Hei og hopp!

Da hadde det plutselig skjedd en del siden sist…

Det regner fortsatt…men i dag glimta sola fram med sitt nærvær i noen timer, så vi fikk noen timer sol!

Vi har vært tilbake på lærerhøyskolen to ganger med vekslende hell. Vi fikk være med på morgenmesse, og fikk se et interessant skuespill om HIV/AIDS etter en 20min lang preken. Det var skuespillet vi kom for å se…moralen var "abstinence is the only solution" herlig fremført av 3 gutter, hvorav 2 av dem i kjole.

Etter morgenmessa avtale vi å komme tilbake dagen etter for å prate med en lærer og studentgruppa for HIV/AIDS, kl.16 presis. Så vi troppet opp dagen etter vi, presis kl.16 og sto utafor døren og blomstret i våre fine klær.. Det viste seg da at læreren og hele gruppa(?!?!) hadde dratt til Lusaka - de neste 2 ukene. Liten detalj han hadde glemt å nevne…

Heldigvis er dette det eneste intervjuet som har gått skjeis så langt!

Vi har også vært på all inclusive-cruise på Zambezi - vår første turistaktivitet. Det regna hele dagen, så var heldige da det klarna litt opp på kvelden. Vi fikk sett miniminikrokodille (Gro så en stor en, tilfeldigvis mens vi andre var under dekk å hente mat..) , flodhest x flere - 9 par ører ble telt!, apekatter + flest fulle amerikanere og et par nordmenn (Det KRYR av nordmenn i Livingstone, er nesten ikke gøy engang..bare på hostellet vårt bor det 19 andre nordmenn! Var vel ikke helt det vi kom til Zambia for å oppleve..) J

Søndag dro vi til selve Victoria Falls - og ble klissvåte, men dette var ikke på grunn av regnværet! Det er masse vann i fallene på denne årstiden, noe som fører til at man blir våt selv om man har på regnfrakk! Mektig og fint synJ se bildene!

Noe som må nevnes er selvfølgelig at Anne Marit HOPPA I STRIKK!! 111meter rett ned…og den som var aller mest nervøs var stakkar Gro..

Anne Marit tok det hele med et stort smil og kasta seg ut fra broa mellom Zambia og ZimbabweJ Vi skrek høyt alle sammen! Det Var så vidt vi fikk skrapa sammen nok penger, for kortterminalen funka ikke - så da slapp Anne unna å lure på om hun skulle hoppe…??

Ting fortsetter å bare dukke opp for oss - herlig lettvint! Her om dagen fant vi ut av to dører bortafor hostellet ligger CARE International. Frekke som vi er (eller bare blitt afrikanske kultur??) gikk vi inn å spurte om de ville hjelpe oss. Det ville de selvfølgelig.

Så igår ble vi kjørt i CARE bil med egen sjåfør til en community school i bushen. Utrolig artig opplevelse med mange søte barn som sang for oss. Ballonger og såpebobler fra Norge er stor stas!

I dag har vi vært enda lenger ut i bushen. Dagen begynte 05.00, for å ta første buss til Zimba ca. 1 time utafor Livingstone. Fortsatt mysterium hvorfor vi måtte ta første bussen, men morgenfugler som vi er (?) spretter vi opp! Her møtte vi en HIV + dame som har hjalp oss til å få kontakt med en ny skole. Etter å ha kjørt på lasteplanet av en lastebil nedover en HUMPETE vei, kom vi til skolen. Svært mange av barna her var foreldreløse og skolen hadde svært begrensede midler…litt småubehagelig å komme dit for å intervjue, men ikke ha mulighet til å gi noe tilbake. Vi skulle så gjerne bygd opp flere skolebygg! Ellers var det veldig interessant å høre deres syn på prosjektet vårt…

Har det ellers bra - vi begynner å se en ende på prosjektet allerede! Ting går overraskende fort, og vi er glade for at vi fikk begynt så tidlig! Litt lei avregnværet (selv om vi egentlig ikke skal klage med all snøen dere har! J )

Klemmer fra oss!