17 dager er gaatt og vi har innsett at det er paa tide med en liten oppdatering! Egentlig saa burde vi jo selvsagt ha skrevet for lenge siden, men vi har hatt det saa travelt med aa gjoere ting vi ikke helt kan sette fingeren paa. MEN opptatte har vi ihvertfall vaert! Sist gang vi skrev var vi i Adelaide, hvor vi tilbrakte seks interessante dager. Vi bodde nemlig to kvartaler unna partygata og flere av klubbene stenge ikke foer ni om morgenen, saa egentlig hadde vi jo ikke trengt aa ta inn paa noe hostel. Saerlig ikke fordi vi maatte bytte rom HVER eneste dag, og man maa flytte ut av rommet foer klokken ti om morgen og kan ikke faa det nye foer tidligst ett. Det var to treotte, men fornoyde, jenter som tilbrakte tre lange timer paa kjoekkenet hver dag mens de ventet paa aa faa sove.

Vi moette mange rare folk, blant annet en selvlaert ekspresjonistisk danser (forestill slowmotion og tenkepositurer til trancemusikk), men det som tok kaka var at vi en kveld loep rett inn i de franske guttene fra Perth. De vi moette i gangen og tok en oel med, og vi moette dem et par ganger etter det ogsaa. De var veldig glade for aa se oss igjen, og vi syntes det var goy aa vare sammen med dem ogsaa. (De er ganske spesielle). Saa vi lot dem endre planene vaare ganske drastisk og droppet jul i Sydney til fordel for jobbjakt ute paa landet, mellom Adelaide og Melbourne. Det viste seg at jobbsesongen var avsluttet foer jul, saa da dro vi likesaa godt rett til Melbourne.

Melbourne er en veldig stor by, og vi slet litt med aa bli kjent i begynnelsen. Men naa har vi vaert her i ti dager, og stortrives. Selv om det er rart aa maatte ligge i venstre fil naar man skal svinge til hoyre og rundkjoeringene er aattetallsformet eller helt gigantiske. Men det kan ogsaa ha noe med at vi ikke har kjoert saa mye siden heh, bilen paa nytt har slaatt seg vrang. Vi har nemlig verken revers eller 5. gir, og 1. gir er ikke alltid like morsomt det heller. Saa er vi skikkelig uheldige maa vi bytte girkasse og det er dyrt! :(

Heldigvis har vi vaert saa flinke aa spare masse penger paa gratis boplass. Vi fikk den kremparkeringen etter at vi ble venner med noen politimenn, og bodde utenfor en politistasjon med gangavstand til et offentlig toalett og gratis suppekjoekken. Vi skriver bodde, fordi vi naa har flyttet. Visse politimenn ble litt ivrige i tjenesten, noe som ble litt slitsomt. Naa bor vi nemlig sammen med de franske guttene igjen, i en park ikke saa langt unna. Det er veldig fint der, bortsett fra at vi maa passe oss for possumer om natten. (De biter, spoer Victoria)

Livet vaart i Melbourne er veldig behagelig, vi staar opp naar bilen blir for varm, tusler bort paa en cafe, kjoper er ferskpresset juice og lader telefonene, mens vi prover aa skrive dagbok. Anita fant nemlig ut at det kanskje hadde vaert litt kjekt, selv om vi er omtrent like flinke paa aa ajourfoere dagbok som vi er til aa skrive blogg! Anita er paa 21. desember, mens Victoria staar fast paa den 18.

Det viktigste som har skjedd maa vel vaere at det har vaert/er jul. Vaar julaften var uforglemmelig og kan ikke sammenlignes med noen tidligere. Dagen startet med at sokkenissen og taafisnissen hadde vaert paa besoek. Deretter gikk vi paa vaskeriet for aa ga med helt rene klaer for en gangs skyld. Selvfoelgelig hadde vi masse gaver, og vi hadde full gaveoppakning paa meksikansk restaurant akkompaniert av stirrende forbipasserende som nok trodde vi hadde tatt feil av datoen. Men siden 25. er Anitas bursdag fant vi ut at vi skulle ta gavene paa den norske maaten. Etter et heftig maaltid gikk vi ut paa bar og moette de franske foer vi senere fortsatte til kasinoet. For aa gjore en lang historie kort, fikk Anita seg mange nye venner mens Victoria endte opp i en heftig, fire timer lang, sjalusidramakrangel med den ene fransken som trodde at de hadde noe serioest paa gang. Dette visste ikke Victoria foer hun ble dratt av dansegulvet, men naa etter MYE om og men, er de venner igjen.

Etersom vi la oss i fem-seks-tiden natt til foerste juledag, var vi litt slitne paa Anitas foerste dag i det siste aaret som tenaaring. Og det ble ikke bedre av at Victoria maatte stikke av en liten, fire timers stund, for aa skvaere opp med den litt VEL foelsomme fransken. Ikke at Anita ikke koste seg, hun hadde baade dagbok og internettkafe aa styre med, og bursdager er oppskrytt uansett. Da Victoria til slutt kom tilbake, dro vi ut igjen til kasinoet, the Crown. Men nattelivet paa 1. juledag er ikke som andre dager, de fleste er jo hjemme med familien. Saa vi endte opp med aa febrilsk maatte dra hverandre ut av inderarmer. De var veldig hyggelige altsaa, som han ene som fortalte Victoria at :" Yes, I'm following you, but at least i'm not touching you". Det hele endte med at Anita nesten ble spist av en gal asiater ved navn Jxzn, og da fant vi ut at vi skulle dra hjem.

Vi har feiret Anitas bursdag de to siste kveldene naa ogsaa da, saa det ble ikke en saa stusselig begivenhet. Eller har vi det bare bra, fryser om natten, koker om dagen, gaar barbeint rundt i kjoler og synger mye paa norske sanger som Rune Rudberg og Jan Teigen. (aa vaere lenge hjemmefra gjoer rare ting med deg)