Fashionista i Vientiane

Saa var jeg plutselig paa egenhaand. Litt trist aa sette igjen Ole i Bangkok, men landeveien kaller! (Oi, den var cheezy den!)

14 timers bussing fra Bangkok hoertes egentlig bare slitsom ut, men det viste seg aa bli skrekkelig festlig. Naar 3 skandinaviske dykkeinstruktoerer moetes, kan det ikke gaa noen annen vei.

Selve visumkjoeret begynner aa bli ganske inngrodd naa, slaa paa autopiloten og fyll inn passnummer, smil til kamera - oi, nei, ikke noe kamera i Laos. Rote frem grelle passbilder fra forrige aarhundre er drillen her. De slapp meg inn. 36 dollar fattigere. Ikke at det at det gjoer saa mye. Med bittelitt taalmodighet faar man et rent og pent lite rom med skummmadrass, maur og varmtvann til rundt 25 kroner. Budsjettet holder.

Vientienne er den minste hovedstaden jeg har sett. Siden bussen min videre valgte aa ikke gaa i dag - det er visst heeelt normalt - , fikk jeg god tid til aa ta en titt. Det tar ca 4 timer aa spasere mellom hele 17 attraksjoner, saa forholdene er ikke helt Las Vegas. Med innlagte spise- og skravlepauser tar det imidlertid mye lenger tid.

I foelge kartet mitt har jeg mosjonert hele 8 km. I flipflops. Ingen taagnagsaar, men masse stoev i nesa. Fikk en ny venn gjorde jeg ogsaa, en bitteliten laomann som syns jeg var kjempeflink til aa ha paa genser (?) og holdt et lengre foredrag om oekonomisk utvikling, toemmerhogst og ferieregler i Laos over en kopp av den sterkeste kaffen noensinne skylt ned i min sarte mage.

Med skandinavisk selskap har vi naturlig nok faatt sjekket ut hva lokalt oel smaker, og nesten glemt hva det smaker. I tillegg til alle de franske innslagene i matveien, finnes det ogsaa et skandinavisk bakeri med kanelboller og grovbroed, obligatorisk.

Det er ganske kaldt om kvelden, og visstnok kaldere dit jeg skal, saa brukte en halv dag paa gensershopping. Massevis av marked og til og med et handlesenter, saken burde vaere enkel. Men det er ikke til aa komme fra at catwalken ennaa ikke har gjort sitt inntog i Laos... Saa naa minner jeg mest om en norsk liten nisse i riskoker-outfit. "Different" er vel et dekkende begrep. Men munkene i nabotempelet syns jeg var fin, saa da er det greit.

Aah, hvis noen ser et tre pakket inn i gul og blaa silke er det ikke noen festival eller noe saant paa gang. Det er oelreklame.