Bussen til grensebyen Sixaola tok ca 5,5 timer. Tone var saa heldig aa faa den siste sitteplassen paa bussen, saa Haavar maatte sitte paa gulvet :p Naar vi kom ditt maatte vi krysse grenseovergangen som bestod av en gammel jernbane-bro. Det var litt smaaskummelt aa gaa over etter som "gangfeltet" bestod av masse loese planker, ett feiltraakk og man fikk et ufrivillig bad i elven 5 meter under. Naar vi kom over, fikk vi beskjed om at vi ikke fikk krysse grensen uten returbillett. Vi maatte fint rusle ned og kjoepe en bussbilett som det senere viste seg at vi ikke fikk bruk for - 22 dollar ut vinduet :( Etterpaa maatte vi ta en drosje til baat-taxien, ti nye dollar per pers.

Etter en 40 minutters baattur, kom vi til Bocas Del Toro, og da var det paa tide aa finne et hostell for natten. Det var ikke saa enkelt saa vi endte opp paa et dobbeltrom paa et billig "hotell" for 25 dollar natta. Rommet hadde utsikt til aircondition- maskinene paa nabobygget som var ca en halv meter unna. Det kan trygt sies at rommet var varmt. Med en vifte som eneste virkemiddel for aa kjoele oss ned, ble det fort ubehagelig aa sove der.

Dagen etterpaa var det straalende vaer og vi bestemte oss for aa dra paa den naermeste store stranden, Bocas Del Drago. Vi glemte aa ta med kameraet, noe som skulle straffe seg da dette viste seg aa vaere den eneste dagen vi skulle faa sol. Stranden var veldig fin, med masse sjoestjerner. Det eneste problemet avr at sanden virket som den inneholdt mengder av oersmaa "glassfibernaaler". Det stakk noe grusomt og de var nesten umulige aa se med det blotte oeyet (haandduken stikker fremdeles, en uke etterpaa).

To dager med regn etterpaa bestemte vi oss for aa droppe hele Panama og reise tilbake til Costa Rica. Der skulle vi stoppe ved en by naer grensen som heter Puerto Viejo De Talamanca