12.03-20.02 Los Angeles

12.03
Etter en ti timer lang flytur var det deilig å endelig kunne strekke ordentlig på beina på Los Angeles flyplass (LAX). Vi hadde før reisen startet, hjemme i Norge bestilt og ordnet det som var av visum, dermed ble det en overraskelse når passkontrolløren spurte, med en ekkel stygg overlegen tone: "Where is your visa? This is a visa, Where is yours?". Petter svarte at det lå i passet dersom vi trengte det, vi har elektronisk pass. Slik var det hvertfall i Australia. Etter noen sure blikk og flere spørsmål for å utelukke at Petter var en terrorist på vei inn i USA for å ødelegge landet, kom det ekle og mistenkeliggjørende kommentarer som "What is your job? You should be more organized!". Vi slapp til slutt inn i landet, men det var virkelig ikke et godt førsteinntrykk vi fikk på flyplassen. Til gjengjeld er denne passkontrolløren den eneste personen vi virkelig har mislikt til nå i USA. Etter dette kom vi oss ut og tok shuttlebussen til Dollar - utleiefirmaet hvor vi på forhånd hadde bestilt leiebil. Framme ved Dollar måtte noen papirer signeres og vi ble spurt om vi ville oppgradere til en større bil, den vi hadde leid var visstnok "ekstremt liten". Vi takket nei til oppgradering, vi må jo ikke bruke mer penger enn nødvendig. Vi kom ut og valgte den bilen vi ville ha i den prisklassen vi hadde valgt. Bilen er omtrent like stor som den vi har hjemme, så vi vil ikke kalle den ekstremt liten. Det er rimelig og veldig enkelt å leie bil i USA. Vi betalte 1100 kr for leiebil en uke inkludert GPS og bensin. Vi kjørte inn til hotellet som vi hadde booket på forhånd. 8 netter på Cecil Hotel, midt i Downtown LA. Et gammelt, men fint hotell der vi har et rom og toalett i tiende etasje. Dusj deler vi med resten av etasjen, men vi har enda ikke sett andre her så det er ingen problem. Etter å ha sjekket inn la vi oss og sov helt til 21.30. Ikke et sjakktrekk! Vi gikk ut og fikk oss noe mat, før vi gikk tilbake og la oss, noe som ikke var veldig enkelt etter å nettopp ha sovet 5 timer. Godt vi har TV på rommet!

13.03
Denne dagen sov vi lenge etter å ha hatt problemer med å sove natten før. Vi brukte dagen til å gjøre oss kjent i nærområdet, det vil si downtown. Å gjøre seg kjent i hele LA hadde vært umulig uten bil. Bare det å gå gjennom downtown tar fort 90 minutter, og downtown er bare en av mange bydeler. Los Angeles er en by med 3,5 millioner innbyggere. Byer i Norge og mesteparten av Europa er bygget før bilene tok over som hovedtransportmiddel, dermed er det overkommelig å komme seg rundt i norske byer til fots. Slik er det ikke i Los Angeles. Dersom man sier at norske byer er bygget for mennesker, virker det som om Los Angeles er bygget for biler. Det er store avstander til alt. Fra downtown til midt i Hollywood, som er bydelen ved siden av, er det 25kilometer. Andre ting vi kan si om byen er at det virkelig er mange snåle folk her, det skjer mye og vi hører sirener rett utenfor hotellvinduet ca hvert 20. minutt. Vi brukte dagen til å planlegge resten av oppholdet. På kvelden satt vi på nett, og der fant vi ut at det hadde blitt funnet et lik i vanntanken på hotellet bare 14 dager tidligere. Det var en interresant opplysning å få før vi tok en dusj og la oss.

