Til EtterTanke. 6 uker etter... Den nakene sannhet fra Vietnam!

Saigon (H.C.M.C), stor by, trafikk kaos, stressende mopeder overalt,- i gatene og paa fortau. Full lastede biler og mopeder. kyllignger... Jeg som elsker kylling (aa spise)... Gjorde ikke det mer i Vietnam etter at jeg graatkvalt klarte aa ta med ut av en gate med kylling ToRTUR! (Vil tro det var noe ala saann Pol Pot drev med sine fanger)

Helt bestatt i kartet i et forsok paa aa finne veien til en meget ettertraktet , billig, lokal resturant. Slaar jeg oynene opp for aa se hvor vi er.. Der ligger det honer tilsalgs paa gata rett forran nesa paa meg, 10 i en bunt, knytt fast i beina. Og de er levende!! Setter blikket i meg, og hodet paa skakke, Au.. Det skjaerer i hjertet, prover aa ungaa de. (saann som jeg maa gjore med de lokale smaa barna, ikke faa oyenkontakt, ikke faa oyen kontakt..) Jeg snur meg over til andre siden Hell no.. Der ligger det bunt, paa bunt, paa bunt me levende honer, at det var 150 er nok ikke aa overdrive. En mann holder en bunt med 3 honer i handa oppned, de prover aa skrike, men ut kommer det bare sikkel.. Den forfedelige mannen napper av de fjaerene, flaar de levende..

Taarene triller, paa meg, paa honene, Andres?! Han sier:Her ta meg i handa, se ned, ikke til sidene.. Vi klarte aa ta oss ut av den 50 meter lange tortur gata, og vi fant resturanten. Det ble vegetarisk denne dagen. Og dagene etter..

Til alle Honer som jeg moter paa min vei naa, gaar der og tussler rundt fritt i naturen, sier jeg til: Det er naa du lever, Nyt det! Smiler, og prover aa ungaa aa tenke paa hvordan fortsettelsen vil bli...