Kom meg faktisk tilbake til La Paz (Bol) akkurat tidsnok til aa spise middag med Tinkuvenner, kjoepe llamasokker og sove 4 timer foer jeg hoppet paa flyet til Costa Rica, fra verdens hoeyestliggende komersielle flyplass. Paa vei ut fra Bolivia blir all bagasje haandssjekket for narkotika, veldig festlig at de gaar gjennom haandbagasjen din - som selvfoelgelig er full av alt dritet du ikke rakk pakke i den store sekken kvelden foer, inkludert skitne truser - foran alle de andre passasjerene. Nuvel.

Lagde et satans rabalder paa flyplassen i Alajuelo ogsaa, med 2 appelsiner i sekken (ikke lov a ta inn frukt og groent nei...), og rennende nese og gjentatte nyseanfall i disse svineinfluensatider... Saa der satt jeg da, paa en benk hos immigrasjonspolitiet, med munnbind, uten appelsiner, og ventet paa at noen skulle slippe meg inn.

Inn kom jeg, og fra naa av er alt bare fryd og gammen. Los Ticos (lokale) er fryktelig hyggelige mennesker, hjelpsomme til tusen, og snakker jammenmeg engelsk ogsaa. Noen av dem hvertfall... Flyplassen som heter San Jose ligger egentlig i Alajuelo, som er en annen by. Og naar jeg foerst var her, kunne jeg likesaagodt bli en dag ogsaa. Soet liten by, altfor mye butikker med nydelige sommerklaer (det er ikke saa mye "nydelig" igjen i sekken min...), og en vulkan jeg gjerne skulle sett. Naa regnet det noenstop, saa ble ikke noen vulkan, men overnattet paa et morsomt hostel fullt av kunstnersjeler som ikke tjener penger men er flinke til aa drikke vin.

Videre til San Jose, som ikke er verdens mest sjarmerende by. Bumpet inn i 3 norske jenter paa dormen, som jeg faktisk delte dorm med i Hanoi ogsaa :)

Cahuita dagen derpaa. Cahuita er en perle! Stoevete liten town med en hovedgate og to sidegater. Fikk soveplass hos et nederlandsk ektepar med hagen full av chiahuahuaer. Moette Travis som var en roever paa oel med sitronsmak - helt grusomt. Rastamenn som synger Bob Marley paa annethvert gatehjoerne (det vil si to), landehandel og kjempefin strand. Men ikke altfor actionspekket.

Saa neste dag, Puerto Viejo de Talamanca. Og naa er jeg litt i tvil om hva jeg skal si... Puerto Viejo er helt nydelig, sjarmerende, full av doedkjekke surfegutter, hysterisk morsomme rastamenn som er saa kule at de ikke vet hvor de skal gjoere av seg, nydelige barn som leker i gatene, superkoselige cafeer, flotte strender...og marihuana. Det roeykes i hostel-lobbyen, paa kjoekkenet, paa stranda, paa byen, paa do, overalt, hele tiden. Naa er det ikke noe problem egentlig, med mindre man er fryktelig redd for aa bli passivroeyker da.

Ting tar tid. Og det selskapet ble litt for doellt i lengden, saa naa har jeg en ny hobby! Dave har laert meg aa surfe, sykle med surfebrettet under armen (ikke lett!!), aapne kokosnoetter med en stein, og at det er best aa ikke faa surfebrettet i hodet (vondt). Livet kunne absolutt vaert vaerre!