Beklager alle dere der hjemme for at vi har vaert litt treige paa aa oppdatere bloggen vaar, men de siste dagene har sust forbi. Vi har vaert borte i over en maaned naa, og det er fortsatt like spennende og uvirkelig at vi faktisk er her, down under. Det betyr ikke at vi ikke har vaare bekymringer, som hva man gjoer naar han fra kvelden foer kommer bort til deg mens du staar med kveldens catch.

Eller hvordan man skal loese det naar engelskmannen plutselig bestemmer seg for aa komme tilbake fra Sydney for aa oppdage sveitseren, som nettopp har moett han franske, som ble lettere forvirret da kanadieren kom bort for aa danse. Men dette var heldigvis foer den andre briten kom bort for aa si god natt. Da er det kanskje bedre at chileneren drar bort, for tyskere er jo ogsaa ganske soete, helt til de vil ha barn med deg, og du er noedt til aa finne deg en litt mer laidback svenske. Eller, laidback helt til han moeter briten, da er det full isfront, dog ikke saa lenge, for briten drar jo vekk, men chileneren kommer tilbake! Og det er ikke saa greit naar han oppdager at du har avsluttet spanskurset, for aa gaa over til fransk i stedet. aa hvordan uttaler man saa paa brukbar fransk at briten som braatt dukket opp igjen (idag) er en pussig fyr du aldri har moett foer?

Men tro ikke stygt om oss, for alt i alt er det hele ganske saa uskyldig!

Det var et lite resyme av situasjonen, for aa gaa litt dypere i hva vi faktisk har gjort, begynte vi forrige uke med aa dra til Scarborough Beach for aa surfe! Men saa var ikke boelgene saa fine, saa da gikk vi heller bort paa den lokale puben for aa vedde paa hest under the Melbourne Cup. Aa dra paa en saann gamblingpub var dog ikke barebare, men heldigvis var vaar fantastiske altmuligmann Brad (pluss mesterkokken Simon) med oss, for aa redde oss fra alle de gale, alkoholiserte mennene der. Vi var de eneste av arten hunnkjoenn i lokalet, og alle hadde private fester de gjerne ville ha oss med paa. Vi maa ha sett lettere skeptiske ut, saa da var det betryggende at han ene av dem kom bort til oss, la haanden paa skulderen til Anita, saa henne dypt i oeynene og sa: "relax, I have a girlfriend so I won't try and have crazy norwegian sex with you." Vi rakk ikke engang svare at det forandret situasjonen totalt, for da laa Simon paa gulvet og graat av latter. Saa det ble ingen fest paa oss.

Bare for at dere skal faa et fullstendig inntrykk av Brad, en meget fantastisk kar. 29 aar gammel soerafrikaner fra Queensland, som tidligere veide 138 kilo, veier naa 86, har datet modeller, levde et halvt aar paa trygd for aa surfe hver dag, bilekspert paa si, hobbypsykolog, kjenner alle 62 nytelsespunkter, respektfull mot damer, leker bouncer paa fritiden, manager paa en aldri saa liten pub utenfor byen, har hatt norsk kjaereste - forstaar derfor norsk, bare ikke naar vi snakker det- drikker sprit fra badekar, er utrolig "goodlooking" og veldig omgjengelig med stor omgangskrets- hovedsakelig bestaaende av pene damer som uheldigvis alltid vil vaere mer en "good friends". Dette hoerer vi paa fra mannen selv opptil to timer HVER DAG! Og naar han ikke snakker, synger eller gauler han til Jason Mraz. Love it, just love it.

Dagen etter vaar pubrunde tok vi det litt penere og bestemte oss for aa dra frem bakeferdighetene. Skillingsboller sto paa menyen. Det var det norskeste og enkleste vi kunne komme paa, og de andre folka paa hostellet maste paa oss hele ettermiddagen, det viste seg at dette tok lang tid, saerlig fordi vi moette noen franske gutter ved oppslagsveggen som vi gikk ut og tok noen oelmugger med. Men det var ganske lurt for da ble det jammen en tre ganger saa stor deig som det vi egentlig hadde regnet med. Bollene ble en kjempesuksess og vi fikk skryt i flere dager etterpaa og vi faar fortsatt hoere hvor flinke moedre vi har som laerer oss saant. *kremt, kremt*

Men vi er ikke de eneste kokkene paa hostellet, for det viste seg at Simon har jobbet flere aar paa kjoekkenet i flere av de finere resturantene i London. Og da han skulle reise bort en uke for aa lage mat til gruvearbeidere i outbacken fant vi like saa godt ut at vi skulle lage ordentlig avslutningsmiddag for han. Det endte med at han lagde maten, helt sjukt god biff, mens vi gikk til innkjoep av tequila. Innen midnatt var to flasker borte (og tro ikke vi delte med noen), Stefan hadde lagt Anita etter at hun ikke lenger kunne le uten aa grynte, mens Victoria ikke syntes hun var beruset i det hele tatt foer hun vaaknet opp neste morgen relativt forvirret paa gulvet i et helt annet rom med dyna hengt opp paa veggen. Alt i alt var det ganske goey og vi tror Simon ble sendt av gaarde til det hardbarka gruvemiljoet paa de beste premisser.

Men tro ikke vi bare driver med fyll og fanteri, vi har nemlig sett paa kenguruene ogsaa! De franske tok oss med paa kirkegaarden og vi saa sikkert 30 kenguruer som var nesten tamme. Solbrente har vi ogsaa klart aa bli, tro ikke det holder med 30+ hvis du er roedhaaret. Anita glemte det bare hun, enkelt og greit, men Victoria proevde faktisk. Det er saa mye vi har lyst aa dele med dere, saa vi skal proeve aa vaere flinke til aa skrive litt jevnligere. Men dette var alt for naa, vi maa rekke bottle shopen og beina skriker etter aloe vera.

Tvillingene fra Norge skal ut og rocke Northbridge! ...men paa en fornuftig maate, saa klart...