14.03
Etter frokost, som består av vafler med sirup og frokostblanding reiste vi til Universal studios. Dette er en fornøyelsespark hvor meningen er at gjestene skal bli opplyst om Universal studios sine filmer og serier. Det er også hovedsetet for mange store filmsett og kulisser. Vi startet dagen i parken med en guidet busstur rundt de forskjellige filmsettene. Denne delen av parken er egentlig ikke en del av parken. Dette er arbeidsplassen til en stor del av skuespillerne og programlederne i Hollywood. Dermed var dette kun en busstur der vi satt og så, mens guiden fortalte. Det høres kanskje kjedelig ut, men dette var virkelig høydepunktet denne dagen. Vi kjørte rundt på området og så hvor utallige filmer og serier er spilt inn. Vi fikk se hvor filmer som Spiderman, Haisommer, Jurassic Park, King Kong, Psycho, Fast and the Furious og mange, mange flere filmer ble spilt inn. Vi kjørte også ned Wisteria Lane hvor Frustrerte Fruer ble spilt inn. Vi fikk også sett filmsettet hvor CSI New York blir spilt inn. Det som er stilig er at kulisser og rekvesitter blir brukt om igjen og om igjen i flere filmer. Vi fikk sett hvordan man filmer stunt som bilkrasj og oversvømmelser, og vi fikk oppleve verdens største 4D kinosal, (som vi kjørte inn i) der vi fikk se en filmsnutt laget av Peter Jackson. Dette var en kjempeopplevelse, men kun en liten del av hele Universal Studios. Etter den guidede turen fortsatte vi på de forskjellige attraksjonene som fantes. Felles for de fleste var at de var elektroniske, det vil si at det var en skjerm/lerret og en slags sitteanretning som som oftest beveget seg. Den stiligste var nok Transformers attraksjonen som var en blanding mellom berg og dalbane, simulator og 4D kino. De andre attraksjonene som er verdt å nevne er Jurassic Park, The Simpsons ride. Etter å ha prøvd attraksjonene var det tid for dagens andre høydepunkt. Waterworld show. Her var scenen som ble brukt i filmen rigget opp og det ble holdt et 20 minutters show hvor det var action fra første sekund. Det var båter, vannscootere, fall fra 20 meter, flykrasj, bomber, skyting og slåssing. Dette var et show vi aldri har sett maken til. Etter showet var det en forestilling der vi fikk se triksene som filmskapere bruker når de lager filmer, for eksempel hvordan lage kulisser, skjære av hånd, fly, osv. Etter seks timer i parken hvor ting gikk i et, vi hadde nemlig kjøpt front of the line billetter som gjorde at vi alltid fikk gå først i køen, var vi slitne. Dermed satte vi oss og tok middag før vi gikk ut og avsluttet dagen på Universal Studios med kino(selvfølgelig). Vi så Trollmannen fra Oz, Elisabeth frøs seg halvt ihjel, men vi koste oss likevel. Etter filmen tok vi en tur på citywalk før vi kjørte en snau time tilbake til hotellet og tok kvelden.

15.03
Denne dagen begynte med at vi gikk til Staples Centre og bestilte billetter til basketkamp mellom Los Angeles Clippers og New York Knicks. Etter dette kjørte vi til Hollywood. Det første vi gjorde etter å ha kommet fram var å bestille en sightseeingtur som startet klokka 14.00, dermed hadde vi et par timer å slå i hjel før vi skulle på sightseeing. Vi brukte denne tiden til å gå nedover walk of fame, verdens mest kjente fortau. På dette fem kilometer lange fortauet er det stjerner med superstjerners navn inngravert. Å ha en stjerne på walk of fame er status for superkjendisene. Det er ikke alle som får lov, det er visse kriterier som må oppfylles, den viktigste er at man må være superkjent. Det neste kriteriet er at man må ha 35000 dollar, som er prisen for å få en stjerne. Når vi gikk nedover så var stjernene praktisk talt over alt, the Beatles, Tom Cruise, Marylin Monroe, til og med Donald Duck var representert. Det var veldig stilig å tenke på at alle sammen en gang hadde stått på den plassen og avdekket sin egen stjerne. Selve sightseeingturen foregikk i en buss, og første stopp var på toppen av et fjell der vi fikk ta noen bilder av Hollywoodskiltet. Neste etappe var den stiligste. Den gikk gjennom Beverly Hills, som faktisk er en egen by i Los Angeles. Det bor 35000 mennesker i byen, og det er ikke hvem som helst. Gjennomsnittsprisen for et hus i Beverly Hills er 3,2 millioner dollar(!!!). Alt i Beverly Hills lyser av rikdom. Når vi kjørte gjennom selve sentrum så vi bare designerbutikker som Louis Vittos, Prada og Gucci. I de fleste av disse butikkene måtte man ha en avtale for å komme inn. Flesteparten av bilene rundt i gatene var i millionklassen, og til og med lufta luktet eksklusivt. Den mest surrealistiske følelsen var likevel å kjøre gjennom nabolaget til de virkelige superkjendisene. Vi kjørte forbi og tok bilder av husene til blant andre David Beckham og Victoria Beckham, Nicolas Cage, Lindsay Lohan, Christina Aguilera, Brad Pitt og Angelina Jolie, Britney Spears og Justin Bieber. Alle disse husene var helt ekstreme, nesten slik at man ikke kan tenke seg det uten å ha sett det. Utenfor flere av husene sto det parkert biler, inne i bilene satt paparaziene klare til å ta bildene som kan gi dem tonnevis av penger. Akkurat nå er huset til Michael Jackson til salgs, det kan bli ditt for den nette sum av 32 millioner dollar. Etter sightseeingturen tok vi en tur på Madam Tussaud for å ta kjendisene i nærmere øyesyn. Her fikk vi en haug med bilder som dere kan se på albumet fra Los Angeles. Etter Madam Tussaud fant vi en butikk med salg! Alt i butikken gikk for fem dollar, og endelig fikk Petter kjøpt noen hatter. Han fikk seg fem hatter, en caps og ei t-skjorte, mens Elisabeth fikk seg to Capser, to t-skjorter og et par solbriller. Etter handleturen avsluttet vi Hollywooddagen vår med middag på Hooters. Hooters må være amerikas beste ide. Billig drikke, god service(!) og god mat, i tillegg er det en utpreget sportsbarstemning med drøssevis av tv-skjermer, noe for Norge?

