En haug med timer på fly, 14 uker på reise, 13 forsjellige land, mange nye venner, mange nye opplevelser, minner jeg aldri vel glemme,et par tre kose-kilo på kroppen, et telt rikere, en gjeng med facebookvenner, ei tøff jul borte fra familien, en fin brunfarge, ei dyr telefonregning for desember og masse mer seinere er jeg nå tilbake i sofaen hjemme hos Cathrien. Ute er det surt og kaldt.Regnet pisker på vinduet og jeg drømmer meg bort til varmere strøk. Igjen!!

Det er rart med det. Når jeg er borte tror jeg alltid at jeg går glipp av såå masse hjemme, men alt er som vanelig som før. Frida hadde blitt litt større, og Sebastian litt tøffere, men bortsett fra det var alt det samme. Jeg sitter her å tenker tilbake på et helt fantastisk eventyr. Et stort stykke verden som jeg aldri kommer til å glemme!

Da jeg ankom Kjevik etter 35 timer på reise ventet det nybakt grovbrød og ei pakke bruost i en pose. Inger med en gjeng med barn, Cathrine og Julie sto på flyplassen med norskeflagg for å ønske meg velkommen hjem. Det er vrkelig godt å vite at man har gode venner, naboer og familie her hjemme. Det er godt å føle seg satt pris på. Det er godt å vite at man har vært savnet. Alt i alt er det også godt å være hjemme igjen. Borte bra, men hjemme aller, aller best! <3

Takk og farvell til verden. For denne gang! ;)