Heisann!
Da er jeg kommet frem til Coron, eller rettere sagt en øy utenfor som jeg ikke husker navnet på! Her skal jeg være i fem dager for å ta dykkerlappen. Å komme seg hit var jo en opplevelse i segselv. For det første var flyet mitt fra Manila forsinket. For de som ikke syns det er allverdens å fly propell fly hjemme, kan jo prøve det i Filipinene! Andebales IKKE! Bagasjerommene åpner seg plutselig, bordene detter ned rett som det er og en mer brutal landing har jeg aldri vært utsatt for. Meeeen jeg landet hel på flyplassen i Busuanga. Flyplassen var pitteliten og passasjerene stod å ventet på oss ute på rullebanen når vi landet for de skulle opp igjen i samme fly! Bagasjebåndet var ikke noe særlig bånd, mer en tre kasse som de ansatte plasserte bagene på en etter en, også kom eieren opp å hentet den.

Turen fra flyplassen og inn til byen gjorde inntrykk på meg. Øyen er tydelig preget av tyfonen og det var enorme ødeleggelser overalt! Gedigene trær var revet opp fra roten og spredd over alt, det som tidligere har vært hjemmene til folk lå i ruiner og biler stod forlatt. Utrolig å se for en kraft den har hatt, og at den har rammet et så stort område! Gjenoppbyggingen er i full sving, men uten store maskiner og utstyr som vi har hjemme. Det meste foregår ved hjep av hender og ben!
Med jevne mellomrom kjørte vi forbi større gravplasser hvor gravsteinene var gammle planker og tre biter. Mange uten navn..

Omsider kommer jeg frem til byen og møter spent ved kontoret til hotellet mitt, Coral Bay. På dette tidspunktet gleder jeg meg sinnsykt til å ligge i hengekøye og drikke Pina Coladas:) På kontoret blir jeg møtt av to søte damer som smiler og sier "Sorry mam. Last departure was at 16 mam. Need place to sleep mam?" (Coral bay ligger som sagt på en øy utenfor Coron). Jeg ser på klokken og den nærmer seg syv! Flott!! De var hjelpsomme å hjalp meg å finne et hostell som jeg kunne overnatte på. Det kostet 75 kr for en natt, så var ikke en veldig stor økonomisk påkjenning! Hehe:)
Jeg ble ført ned en sidegate og gjennom små falleferdige skur som stod på planker over noe som minnet om en sump og jeg syns det luktet et snev av kloakk! I dette området bodde det lokale som jobbet rundt i byen. Det var et par ganger jeg tenkte" plankene kan umulig holde meg og sekken min", men det gjorde de:) Dette var et ok- hostell. Jeg er ganske sikker på at jeg hørte rotter iløpet av natten!! Veggen på rommet mitt var strengt tatt to håndklær som var stiftet til taket og gulvet! Jeg hørte derfor alt som foregikk utenfor hos de som bodde i området. Det var ingen dører på husene rundt så hele natten hørte jeg folk si "knock knock" før de gikk inn til hverandre og kl 0530 ble jeg vekket av at x antall haner galte i kor!

Kl 10 etter ytterst lite søvn, var jeg klar for å prøve å komme meg over på øyen på nytt, og jeg lykkes!! Etter en lang og humpete biltur og en herlig båttur er jeg på plass.
Hotellet er det eneste som er på denne øyen! Hotellet består av bungalower på stranden, dykkersenter, massasje hus, bibliotek, trenings rom, resturant og bar:)
Denne øyen var også hardt rammet av tyfonen. Dansken som eier hotellet har ansatt 60 folk som har jobbet døgnet rundt de siste to mnd for å bygge opp igjen hotellet. Nå er det lite som tyder på at hotellet har vært skadet! Bortsett fra noen palmer som ligger strødd og at det ikke finnes wifi.
I skrivende stund ligger jeg i en hengekøye på en strand som kun kan beskrives som paradis og leser teori til dykker lappen!! Livet er herlig:)

Innlegget blir lagt ut etter jeg har forlatt Coral bay ettersom jeg ikke har hatt Internett tilgang:)