7 nights in Bankok.. (=

ADVARSEL: Har du litt daarlig tid, saa ta aa les denne bloggen en annen dag, for jeg frykter den kan bli en smuuule lang. Har nemlig tilbrakt enuke, en hel uke i Bankok by. Byen som har like mange templer som hus, som man da helst skal jobbe seg igjenom, samt alle andre utfordringer og underholdning som Bankok har aa tilby.

Vi forlot Ko Lanta 2 May, og igjen turde vi aa vaage oss ut paa en "full pakke" tur. Altsaa,(det de reklamerte med..) minivaan fra Koh Lanta til Krabi, og buss fra Krabi til Bankok. En 16 timers tur. Jada, jada.. Kunne gaatt bedre, og kunne helt klart gaatt vaerre. Minivaanen dukket opp presis(!!), og kjoerte oss til Krabi, der vi maatte bytte over til en annen minivaan. Minivaan hoeres kanskje ut som kjempeluksus og VIP , men tro meg, det er det IKKE. Det er en 10 seters, somregel en gammel Toyata Hiace, som ALLTID skal proppes stappafull, og er det ikke plass til alle 10 sekkene inne, oppaa folk, saa aaker de opp paa taket. Saa, en liten hemmelighet fra Travel agencyen igjen.. Ikke no direktebuss her nei. Minivan foerst da fra Krabi til Surratani, tre timer nord for Krabi, hvor vi fra tidligere ikke har veldig gode reiseerfaringer. OG, en liten tur tilbake til stopp plass 1, da vi klarte aa legge fra oss gitaren.. ( der satt det allerede en thai og haapet veeeldig aa at vi hadde glemt det, og hadde sikkert laert seg 20 sanger allerede...(les: " ohh..there u are...")

Naar vi ankommer Surratani, saa er faktisk ikke sjaafoeren vaar klar over at vi faktisk skal videre paa en buss til Bankok. (syns det var litt merkelig at han FAKTISK holdt fartsgrenser HELE veien nemlig..GOOOD TID..) Og han visste da ikke hvor bussen gikk fra, og var vel egentlig ganske sikker paa at den hadde reist for leenge siden.. Men det sa han ikke til oss, han sa INGENTING til oss.. Vi spurte og bar oss, om hvor og naar og hva?? Men ikke et ord.

Men, utrolig nok klarte han aa finne "bussholdeplassen" laangt ute i intet. Og ettersom det faktisk satt en del andre backpackere paa den gudsforlatte lokale resturanten, viste det seg at bussen ikke befant seg halvveis til Bankok allerede, og at sjaafoeren hadde gjort jobben sin, saa vi takket han...Nei, der var han allerede borte gitt! Tror neppe vi laa meget hoeyt i kurs i hans oeyer. Toem og roem..

Bussturengikk forbasket bra. Isendekald, selvfoelgelig, menvi okkuperte bakerste 4 setene, og der fikk vi sitte , alene, hele turen. Bussen som bare var halvfull(??), hadde tepper til hver t sete, saa da var det bare aa hamstre fra de tomme setene, slenge seg ned og sove.

Og klokken 6 vaaknet vi opp i Ko San Road, Bankok. Herlig.. (= Ko San Road er for dem som ikke vet, Backpackernes moeteplass i Asia, en liten gate, paa stoerelse med Karl Johan, proppet full av mennesker fra hele verden, som for det meste er mennesker som bruker Bankok som sitt Metropol for videre Transport til andre land, eller som nettopp har startet sin reise. Og dette feires over boetter og billig pils paa en av gatas maaange uteplasser, med live-musikk og happyhours. (= Jeg hadde nok skrytt litt for meget av Koh San Road til Kristoffer, for han saa vel ikke helt for seg alle tuk-tuk sjaafoerene som konstant maser etter hvor du skal, og som kan kjoere deg heeelt gratis hvis du vil..(kommer tilbake til temaet om et oeyeblikk), samt alle matvognene som triller rundt bena dine med grillmat, mais, fersk appelinjuice, smulte godterier og den beroemtePad Thai(stekte nudler, med noetter og groennsaker, nams..)og de roper selvfoelgelig etter deg, i kor. Men paa en eller annen snooodig maate saa finner jeg ikke Koh San noe annet et sjarmerende... Desverre har en liten Phuket Thai tatt seg turen hit med noen av sine pingpong damer. Men ellers, bare herlighet, i mine oyer. Phuket-light i Kristoffer sine oeyer..(= Men, skal vaere enig i at det holder med et par dager av gangen..

