Sandakan

Sandakan er en troett liten by i Sabah, Borneo. Ikke allverdens aa finne paa, men kidsa er utrolig kule her! De traakker rundt i det mest kreative mote-kreasjoner du kan tenke deg, og spiller gtar og synger rockesanger natten lang. Oe presterte a be noen av de synge noe av Beach Boys, og det var overhodet ikke noe i naerheten av kult nok! Vi foelte ossplutselig litt gamle,

I tillegg til aa vaere kjempekule, har alle kidsa mye toeffere mobiltelefon enn meg. Handphone heter det rforresten her.

I Sandakan er det masse Kina-restauranter, og man vet aldri hva man har bestilt da menyen er paa kinesisk. Du kan selvfoelgelig gaa safe og be om ris eller nudler, men man er da mer eventyrlysten enn som saa! Like morsomt hver gang!

Vi har bodd hos en sinna kineser som har verdens stoerste DVD-samling. Naar det i tillegg er stor flatskjerm og DVD-spiller paa vaert rom, er det veldig fint naar det regner. Paa toppen av det hele er dette det reneste stedet vi har bodd, med det fineste badet. Og hele staaheien koster 60 kr for to :)

Fra Sandakan har vi dratt paa jungeltur i to dager. det innebar masse baating opp og ned en elv, traakking rundt i jungelen til alle doegnets tider, og masse blodigler. Riktig saa spennende, saerlig naar lykta til Ole valgte aa ta kvelden midt inni skogen midt paa natta. Iiiiiiik!

Vi luktet riktig saa vondt naar vi returnerte til Sandakan ogsaa. Proevde et annet hostel siste natta, var helt greit det, men damen som eide stedet ble saa fryktlig glad i meg og ville gi meg gaver... Proevde pent aa takke nei, men endete med aa gaa ut derfra med et lekkert askebeger i skjell-utfoerelse likevel. Klarteikke aa miste det heller, hver gang jeg satt det fra meg kom noen loepende etter meg og var kjempeglade for at de hadde hjulpet meg aa ikke glemme det...

Saa, Sandakan er helt topp, men alle om er yngre enn deg er minst 4 meter kulere enn deg. Saann er det bare.