16.03
Denne dagen kjørte vi sørover mot Californias kystlinje. Været i downtown var nydelig, blå himmel og 28 grader, men etter en liten times kjøretur til santa Monica hadde temperaturen sunket med 8 grader, himmelen var blitt hvit og vinden hadde funnet veien til kysten. Det var guffent, og ettersom vi hadde kledd oss for en dag på stranda var det kaldt! Det la likevel ikke en demper på opplevelsen av å se santa Monica beach og santa Monica pier, som vi tidligere kun hadde sett i serier som Baywatch og Pacific Blue. Etter en tur rundt for å ta noen bilder fant vi H&M der vi fikk kjøpt oss en genser hver. Vi kjørte hjem til hotellet der vi plutselig fant ut at vi gledet oss veldig til basketkamp.

17.03
Basketkampen begynte 12.30 og vi var ute i god tid. Stadioen var enorm og kompakt. Det var plass til 19000 tilskuere og de fikk se en kamp som ga valuta for pengene. Clippers vant med ti poeng og vi fikk se både langskudd og noen ekstreme dunker. Det er mye pauser i basket, men amerikanere er flinke til å lage underholdning. I pausene var det konkurranser, blant annet midtbaneskudd som kunne gi en minicooper + 20000 dollar, fyren som ble trukket ut klarte det selvfølgelig ikke, selv om han traff plata med forsøket sitt. Det var cheerleadere, dans og flere shootout konkurranser. Dette var en stor opplevelse, etter kampen gikk vi rundt å så på folk. Dette var St. Patricks Day, så det var mye rart å se. Senere tok vi en tur til Litle Tokyo Town, som ikke imponerte oss spesielt. Etter en lang dag hadde vi planlagt å spise på KFC, en plass vi aldri før har spist, vi gikk inn og bestilte en 14 biters middag som vi tenke vi kunne dele. Og denne middagen kunne vi delt med omtrent hele Staples Center. Vi var der rett før de stengte så vi fikk litt av alt, nærmere 4 kilo kjøtt, to svære spann med potetmos, to store glass med brun saus og et svært glass med coleslaw salat. Vi spiste så mye vi kunne, og ble kvalme, så la vi oss og sov nesten hele natta. Planen var nemlig å stå opp klokka 7.30.

18.03
Denne dagen var planen å reise til Six Flags fornøyelsespark. Vi skulle reise klokka 08.30, så dermed var det viktig å komme seg opp. Petter våknet og sa til Elisabeth at hun måtte se å komme seg opp. Han kledde på seg mens Elisabeth bare lå og sov. Petter ble irritert og prøvde å få opp Elisabeth. Han ble enda mer irritert og så på klokka. Den var 03.13. Slik startet den dagen. Senere, når klokka faktisk var 07.30 var Elisabeth først oppe og fikk vekket Petter. Vi kom oss av gårde og kjørte en drøy time til Six Flags der vi ble møtt av et skilt der det stod "sorry, we are closed today". Nedtur. Da bar det tilbake til downtown der vi gikk på supermarkedet og kjøpte noe snacks, deretter gikk vi til en kino og kjøpte billetter. Da vi kom inn på kinoen var det en vakt der som skulle sjekke sekken. "You cant come in here with this!". Dermed kom vi ikke inn på kinoen heller på grunn av at vi hadde snacks i sekken, og aldri i verden om vi ville kaste det vi nettopp hadde kjøpt. Løsningen ble at vi fikk tilbake pengene for billetten, gikk til hotellrommet og så film der. På veien hjem til hotellet gikk vi innom et stort shoppingsenter hvor vi kjøpte soveposer som vi trenger til gruppeturen. Vi så film, spiste godteri til middag og la oss.

19.03
Denne dagen skjedde det ikke mye. Vi kjørte bilen tilbake til Dollar og tok bussen tilbake til Downtown. Buss i Los Angeles er tungvint, og tar lang tid. En tur som med bil tok 30 minutter tok med buss 90 minutter. Vi gikk ut og spiste middag på Carls jr og forberedte oss til gruppeturen ved å vaske klær og pakke sekker.

Det var det fra Los Angeles. Vi har likt oss veldig godt her, men nå gleder vi oss til gruppeturen gjennom USA, så neste gang vi lar høre fra oss er vi ett eller annet sted i USA. Håper alle har det bra hjemme og snakkes fra landeveien. Mange klemmer fra Petter og Elisabeth!!!