Dagene i Shianoukville gikk forholdsvis fort.. Da vi var kommet til sondag var diverse spedalske begynt aa foele seg bedre og utfordret sjebnen med aa gaa ut av hostel omraadet. Fortjener nesten en medalje for det, snakk om ekstremsport! Vi kom oss en tur paa stranda alle sammen paa formiddagen, det var ikke saa innmari fint vaer, men det var stranda. Lenge siden sist, saa det fikk saa vaere. Paa kvelden ble det kino, helt fantastisk!! Liten kinosal med hver sin veldig behagelige thai-stol. Muligheter for aa bestille pizza, og var man toerst var det bare aa forsyne seg i kjoleskapet. You pay when finished. Vi satt saa godt etter at den foerste filmen var ferdig saa vi ble likegodt sittende og fikk med oss neste visning og (det var jo middagstid saa kino-mannen bestilte pizza til oss). Tidligere paa dagen var vi innom noen turistsjapper for aa finne ut hvordan vi kunne komme oss til Ho Chi Mihn dagen etter, inkludert fikse visum. Visum nei, det trengte vi ikke om vi skulle vaere under to uker. Men vi hadde to alternativer: enten dra med den arrangerte bussen, eller bli kjoert til grensa og ta videre buss derfra. Det tok halvparten av tiden, og myyyyye billigere. Buss fra grensa var ike noe problem, de gikk hver time! Ja sikkert.. det blir vel siste gang vi horer paa disse "tilbudene" de kommer med til stadighet. Siden det var saa myye billigere og raskere saa valgte vi det siste. Ble hentet kl 08, kjoert til grensa. Der ventet 4 stk mopeder som kjorte oss de siste 5 meterne til passkontroll. Passkontrollen og er jo en liten arti historie.

Disse lokale mener tydeligvis at hvis man kommer herfra saa kan man snike i koen. Det gjelder overalt, ogsaa i passkontroll. Det sneik en mann foran oss foer vi reagerte, og vi sperret opp oynene og saa om det kom flere locals som ville prove seg. Det kom en gronnkledd snelle som smalt passene sine forbi oss og prove aa komme gjennom jernringen vi hadde dannet sammen med 3 andre (mulig nederlendere). Hun ga seg ikke, provde aa komme seg forbi diverse steder. Men ingenting kom gjennom vaar sperre. Hun hadde tydeligvis ikke moett the 4 big fat norwegians foer. Det var bein, albuer og stygge blikk i skjonn forening. Enden av historien var at vi vant.. hun prover seg nok ikke paa flere blonde utlendinger! Vel gjennom passkontrollen fortalte disse mennene at vi dessverre ikke rakk bussen. Den skulle gaa halv ett. Men "i have new idea!" de kjorte oss til en annen buss som skulle kjoere oss videre til neste buss (det stod vel "ransoffer" med store bokstaver i pannene vaare..). Ikke at vi hadde noe saerlig annet valg enn aa stole paa det saa bar det avgaarde paa disse mopedene igjen 3 mil. Jeanette var generelt nervoes for denne turen (vi har tross alt sett hvordan folk kjoerer i dette landet..), Hege var helt sikker paa at de skulle rane oss da hennes sjaafoer satt i telefonen konstant og tok igjen Ninas sjofoer for aa fortelle et eller annet. Karen derimot bare raakjoerte og tok det hele som en tur! Vi kom fram til den forste bussen, hvor sjaafoeren klarte aa snyte hver av oss for 8 uds (billetten kostet 2 usd, vi betalte 10...) Siden vi er et par str storre enn disse asiaterne sier det seg selv at det ikke var direkte god plass til oss paa denne lokale skranglebussen. I tillegg var veien saa humpete at diverse innvoller maa ha rotert et par ganger for mye. Utrrykket "det er ikke fullt foer det renner over" har ikke naadd hit enda. Det gaar i "det er ikke fullt foer det tyter ut, evt foer taket faller sammen" Ikke bare var bussen propp full, men de skulle ogsaa faa til det mesterstykket aa heise opp to 5-tonns (ok, litt overdrevet..) propeller oppa det tynne taket.

Vi kom omsider fram til Rach Gia (hvor ingen snakket engelsk..) Etter mye om og men fikk vi neste buss videre til Ho Chi Mihn. Der provde de aa selge oss billetten til 250 000 dong(ca 14 usd), Nina og Hege satte paa sitt prute-ansikt og fikk den ned til 150 000(ca 8 usd). Siden den faktisk kostet 180 000 syntes vi det var en innmari god deal :) 6 nye timer paa buss saa skulle vi omsider komme oss til Saigon. Vi betalte paa hver av disse turene. Bussen fra Shianoukville kostet 17 usd.. vi betalte LITT mer enn det :) uten at vi har regnet paa det.

Til slutt, kl 23 var vi framme (hadde vi tatt den andre bussen hadde vi vaert der kl 19), men vi ser lyst paa livet :) Fikk tross alt sett mer av Vietnam enn vi ville gjort ellers, saa det faar gaa som et pluss i boka. Vi kom da hit i gaar kveld, fant oss et aapent hotell og fikk pruta paa prisen :) Utrolig deilig med en ordentlig dusj!! Det har vaert savnet... nesten som hjemme. Dagen har gaatt til aa gaa rundt aa kikke. Vi har litt daarlig tid paa aa bevege oss oppover Vietnam, saa i morgen tidlig drar vi til Mekong Delta, saa blir det nattbuss i morgen kveld til Nha Trang. Siste mulighet for strand og sol foer vi kommer lenger nord.

Lekse til neste gang: TA DEN ARRANGERTE BUSSEN!!

Vi har blitt ekstremt gode paa aa krysse veier. Tipset er aa ha blikkontakt med mopedistene saa de vet at vi gaar, saa kan de kjore rundt oss. Om vi hopper og skriker blir de bare forvirra, og da blir det bare tull. Idag klarte foerst Jeanette og Karen og bli tatt bilde av mens de gikk over veien av noen imponerte turister. Nina og Hege spaserte over en annen 4-felts vei og motte blikket til to maapende jenter som ikke helt forstod hvordan de skulle komme seg over. Naar det blir gront lys er det ca en million mopeder og ti biler som kommer samtidig saa det er best aa vite hvordan man skal gaa :)