Saa hva har vi gjort her en UKE?! (saa begynner bloggen..hehe..)

Foerste dagen tok vi det knusende med ro og noet Air-con paa rommet, for her er det India varmt, om ikke vaerre! 40 grader fra solen staar opp til den gaar ned. Nei, ikke "aahh, saa deilig..". Det er forferdelig aa alltid se ut som man har kommet rett ut av dusjen. (= Foerste kvelden ble fyllt av livemusikk paa ROOF bar, og masser av oel... Noe som ikke akkuratt var gunstig i forhold til at vi skulle opp TIDLIG dagen etter..Maktkampen for aa faa Kristoffer opp og ut av sengen, var SLETT ingen lek, men vi maatte komme oss til Burmas ambasade, for aa faa skaffet oss visum. (ettersom det tar 2-3 dager foaer det eventuelt blir godkjent.) Saa, noe som skulle bli en tidlig avvreise tok en liten vending, og vi var ved ambasaden klokken 12. Og etter unoedvendig mye papirarbeid, fikk vi beskjed om aa komme igjen 3 dager senere, og KANSKJE da ha faatt innvilget visum. "is it possible to get it today?" Det hadde aldri blitt spurt om foer.. Han bare lo han.
Saa, da var det bare aa vente da da. I spenning, for vi var virkelig ikke sikre paa om vi kom til aa faa visum i det heletatt, baade ettersom Kristoffer maatte skrive yrke, han proevde seg foerst med NONE, men det var nok ikke bra nok nei..Saa da ble det army da(han kunne liksom ikke skrive student, eller no?).. Og igjen, for de som ikke vet, saa er HELE burma styrt av en militaer junta med en maktsyk/sinnsyk general i toppen, og slik har det vaert siden 1962. (kommer litt mere tilbake til Burma etterpaa jeg.)
Men, skulle vi komme oss dit for en nogenlunde grei sum, maatte vi bestille flybilletter noen dager foer avreise. Saa vi tok med oss pc'n for aa finne et sted med gratis wifi...
Plutselig kom ambulansen ulende gjennom Ko San, og sjansen for at det var noen turister involvert var rimelig stor, saa vi trasket mot fokemengden som sto boeyd over et annet skadet individ.. Det tok ikke mange straksene foer vi saa at vedkommende var doed. En russer som tydeligvis hadde staatt der en stund forklarte hva som hadde skjedd, med sin ekstremt daarlige aksent, og frykt i stemmen, at en mann hadde skutt rundt seg og det var flere skadde, inkludert en svensk jente. (oi.....) Saa, selvfoelgelig var det bare aa komme seg tilbake paa hotellet, hvor vi noe senere ble moett av en hysterisk, og full thai-kvinne, som hadde sett hele hendelsen, og kunne gi oss en litt bedre og ikke fullt saa dramatisk verson enn den som surret rundt i hodet mitt. (at en manisk-scitzofren pasient, som hadde roemt fra sykehuset sitt, og som naa var ut etter skandinavere..., neida..) Men uansett, fakta var;
En mann hadde kommet og tatt tak i en kvinne og en ung gutt, som tidligere skulle ha vaert hans kone, og hans soenn, og skulle da ha vaert rimelig aggresiv over at hun ikke ville ta han tilbake. Hun forsoekte aa kjempe imot volden og hennes bror hadde kommet springende til for aa skille dem. Faren hadde da skutt sin kone, og hennes bror, og sin egen soenn, og en svensk jente, som virket mer som et uhell. Svensken klarte seg, men de tre andre doede. Denne thaidamen som vi snakket med hadde forsoekt HLR paa gutten, som hun ogsaa kjente fra foer. Parets andre soenn(paa 16 aar) var inne paa 7/11 like ved, og visste ingenting om hendelsen foer den var over.
Forferdeig tragisk..Men, greit aa vite aarsak av handling, slik at vi kunne bevege oss ut igjen. Billetter til Burma ble bestilt(toeffinger..?) saa da var det bare aa vente og haape at det ikke var penger rett ut av vinduet.
Dagen etter bestemte vi oss for aa se litt templer her og der, saa vi hoppet inn i en av tuk-tukene som skulle ha 5 bath av hver(1 krone)for aa kjoere oss rundt, hele dagen, hvor er haken?? JO, paa en betingelse, at vi stikker hodet vaart inn i 2-3 taylor shops(skreddere) der han faar full tank av butikkene for aa kjoere oss innom.
