vi moette faktisk sinte Festus!11 - Ko Chang del II.

Haha, vi kommer ALDRI til aa dra! Joda, men det var ganske goey aa si det til snille damen, hun ble litt blek. Vi proever nemlig aa reise herfra, men plutselig, helt uten forvarsel, var det desember og turisten renner inn. Da blir det fullt noen steder. Og hotellprisene der alle vil vaere, de tredobles. Helt sant. Her bor vi kjempefint for 650 bath - 130 penger, og det er liksom litt dyrt. Liksom litt dyrt til man sjekker prisen paa de tre ledige rommene paa Railay.

Men snille damen vet raad. Naa har hun mobilisert alle hun kjenner i omraadet til aa spoerre paa alle stedene som ikke har nettside eller telefonnummer (ingen selvfoelge, det). Saa, kanskje det ordner seg. Foreloebig ser det litt graatt ut, derfor damen ble litt blek altsaa.

Menvi maa bare dra, for jeg har ligget TO timer paa stranda, bare fordi jeg ikke syns jeg kunne vaere blekere enn Trine som tross alt har vaert hjemme i snoen til ganske nylig. Saa jeg maa vise henne.

Ventetid paa Ko Chang brukes godt. Vi har ridd paa elefant, jeg fikk til og med ri paa den helt alene fra der vi badet den til der den spiser. Litt skummelt, men elefantmannen sa det var heeelt trygt, for elefanten var sulten og kom helt sikkert til aa gaa hjem. Proevde aa styre den med aa dra den i oeret, og er litt overbevist om den ikke brydde seg. Ellers har vi matet elefanter mange ganger, de henger naa rundt langs veien og ser sultne ut. De spiser bananer med skall...

Ole er flink til aa kjoere moped, saa vi har kjoert rundt hele oeya og fult bensin med hevert-pumpe. Mange fine strender, mange morsomme barer (gaar an aa drikke brus ogsaa, vet dere). Vi er nesten de eneste som har hjelm, men saa var vi de eneste som ikke fikk bot paa vei til Long beach da. Vi har kjoert gjennom ikke-turist Ko Chang ogsaa, der var det ingen som snakket engelsk men de smilte og pekte likevel.

Vi har blitt venner med politiets skytetrener, gammel marineoffiser tydeligvis. Han ble skrekkelig imponert over at min mor er politi, og mindre imponert over mine skyteferdigheter da han halte oss med til treningsbanen og dro fram en Glock. Heldigvis var Ole veldig flink, saa glemte han nesten hvor mange ganger jeg ikke traff. (traff forsaavidt noe hver gang, bare ikke den skiva jeg skulle truffet...) Veldig morsomt.

Naa blir det snorkling og kakespising og biljardtaping noen dager til, saa faar vi se om det blir noe railay...