Tut-tut og baert-baert i Luang Prabang

Etter Vang Vieng, hvor vi var altfor lenge, bestemte jeg, Mel og Mark oss for aa dra til Luang Prabang. Byen er paa UNESCOS world heritage liste, saa det burde jo vaere ganske pent. Rapporter fra de som resiste motsatt vei tilsa ogsaa at det var bittelitt roligere, noe som er fint naar man har vaert paa rangel en ukes tid.

Dagen vi dro begynte med at Mark kastet opp kveldsmaten fra i gaar. Han var litt blek, og jeg syntes det var ganske morsomt siden veien nordover er beryktet for aa gjoere folk ganske saa bilsyke. Saa kastet jeg opp baade kveldsmat og frokost, ogsaa var det liksom ikke saa morsomt mer.

8 timer minibussing senere var vi imidlertid paa plass uten de helt store uhellene. Ikke for oss i hvertfall, saa 2 bilulykker og var glade vi ikke var han paa moped mot buss (det gikk faktisk bra).

Fremme ble vi tildelt et familierom, hvor jeg fikk barnesenga. til Marks store fornoeyelse. Nesten lunkent vann i dusjen er godt naar temperaturen om morgene ligger paa 5-6 grader, men vi haelte rett og slett ikke vaske haaret. Mye bilder med haarbaand og luer i albumet...

Byen i seg selv er rett og slett utrolig flott, masse templer, masse munker, masse blomster. Vi leide sykler for aa ta en titt. Samtale med sykkelutleier:

- This bike doesn't have brakes. - Yesyes, brake, look! (peker) - Yes, but it's not working... - No need brake, Luang Prabang flat. - But I'm going to hit a dog! - No worry, good wheek, you can run over dog!

Saa da saa. Enden paa visa ble at vi skrudde ned setet saa vi kunne bremse med beina. Funker overraskende greit!

Litt ute av byen var det ekstra goey aa sykle. Al;le tutet paa oss, ikke for at vi gjorde noe galt, bare fordi det er goey aa skremme turister paa sykkel uten bremser. Ungen kom loepende ut av hyttene og veivet og ropte "sabaideeeee" og vi veivet og vinket og ropte tilbake og trillet nesten ut av veien. Veien er forssavidt et kapittel for seg selv, og neste gang skal jeg ha offroadsykkel.

Byen har ogsaa et helt utrolig fantastisk nattmarked, og jeg hadde mest lyst til aa kjoepe 4 av ALT. Mel og Mark gjorde ca det, og endte opp med aa poste hjem 7 kg, til den nette sum av 100 dollar. Jeg har kjoept en fiskeveske aa ha kameraet mitt i, og to skjerf. Er en roever paa aa prute, damen ble nesten litt sinna paa meg, men saa lo hun hoeyt og sa "you velly good, but bad business". Velger aa ta det som et kompliment...

Siste dagen paa tur ville jeg demonstrere mine elefantrytterevner, og vi valset avgaarde for aa finne en elvebaat. De er veldig smale, svinger veldig og gaar veeeeldig lavt i vannet. Men vi kom frem til elefantene, og fikk ri til et nydelig fossefall hvor vi skulle bade. Etter aa ha dyppet en taa var det rett paa med sokker og sko igjen, men pent var det virkelig!

Det morsomste som skjedde i Luang Prabang var i midlertid da vi gikk inn paa et relativt respaktabelt spisested og bestilte whisky lao med cola. 15 minutter senere kommer kelneren tilbake med en 2-liters kanne med - nettopp - whisky lao. Kjoept hos naboen. Cheapcheap sa han, takktakk sa vi :)