hola!

lenge siden sist,saa dette blir en oppsumeringsblogg, i korte trekk, grunnet treg og usikker internett..

vel, fra Paraty (sist innlegg) dro vi videre til Fos do Iguassu. denne beromte og spektakulaere fossen paa grensen mellom Brasil, Argentina og Paraguay. fossen var fin den og vi fikk kjore baat og blei skikkelig vaate og litt kalde, en liten stund hvertfall. Fos (byen ved fossen paa Brasil siden) hadde ikke stort aa by paa annet enn et par magesjauer (daarlig kebab..). begge fikk bruk for Idoform-pillene, saa takk for de folkens!

videre dro vi til en liten by ved navn Bonito. her skal man egentlig snorkle i elver med masse store fisk. det gjorde ikke vi.. det var veldig dyrt og ingen av oss er spesielt glad i fisk, i levende form hvertfall.. men Bonito hadde andre ting aa by paa. som domino, "the game of 21" og sist men ikke minst mange nye terningspill:) vi not godt av aircondition siden gradestokken viste, tja, ca 1 000!

etter 3 netter i bonito bar det inn i "sumpen" Pantanal. et enormt omraadet med sand, stov, dyr og bugs! det var egentlig veldig bra der. vi sov i hengekoyer, fikk en utrolig snill og grei guide som het Max. han viste oss hvordan man lager armbaand (macramee ish) av planter, som Thea var med og sanket i varmen, og hvordan man fanger piraja. vi fikk to hver og var skikkelig toffe! vi rei ogsaa paa hest, er fortsatt stol..

saa begynte problemene.. vi skulle dra fra Pantanal paa mandag, men grunnet Brasils independenceday var alt stengt og ingen ville stemple passene vaares. dette resulterte i ei natt i byen Corumba. en s***y-city.. hostellet vi bodde paa var sikkert praktfullt en gang paa 60-tallet, og bassenget var sikkert ikke vasket siden da. vi "noet" en bedre pizza / kakebunn med ost, polse og oliven.. mmmhmmmh og laerte det spanske tallsystemet gjennom vaart nyeoppfunnede terningspill fra Bonito. kl. 12.00 dagen etter sjekket vi ut og gikk for aa spise en "bedre lunch" foer vaar 15 timer lange busstur fra brasil til Santa Crus (Bolivia). grunnet stramt budsjett besto lunchen av pommes frites, kyllingvinger, vann og stov - delt paa tre, kari, thea og barbara.. nok et straalende maaltid i s***y-city.. vi kunne ikke vente med aa komme oss videre og til Bolivia. Barbara hadde forberedt oss saa godt hun kunne paa det som skulle mote oss. likevel var det et par meget tause og nervose jenter som skulle krysse grensen. En ganske merkelig opplevelse vi nok kommer til aa huske godt. GAP-turguider har ikke lov til aa jobbe i Bolivia, saa paa grensen var Barbara en vi hadde mött tilfeldig i Bonito, saann at Barbara ikke skulle faa problemer og matte betale en stor sum. De skjoente ikke at hun var vaar guide, men vi endte opp med aa maatte betale likevel... sleipinger... Vi kom oss over og fant vaar elendige lokalbuss, som skulle faa vaere vaart hjem de neste 15 timene.. Det var trangt, det var varmt, og det var stöv overallt! Rett og slett helt for J*&%$"lig!

Endelig fremme i Santa cruz 1 time forsinket og en og en halv time foer flyet vart skulle gaa til Sucre, gjalt det aa komme seg raskt til flyplassen. Det viste seg aa vaere lettere sakt enn gjort. taxi nr 1 kjoerte oss til flyplassen hvor flyene kommer FRA Sucre.. med 1 time igjen til flyet skulle gaa, hopper vi inn i taxi nr 2, som sier det tar en halv time til riktig flyplass, likevel tok han seg god tid til aa floerte med bensin-damene paa bensinstasjonen... Heldigvis var flyet vaart ogsaa forsinket, og vi rakk det med god margin.. Vi kom igjennom sikkerhetskontrollen med: lommekniver, sakser og en hel masse vann i sekken.. pussig..

I Sucre moette vi nye medlemmer av GAP-gruppen vaar. En snodig tysker paa 65, et par fra New Zealand og ei jente fra Australia!

Sucre og Bolivia generelt har vaert et sjokk for oss begge. Vi besoekte et barnehjem og fikk hoere de utroligste historier om barna der. Barnehjemmet vi besoekte hadde en hoeyere standar en det som er vanlig i bolivia, fordi det er styrt av nonner og ikke av staten. De tar gjerne imot besoek og hjelp fra frivillige. Man faar ikke lov til a besoeke de statlige barnehjemmene og vi fikk hoere av damen som viste oss rundt at de var ganske for jaevelige..

Vi dro fra Sucre i gaar, og er naa i potosí (4060moh). I gaar var vi en tur i gruenen, som er arbeidsplassen til store deler av mennene/guttene i byen. De starter helt ned i en alder av 12 og jobber der resten av livet. 12 timer om dagen, 7 dager i uka, helt alene. De tjener i gjennomsnitt ca 40 bolivianos om dagen, som tilsvarer litt ove 30 NOK..

I dag reiser vi videre til Uyuni, for aa forberede oss til Salt flats (Salt örken). Saa bare vent i spennig til neste innlegg :P

Ciao