Neste prosjekt var aa reise fra Ao Nang, og paa et eller annet tidspunkt ankomme Siem Reap her i Kambodsja. Vi sjekket ut av hostellet paa Ao Nang kl 11, kl 15 skulle vi bli hentet til transfer. For en gangs skyld kom disse folkene til tiden, noe vi definitivt ikke hadde regnet med, men det var en hyggelig overraskelse. Vi kjoerte i en liten mini-van ca 15 min og ble sluppet av paa en slags bussholdeplass.. der satt vi i halvannen time foer neste mini-van kom aa hentet oss for da omsider aa kjoere oss til big bus i Krabi. Sjaafoer nr 2 var litt av en villmann... det gikk unna! Diverse nesten-ulykker, lettere nervoese kom vi til slutt lettet fram til big-bus. En flott (?) skranglebuss. Nina var heldig og satte seg vedsiden av ruta som var mer eller mindre knust, fiksert med en liten bit gaffa. Kl 0430 kom vi fram til Bangkok, sjekket inn paa Burger King for et par timer. Kl 0730 spratt Karen og Jeanette opp for aa finne en turist sjappe og finne ut hvordan vi kom oss videre. Joda, om 30 min skulle det gaa en buss mot Siem Reap. De jogget tilbake til Burger King der Hege og Nina sov og var opptatt med aa sikle ned hele benken. Vi kom oss opp, paa med sekken og ut paa tur igjen.. ny buss uten aircon, midt i solsteiken.. HETT! Etter 4 timer i varm buss kom vi fram til et lite fortausspiseri hvor vi fikk fikset med visum, en dame i hoyhelte sko kom og samlet inn pass + bilde, henne saa vi ikke mer til. Men pass med alt i orden kom til rette da vi ankom grensa. Det var en svett time i passkontroll foer vi omsider var over grensa hele gjengen! Der skulle vi moete en ny buss som skulle kjoere oss inn til Siem Reap. Vi ventet litt lenger paa rasteplassen da sjaafoeren mente vi skulle dra naar bussen stod klar paa den kambodjiske siden, den stod ikke der naar vi kom saa det var noe lureri paa gang.

Siterer Lonely Planet: Corruption is a word on everyones lips. If you go by land you might curse it yourself. De velger da de kjipeste veiene, og de kjipeste bussene etter grensa. Forteller at turen kommer til aa ta minst 6-7 timer, og at om vi betaler 300 bath hver saa kan vi faa taxi og komme til byen ilopet av 3 timer. Bulls***.. vi valgte foerst aa ta taxi, men ombestemte oss da vi vurderte faren for aa mulig bli ranet langs veien. Paavirket av en noe paranoid canadisk jente som ventet med oss: You cant trust anyone here sa hun mens hun sperret opp oynene. Huff.. skal hun gaa rundt saann mens hun er paa tur her kan det blir slitsomt! Vi hoppet uansett paa bussen istedet. Det var nok en transfer buss som skulle ta oss til den som skulle kjoere oss helt fram. Det er jo til aa le av.. nok en gang: 5 min, ut paa gata, en u-turn og vi var framme. Der stod det en liten mini-van som skulle frakte 21 stk, inkludert bagasje. Men det var jo bare aa hive seg inn. Nina satt bakerst innerst i kroken. Jeanette, Hege og Karen satt paa hver sin klappstol i midtgangen. Jadda, dette saa ut til aa bli en flott tur! Ryktene har det og til at et visst flyselskap her i landet betaler myndighetene slik at de ikke skal legge ordentlig vei fra grensa og inn til byen. Hvorfor? Fordi veiene er kjent for aa vaere daarlige, og at da turistene kanskje velger aa ta fly / evt ta taxi slik at de kan tjene litt ekstra grunker paa oss. Veien var for ******. Stein, grus og jord, ingen lys og inget system. Selvom turen ikke var direkte behagelig tok det ikke mer enn 4 timer, inkludert en matstopp. Matstoppen var og et kapittel for seg selv. Dyr overalt, og muligens servert katt/rotte/gekko.. usikkert :) Bilen ble staaende med doera oppe naar vi skulle ut saa det var fullt av mygg naar vi skulle inn igjen. Hege og Karen tok sine forhaandsregler siden vi ikke tar noe malariapiller her, og pakket seg inn i hvert sitt myggnett. En brite som satt vedsiden av holdt paa aa knekke sammen av latter og sa han skulle skrive kort hjem bare for aa fortelle om dette. Etter to min skvatt Karen opp, myggnettet forsvant av i rekortfart og foer noen rakk aa reagere stod baade Jeanette og Karen bakerst innerst med baggasjen "EN KAKKERLAKK!!!" (som dere kan se paa det ene bildet fra bussen med nina og jeanette var det ikke akkurat god plass der!!) Karen hadde da faatt en kakkerkakk i myggnettingen som drev aa kravlet paa skulderen hennes. Det var med en lokal fyr som fikk snylta seg med paa turen som fikk ut kakkerlakken fort og smertefritt :) Hege fikk ikke helt med seg hva som skjedde, og Nina satt igrunn fast inni kroken og kom seg ingen vei. Saa en stor takk til den lokale cambodian.