Jepps, saa etter flott skuespill i 3 butikker, kjoerte han oss rundt til de ulike templene som er verdt aa se.. Men altsaa, de er saa og si helt like, har man sett et saa, har man sett alle, saa og si. Det tempelet vi virkelig ville til, var stengt grunnet folkemasser som bygde opp stemning til kveldens store feiring, Kongens 60 aars dag under kronen. Saa jeg vet ikke jeg, om det var derfor den koedden slapp oss av paa siste tempelet, paa andre siden av den enorme byen, og kjoerte sin vei!! Takkkk... Loeste seg forsaavidt greit det, med Bankoks 77800000 tuk-tuker. Vi burde vel ha sett tegningen.. Han hadde faatt seg tre bensin tanker, gratis, og det eneste som gjensto var aa kjoere oss tilbake....eller, stikke og ta et par pils.
Saa trygt tilbake i Ko San, etter 2 timer i tuk-tuk grunnet sinnsyyk traffikk, fant vi vel ut at det som var i ferd med aa skje uti gatene maatte vaere verdt aa se, ettersom alle thaiene i hele thailand var samlet. Og det var en vannvittig folkemengde som vi proevde og snike oss ubemerket rundt i. Alle hadde jo flagg, saa det maatte jaggu vi ogsaa ha. OG, ettersom at Thaiflagget er meget likt den Norske vimpelen, saa feiret vi like greit 17 mai vi da,, inni oss.Med en ganske saa uskyldig liten HIPP-HIPP!! (= Er nok det naermeste vi kommer 17 mai i aar gitt, men den var flott. Og folk var utrolig trivelige, trolig grunnet at vi faktisk bar deres flagg, og hedret deres konge.. lite viste de om at vi latet som at det var vaar nasjonaldag og vaart flagg. (=
6 mai hadde vi bestemt oss for aa dra til Tiger tempelet, som er ganske saa verdens kjent. Og i dette tempelet lever det flere munker(suprise!!), som i flere aar har tatt til seg skadde, eller etterlatte tigerunger.Disse tigerene har levd med munkene hele sitt liv, og har blitt forsoekt satt tilbake i naturen uten hell, ettersom har levd et menneskeliv hele oppveksten. Saa, der har de blitt, og har formert seg, og er naa en gjeng paa 43 tamme tigere, og et stort natur-reservoar er under oppbygging.
Ord blir saa fattige naar jeg forsoeker aa forklare foelelsen det var aa sitte aa stryke paa tamme tigere, og i neste oeyeblikk se dem hoppe rundt og leke seg. Bade og hente ball og frispy. (= Og staa cm unna en hoppene 600 kilos tiger som kommer i full guffe mot deg, var en rimelig spesiell foelelse. Men det var ikke foten min som sto paa menyen, det var frispyen.. (=
Saa, etter og ha hatt 20 energiske lekende tigere springende rundt bena vaare fikk vi knust skeptisen vi hadde om at de muligens var ned-dopet for at folk kunne ta bilde med dem... Det var de altsaa ikke!! Heldigvis.. Ellers var parken full av andre dyrearter som tasset rundt, sammen, hoeres kanskje ikke saa spesielt ut aa se noen kuer og kameler, MEN, naar kuene, kamelene, raadyrene, hjortene, bysonene, oksene, kyllingene og masse andre arter tasset rundt sammen, uten noen form for inngjering fra hverandre, eller fra oss, saa kunne det minne om "Noas hage" (= Veldig fasinerende.
Ellers den dagen var vi paa et floating market, som i ordets betydning er et market som foregaar i elvene som renner igjennom den lille byen(2timer fra Bankok)Ganske skuffende egentlig, naar de fleste baatene var stappet med turister, og prisene var turistpriser+++, saa vi trengte litt mer spenning, og dro pa et slangeshow i naerheten, noe vi ikke hadde noe forventninger til egentlig, og som viste seg aa vaere DRIT KULT! Haugevis med supergiftige slanger, og de farligste skulle selvfoelgelig lekes med, deriblandt en Cobra som var full av gift, noe som vi fikk vist etter paa, da de stappet tennene ned i et melkeglass... fysj, saa mye gift!!! som i den mengden kunne drepe maaange mennsker.. Og det der, er risikosport altsaa.. Den ene av slange"lekerne" ble bitt kraftig i fingeren,og maatte faa hjelp at to andre lekere for aa rive slangen ut av fingeren igjen..shiiit.. men jeg regner med at de er stappa fulle av motgift, for det var tydeligvis ikke foerste gang...men at det var vondt? OH yeahh! Men likevel fortsatte han slutten av showet med den bitende slangen igjennom den ene tommelen og en annen slangen i andre haanden. Men hei! Der var en slange til jo!! Hvor skal jeg fange den???,jo.. den, den tar vi med tenna... Akkuratt i det Kristoffer slaar AV videokamera... (=
Saa en meget vellykket dag ble avsluttet med noen meget gode oel. Og dagen etter var dagen vi fikk vite om vi var snille nok til aa faa visum.. Og, Det var vi!!!! Saa, flybilletene vi var redde for var verdiloese, blir tatt i bruk i morgen! Da baerer det inn i Burma!!

