Fra Masaya kjote vi den elskede kyllingbussen til Leon. Leon er en fin by, og "alle" reiser gjennom, men egentlig skjer det fint lite her. Vi valgte aa stoppe her mest fordi det var paa vei til Esteli, som var min neste stopp, og man kan ta langdistansebuss til Costa Rica herfra, og det skulle reisefoelget mitt.

Men saa ble det saa mye mer spennende enn som saa! Som nevnt foer har jeg en god nese for festligheter, og denne gangen var det matmarked, gjoeglere, litt musikk - og flere gamle kjente fra Costa Rica som gjerne ville gjoere kaal paa en flaske rom...

Hopper man paa bussen fra Leon er det heller ikke langt til stranda. Og stranda, den har vi helt for oss selv. Alle 5 er rimelig slitne fra dagen foer saa det er helt greit...

Naa har jeg reist med Patricio i nesten en mnd, litt rart at vi skal hver vaar vei, saa vi sitter og skravler om alt vi ikke har rukket aa skravle om de siste ukene. Og vips! Ut av ingenting kommer Trubadur 1 og 2 - to Nicas som tydeligvis har fortsatt festen fra dagen foer, med gitarer og det hele, og vi er i gang! Det gaar i skrik, skraal, hjerter som brister, jenter som gaar sin vei, og i det hele tatt store ord og sterke foelelser. Som alle latino-sanger, foelges dette opp med utredning om hvor vakker enhver tilstedevaerende jente er - i dette tilfellet: Meg. Passe fjompete, og jeg ler meg skakk, men det maa sies: Etter 3 mnd som blondine i denne delen av verden er det overhodet ikke noe i veien med selvtilliten ;)