Perhentian Kecil

Stakkars menneskene i resepsjonen. Som de (allerede) erfarne backpackerne vi er (joda), vil vi ikke bo paa det foerste stedet som dukker opp langs stranda heller. Saa vi trasket rundt, opp og ned stranda, litt opp i skogen, bak det lille fjellet og i det hele tatt for aa finne den beste dealen. I 40 varme. Med 15 kg paa ryggen. I de samme klaerne vi hadde paa da vi dro fra Afrika. Saa, naar vi endelig ble fornoeyde, dryppet Ole nese-svette i gjesteboken mens jeg gikk bananas i brus-skapet. Resepsjonsmannen saa litt groenn ut naar jeg beveget meg for naerme disken hans...

En dusj gjoer alt saa meget bedre! P. Kecil er en fantastisk liten oey med hvite strender, snille mennesker, masse gekkoer og fantastiske dykkesteder! Ogsaa er det saa billig aa dykke at man bare MAA gjoere det hver dag. Det naermer seg monsun, saa vaeret er litt opp og ned, men litt skyer er helt greit naar det er saa varmt at man ikke orker gaa opp av vannet foer klokka seks om kvelden uansett. Klokka seks kommer nemlig stroemmen paa, og da har vi vifte paa rommet!

Hodelykta min snille mamma sendte med meg har byttet batterier 2 ganger, saa den har kommet godt med...

Bortsett fra aa duppe rundt i vannet, har vi vaert paa jungeltur over til andre siden av oeya. Det tar hele 10 minutter aa gaa, og alle legger i vei i flip-flops. Stien er...tja, 30 cm bred kanskje. Heldigvis saa Ole en kjempe-slange rett ved siden av stien, og fortalte det til meg saann at jeg kunne gaa resten av veien med nerver i tjukke lag utenpaa huden og svetten piplende... Det er jo saa mange skumle roetter langs veien.

Ellers av dyreliv, har vi en kjempefin gekko paa rommet. Vi haaper den spiser mygg, som det ogsaa er et par av. Varanene tasser rundt i gresset og i sanda og inn paa badet til de som bor nedenfor oss. Er egentlig ikke saa redd for de, men det hender de kommer hoppende frem fra en soeppelhaug, og da skvetter vi litt.

Det er Ramadan i Malaysia ogsaa, og naa naermer det seg slutten. Jeg vet ikke helt om det er fordi de er saa leie av aa vaere sultne selv, men plutselig var det slutt paa aa faa frokost. Det gaar helt fint. Det er nemlig klin umulig aa faa kjoept seg en drink her, man maa kjoepe hele flasker. Saa vi har alltid noen whisky-slanter igjen, og blander man det med ananasbrus glemmer man helt hvor sulten man er, og sover godt under en parasoll frem til lunsjtider.

Masse morsomme mennesker her, og vi faar saa mange reisetips at vi vet ikke hvor vi skal begynne. Alle har jo vaert et fantastisk bra sted vi bare MAA se... Holder oss til planen enn saa lenge, og reiser til Kuala Lumpur i morgen, foer vi spretter innom pygme-elefantene paa Borneo (skal ta med en i elefant-veska til deg, Marike).