Burma er angivelig, ikke et land med en militaerstyrke, men en millitaerstyrke med et land. Saa vi visste derfor ikke hvor populaert det ville vaere og gi visum til en millitaer, fra et land som bokstaveligtalt boikotter landet deres.(= Hvorfor boikott??Jo, de av oekonomiske aarsaker. Turister av uforsiktighet legger igjen penger i skjulte feller, som gaar rett til Generalen, og han deler saa aldeles ikke med lokalbefolkningen. Saa, skal man reise i Burma maa man holde seg unna ulike regjeringsstyrte hoteller og ulike transporter og kjoepe det man kjoeper av produsent.Slik at pengene gaar til de fattige lokale..DERFOR trengs det nemlig turister. Er nok umulig aa holde pengene vaare totalt unna regeringen, men vi skal gjoere vaart ytterste.. Har hoert mye rart om BUrma..Pass deg for ditt og datt...
Men det som morsomt er, at naar jeg naa satt aa skrev bloggen, kom det en fyr aa satt seg, og lurte paa hvor vi skulle, og han hadde naa nettopp kommet fra Burma, og jeg har aldri hoert saa mange gode ord om et land og et folkeslag jeg, saa, jeg tror dette blir meeeget bra jeg.. (=
Farvel Thailand.. Burma here we come!!! (=
Og, til slutt, for aa fjerne det skremmende og farlige med Burma, og aarsaken til at folk fraraades aa dra fra Burma...(for du blir IKKE drept..)