med loven, Che Guevarra ble henrettet i Vallegrande, ikke sa langt fra Sucre. Landskapet er til a miste pusten av, enhver stein trygler om a bli tatt bilde av. Hestene vare krangler hele tiden og min vil kun galloppere hvis de andre gjor det.

Joan drar videre herfra og jeg har vaert ´solita´ noen dager na. Heldigvis ikke sa lenge, pa fredag moter jeg Sonja fra Parquen i Uyuni og sammen tar vi turen gjennom saltorkenen, gled dere til bildene derfra folkens! Og fine folk a reise med!

I mellomtiden har jeg hatt noen dager a sla ihjel, sa jeg dro til Tarija, 8 timer og en bekkenlosning lenger ost. Bussen kjorer i maneskinn gjennom et manelandskap. Ett ord eller to om reising i Bolivia: Bussnettverket er godt utbygd. Det er utallige selskaper som opererer pa samme strekning, sa pa stasjonene ma man sjekke alle. Av en hittils ukjent logikk drar alle busser til samme sted pa noyaktig samme tidspunkt. Nattbusser drar kl 20 og ankommer i 4-5 tiden pa morgenen. POR QUE? Ellers er bussene i seg selv en liten forundringspakke: det KAN vaere at de nedleggbare setene virker, det KAN vaere at sjaforen gidder a stoppe for tissepauser (uhorvelig kjekt pa enhver reise over 7 timer) og det KAN vaere du ankommer ikke mer enn en time forsinket.

Veiene er et annet tema. Dagens sporsmal: Hvor mange asfalterte veier finnes det i Bolivia? A:1, B:2, C:3. Jeg har blitt fortalt at det finnes to, men kan ikke garantere for flere. Sa langt er min erfaring en blanding av anleggs- og grusveier, jeg er egentlig ganske imponert over at disse store busser bussene klarer a krabbe seg opp og ned fjellene pa veier der man til tider balanserer pa stupet. Ikke bra for en med hoydeskrekk. I pausene krabber sjaforen rundt under bussen og, sa vidt jeg kunne se, strammer skruer. Ord for dagen: Desvio=omkjoring.

Men tilbake tll Tarija. Dette er vindistriktet i Bolivia og de har gode viner her. Jeg tilbringer tre dager i byen, derav to som viser seg a vaere helligdager og alt er stengt. Det pussige er at jeg fortsatt blir overrasket over at ting ikke gar som planlagt. Det er forferdelig varmt, 38 grader. Jeg bor i en recidencial, det virker som om alle de andre beboerne er permanente der. Rommene er spredd rundt en liten bakgard, det er fredlig, folk sitter pa dorterskelen sin og hilser pa deg. Jeg har ambisjoner om en tur rundt til vingardene, men det er for varmt. Istedet betaler jeg for a bruke bassenget til et hotell og tilbringer den siste dagen pa en solseng. Akkurat det jeg trengte. Jeg er for lat til smore meg og blir brent. Tarija er godt pavirket av Argentina i matveien og jeg nyter en enorm, saftig, grillet biff. Hvis jeg spiser mer kylling na, kommer jeg til a gro vinger...

Det er sa stille i alle byene. Jeg er utenfor sesongen. I Tarija, en by med ca 120 000 innbyggere, sa jeg ikke en eneste gringo. Pa bussene er man ofte den eneste. Pa denne maten far man ihvertfall praktisert spansken sin, det er ingen som snakker engelsk her. Spansken min blir bedre og bedre, jeg kan ikke snakke sa mye men forstar en god del. Innimellom overrasker jeg meg selv ved a fore en helt grei samtale.

Jeg er tilbake i Tupiza, nattbussen fra Tarija ankom kl 5 og bussen videre til Uyuni drar 1030. Heldigvis var det en bestemor med kokeapparat som var tidlig oppe og serverte kaffe og torre empanadaer, sa en form for frokost har jeg hatt.

Jeg trenger desperat a vaske klaer na. Planen var a vaske dem i Tarija, men som nevnt var alt stengt der. Jeg matte kjope nytt handkle, det gamle er hinsides bruk og trenger vel a bortimot en eksorsisme. Jeg har aldri slitt ut sokker i et slikt tempo for. Pa den positive siden blir sekken min lettere etterhvert som jeg kaster klaer som ikke blir brukt / er for skitne til a reddes / skulle kastes likevel etter parquen.

Jeg har darlig samvittighet for at jeg ikke far svart alle dere som skriver meldinger /emailer personlig. Jeg antar det ma foles som en enveis kommunikasjon, men med begrenset med tid velger jeg a prioritere bloggen og svare dere pa den maten!

Da jeg kom hit, lurte jeg pa om 3,5 maneder var a gape over for mye, men na virker det altfor kort. Hvordan skal jeg fa tid til alt? Jeg storkoser meg pa loffen igjen, hvorfor har jeg ikke gjort dette for lenge siden? Det er herlig a reise rundt til stadig nye opplevelser, mennesker og steder. Jeg er i feriemodus og ma tenke lenge for a finne ut hvilken dag det er. Heck, ma iblant tenke meg om for a huske hvilken maned det er...Og Bolivia er latterlig billig, sa hittil er jeg foran budsjettet.