Før vi reiste til Cusco møtte vi gjengen vi skulle på tur med her i Lima. Dette var en god miks, to norske fra Bergen, fire fra australia, tre fra england, to svensker og to festelige lokale guider, Dimas og Kikito.

Cusco ligger 3380 m over havet, ganske høyt oppe og vi var derfor veldig spent på hvordan vi kom til å reagere på høyden. Dette viste seg å ikke vere noe problem, ettersom vi hadde forestilt oss at vi kom til å ligge på bakken og hive etter luft med pustebesvær.

Første dagen hadde vi en liten briefing om hva vi måtte ha med oss, og Dimas tok hele gruppen med på en city tour. Neste dag begynte vi reisen med forskjellig sightseeing rundt om kring. Besøkte en landsby hvor vi fikk innblikk i hvordan de lokale blant annet lager diverse handarbeid og vi fikk se både lama og alpakka. Dersom dere lurer på hvordan man ser forskjell på en lama og alpakka kan vi bekrefte at en alpakka har samme hår/ull som Karoline. Vi reiste gjennom sacred valley og tilbragte natten i Ollantaytambo.

Start av Inka Trail:
Om morgenen reiste vi til piscacucho for å begynne vår fantastiske vandring mot Machu Pichu. Utstyrt med gåstaver, ryggsekk, lommelykt og poncho var vi klare. Sammen med gruppen på 16 var det i tillegg 22 portører som skulle bære alt av utstyr, blant annet telt, soveposer, bord, stoler, vann og mat for tre dager. Det var en ganske spesiell følelse å se at menn på omtrent vår størrelse skulle bære sekker som var like store som dem selv, særlig når vi tenker at det sekkene inneholdt var ting som skulle komme oss til nytte.

Vi startet på 2700 m over havet, og første del av ruten gikk flott og fint, uten nevneverdige problemer. Portørene sprang forbi oss en etter en i en forrykende fart for å nå frem til lunch spoten vår før oss. Da vi ankom var matteltet slått opp og Papi, den eldste av portørene som alltid passet på at vi fikk i oss drikke, sto klar med forfriskende i glasset. Lunchen var imponerende tre-retters, med suppe, hovedrett og dessert. Det smakte over all forventning og vi ble alle gode og mette og klar for neste etappe oppover mot første camp. Vi gikk i 3-4 timer før vi nådde campen. Telta var komt på bakken og Papi sto igjen klar, denne gangen med varm drikke og popcorn til vår store begestring. Aldri før har popcorn smakt så godt! Middagen var, om ikke mer imponerende enn lunchen, utrolig god. Selv om klokken bare viste 2000 var vi alle stuptrøtte og fant teltene for å få en natt søvn. Det høres kanskje tidlig ut men når vi skulle starte dagen kl 0500 neste dag var det et passende tidspunkt å finne madrassen synes vi. De tre musketerer presset seg inn i tomannsteltet fullpakket i alt vi eigde av klær, livredde for å fryse av oss både fingre og tær. Natten var fuktig, varm og usedvanlig trang. Karoline og Siri våknet med ansiktet klistret i teltduken mens Marie låg som en svett pinne i midten.

Kl 0500 kom Kinky med varm coca te til oss, teen skulle forhindre høydesyke. På tom mage startet ferden mot det høgste punktet på turen, dead womans pass, 4200 m over havet. Oppopver og oppover gikk vi og før vi faktisk visste ordet av det var vi på toppen. Etter dette fortsatte den samme ferden, bare at nå var det nedover og nedover og nedover til vi nådde første stopp og frokosten ventet. Vi fikk servert havregrøt som smakte ufattelig godt og saftige pannekaker. Etter frokost gikk vi videre, veldig mye mer opp og ned til vi kom frem til camp på 3600 m over havet. Her var vi på et platå og sov over skyene. Selv om det regnet når vi ankom klarnet det opp og vi var så heldige å få se melkeveien klart og tydelig. Kjempefint. Vi tilbragte kvelden med litt allsang og rom og te før teltet og soveposene kallet for en ny natt. Ettersom forrige natt ikke var store suksessen tok Karoline med seg soveposen inn i teltet til den ene engelskmannen. Natten ble dermed mye bedre for alle tre.

Siste dag av turen mot Machu Picchu stod for tur, en tur som kun var nedover og bortover og veldig lite anstrengende. Vi stoppet langs veien for og se på ulike inka bygninger og for å nyte den flotte utsikten. Etter nok en imponerende lunch med kake med hilsen fra kokken der det sto be happy på stod siste etappe for tur, som vi trodde var mot hotellet vårt. Men der ble vi tatt på sengen. Plutselig stod vi i det som blir kalt sun gate med utsikt over fantastiske Machu Picchu. Dette var til stor overraskelse for oss alle fordi vi var forberedt på å få se machu picchu neste dag. Vi ble sittende og nyte utsikten før vi gikk videre ned til machu picchu og tok bussen til hotellet. Dagen etter fikk vi guidet tur rundt i ruinene og vi fikk tatt de obligatoriske bildene før vi tok tog og buss tilbake til Cusco.

Inka Trail var en virkelig flott opplevelse med en utrulig flott gruppe. Vi koste oss sammen, med mye latter og sang på ferden. G adventures, som vi reiste med har vært over all forventning og kjempe flinke og virkelig levert varene. Alt har gått på skinner. Inka Trail anbefales på det sterkeste. Vi var litt småskeptiske til turen, med tanke på blant annet høydesyken og fysisk anstrengelse, men vi var alle tre veldig heldige og slapp stort sett unna både kvalme og annet ubehag. Dette er nok en tur omtrent alle har mulighet til å gjennomføre for man blir tatt utrolig godt vare på og turen går i et (for) behagelig tempo. Vi sitter i allefall igjen med en minnerik og fin opplevelse av inka trail.

Siri, Marie og Karoline.