The End!

Som det staar paa alle tegnefilmer. Imorgen drar vi pikkpakket vaart hjem igjen til kjempers foedeland. Litt rart er det, men mest godt. Det skal bli deilig aa ikke leve i en sekk lenger der du har full kontroll paa alle plastposer og hva de inneholder og hvor de noyaktig ligger i sekken. Skap, skuffer og slikt har en ufattelig tiltrekningskraft for oyeblikket. For ikke snakk om all maten vi har fantasert om de siste ukene. Det er nydelig aa vaere paa tur, men det er virkelig sant: There is no place like home!

Naa har vi vaert i Brasil i nesten 5 uker. Tiden flyr virkelig. Men saa har vi ogsaa hatt besoek nesten hele tiden. Baade Ole Martin og Anette har blitt en del av turen vaar og det har vaert veldig hyggelig. Sao Paulo var rett og slett enorm. Har aldri sett noe stoerre, men 12 mill mennesker er da ogsaa ganske mye folk. Rar by, veldig spredt, men likevel sinnsykt imponerende. En av dagene var vi paa en veldig fin resutaurant med den kongeutsikten over hele byen. Utrolig kult. Man foeler seg virkelig liten altsaa:) Thelma hadde selvfoelgelig problemer med hoyden i etasje 48:)

Har ikke reist saa mye rundt i Brasil som vi kanskje har gjort de andre landene, men noen steder har det da blitt. I begynnelsen av oppholdet her var det ganske daarlig vaer. Baattur i Paraty er ikke helt det samme i overskyet og regn, men Ole Martin greide uten problemer aa bli solbrent i regnvaer. Er det mulig?:)

Vi trodde jo uten tvil at Rio var stedet for aa bli overfalt aa ranet paa hvert gatehjoerne, men det har ikke vaert inntrykket i det hele tatt. Man holder seg selvsagt innenfor det man synes er trygt, men vi har ikke opplevd noe uhyggelig her. Kriminaliteten, i forhold til det vi har sett, er overdrevet som mye av annet vi har sett i Brasil. Det er selvsagt speiselt aa endelig vaere paa Copacabana og Ipanema, men jaggu ikke overveldende som man skulle tro. Mulig man er litt sneversynt, men det er faktisk ingenting som saa langt har kommet opp mot Lofoten naar det gjedler natur og inntrykk. Vi har faktisk ofte foelt oss litt lurt i forhold til forventninger som er bygd opp av beskrivelser av folk vi har moett og beskrivelser i boeker.

Det skal bli godt aa komme hjem uten tvil, men det vi er virkelig takknemmlig for er perspektivet paa livet en slik tur setter. Vi har det utrolig godt hjemme, mye bedre enn vi aner og er takknemmelig for. Vi ser ikke paa oss selv som verken spesielt rike eller priveligerte i Norge, saa er det jo virkelig det vi er. Livet er lett, vi har faa bekymringer og kan faa det vi vil naar vi vil ha det. Man har kanskje ikke saa mye fysiske bevis og minner fra en slik tur, men man blir annerledes i sinnet, noe som forhaaapentligvis gjoer at man ikke glemmer saa lett det man har sett og opplevd.

Life is good. Baade paa tur i verden, men ikke minst hjemme! :)

Ses plutselig! :)