Etter ca 4 timer kom vi endelig fram til bussplassen i Siem Reap hvor det stod en gjeng tuk-tuk menn som skulle kjoere oss videre. Turen totalt: reiste fra ao nang kl 15 den 26. og framme i Siem Reap kl 22 den 27. Etter 31 timer paa reisefot var vi troette, slitne og luktet vondt! Vi moette et par canadiske jenter paa "bussen", de hadde allerede booket sted aa bo saa vi ble med dem til Jasmine lodge. Veldig aalreit sted, og de hadde ledig plass saa der bodde vi paa et rom alle fire med hver vaar seng. Betalte 4,5 USD hver pr natt. Der hadde dem tilogmed biljardbord saa det var pluss i boka. Saa det var rett i dusjen og rett i seng. Den beste natta saa langt! Dagen etter (idag) har vaert en fryktelig effektiv dag! Planen for Siem Reap var aa dra til Angkor Wat og se de kjente templene. Angkor Wat ligger paa UNESCOs verdensarv liste, saa det er verdt et besoek.

Vaar tuk-tuk mann fra kvelden vi kom, fikset oss to tuk-tuks saa vi ble kjoert fram og tilbake hele dagen. Vi ble hentet 0515, tidsnok til aa faa med oss soloppgangen over Angkor. Det var vel kort fortalt oss 4 og ca 100 000 kinesere. Det ble lysere og lysere, og plutselig var nesten alle borte. Poenget var jo aa faa med seg soloppgangen, men det var det visst mange som ikke ville. Sola kom omsider opp 0645, veldig fint! Vi tuslet rundt og saa Angkor Wat. Vi fant vaare tuk-tuk menn etter en rask frokost og kjoerte videre til neste stopp. Hadde planer om aa skrive litt informativt her om disse templene, men har glemt boka saa faar ta det neste gang :) Vi hadde i alt ca 5-6 timer rundt paa omraadet, det var litt aa kjoere til de forskjellige stedene, men vi hadde god tid og fikk sett det vi ville. Det var kanskje strengt sagt mest Karen og Nina som var mest ivrig paa aa se det, men Jeanette var svaert fornoyd paa slutten av dagen med at hun hadde faatt litt kultur inn i reisen omsider. Litt action var det jo paa den turen; vi ble stoppet i kontroll paa vei inn mot det siste tempelet. Nina og Jeanette sin sjaafoer var pliktoppfyllende og slang fram sertifikat og bevis for hvor han jobbet. Karen og Hege sin sjaafoer sleit litt derimot. Han hadde verken sertifikat eller noe bevis paa noe som helst. Han maatte dra til politistasjonen naar dagen var over :)

Etter vi var ferdig med Angkor Wat dro vi til en minnesplass for de som doede under krigen paa 70-tallet (1975-1979). Vi fikk karene vaare til aa ta en tur rundt i byen for aa se litt, siden vi var saa innmari effektive. Klokka var jo bare 12! Etter en liten kjoeretur langs elva dro vi hjem, spilte et par runder biljard, saa ble vi hentet og dro videre. Phnom Penh kommer i neste fortelling naar vi er ferdige her.

Ellers er det mye rart i dette landet. Trafikkregler virker aa vaere mer eller mindre ikke-eksisterende paa de smaa stedene. Store fan av forbikjoeringer. Kjoerer man forbi noen og det kommer en bil i mot, no problem! Da kjoerer vi bare i grofta paa andre siden. Mopedene fylles opp av diverse familiemedlemmer, og de yngste blir holdt paa utsiden, no problem. Usikkert hvor mange ganger vi har vaert naer ved aa krasje med enten biler, tuk-tuks, geiter, kuer eller andre ulumskheter. Men fram kommer vi, til slutt! No problem! En ting skal sies.. de er veldig gode i engelsk i dette landet.. mye bedre enn mange vi moette i Thailand faktisk. Og om vi trodde det var billig i Thailand.. welcome to Cambodia! Svin-billig i forhold!