Naar en reiser paa tur og moeter saa mange forskjellige folk, forandrer planene seg fortere enn man skifter sokker. Det er faktisk sant, naar man hadde med seg fem par og naa bare har en brun og en lilla igjen. I utgangspunktet (dvs. foer vi dro hjemmefra) hadde vi en ganske grei plan for hvor vi ville og hva vi skulle, men etter at vi landet i Singapore har den endret seg litt og litt for hver dag. Og naa har vi jammen anskaffet oss en aldri saa gedigen van! :D

Alle de uendelig mange bilannonsene gjorde det hele saa altfor fristende, og frykten for venstrekjoering og aa rygge store biler viste seg aa vaere mindre enn friheten det ville gi aa kunne kjoere sin egen bil og gjoere sine egne ting. Etter dager med leting saa vi plutselig et bilde som fanget vaar oppmerksomhet, en supersoet og hvit van! Saa kjoepte vi den. Neida, pappaer! Vi hadde med oss Brad, og vi saa ikke noe bilde paa forhaand, det var bare en annonse i acisen med masse motorinfo som Brad la ut om i timesvis. Det var tydeligvis veldig bra. Det viste seg at bilen var en enorm 89-modell Ford, med ny motor, radiator, hjullagere ++. Fornuftige som vi er har vi tilogmed hatt den paa verksted for aa faa den sett paa av proffer, og de sa vi hadde gjort et kupp! Saa det saa. I morgen skal vi male den i en farge som garantert gjoer deg smaapsykotisk etter en ukes tid, gleder oss masse.

Det eneste som er en smule trist ved aa vaere backpacker med bil, er at man liksom maa utnytte mulighetene og flytte paa seg. Etter en hel maaned paa det samme hostellet begynner vi aa bli ganske godt kjent med folk. Det er jo tross alt disse folka vi deler bad og kjoekken med, og drikker vin med i hagen hver eneste kveld. Anita gaar naa bare under navnet Lumpy etter et lite uhell her forleden kveld. Hun fant nemlig ut, etter en ivrig diskusjon med Brad omkring temaet haar (han er skalla), at det aa kaste overlegent paa hodet ville understreke poenget hennes paa en utmerket maate. Uheldigvis glemte hun at vinkoppen hennes stod rett foran henne paa bordet, saa det det hele endte med et kjempebang, en headbutet kopp, og en kul som varte i flere dager etterpaa (det hjalp heller ikke at hun gikk paa en stolpe dagen etter). Victoria er heller ikke mye bedre og gaar naa under kallenavnet The She Devil, i dagligtale bare the devil. Dette er henne helt uforstaaelig, men det forklares med at hun ser direkte slem ut og gir the bad eyes til enhver uskyldig forbipasserende og alle som kommer med en litt uheldig kommentar.

Rent bortsett fra at alle ler av oss, og mobber oss med at vi skal ha rosa van (noe vi ikke skal!!!) har vi det helt ok. Vi lever..., NEIDA, vi har det knallers og det aa ha vaert saa lenge hjemmefra begynner aa synes paa oss. Idag kom det inn to dansker, og da forstod vi jaggu alt de sa! Det er vi ganske fornoeyde med. Det kan hende vi kunne det tidligere ogsaa, men de forrige danskene som var her ville bare snakke engelsk med oss. Saa da ville ikke vi snakke med dem. Alle skandinavene er automatisk gode venner her, til og med han ene finnen i gata faar vaere med i gjengen, for han har maattet laere svensk paa skolen!

Hold oss oppdaterte paa message boardet, utrolig artig aa hoere der hjemmefra! Tok forresten piercing igaar. Victoria i nesa, Anita i tunga. Forhaapentligvis er neste blogg fra alt annet enn Perth!