Resten av Costa Rica

Fra Puerto Viejo bestemte jeg at vi (fikk med meg en kjempesöt fyr som snakker spansk) skulle til Tortoguero og se paa skilpadder. Det ble mye om og men og busser opp og ned og rundt fjellet, för vi endte opp i Cariari og saa at vi mistet baaten med ca 15 minutter. Saa det ble Cariari en natt. Og det var ikke dumt i det hele tatt, denne dagen var det tivoli og rodeo, masse folk, den beste (og eneste) pizzaen jeg har spist paa veldig lenge, popcorn, musikk, og lommetyver overalt. Ellers har Cariari masse butikker med ting jeg ikke har plass til i sekken min, og buss som tar deg opp den veldig humpete veien til baaten som gaar til Tortoguero.

Litt vondt i hodet etter rodeodagen, av naturlige aarsaker. Veldig vondt i hodet etter 45 minutter skranglebuss paa det som skulle forestille en vei. Men saa satt vi plutselig i en kano paa vei nedover en elv gjennom jungelen og kikket paa fugler og krokodiller og skilpadder, og da er det fort gjort aa glemme hvor vondt hodet egentlig er!

Tortoguero er en slags öy, havet paa ene siden og adskilt fra resten av fastlandet av en elv. Bitteliten by, et par sodas (smaa, billige restauranter med veldig kort meny), et par butikker og kanskje 40 hus. Vi kom oss gratis inn i nasjonalparken fordi vakta hadde siesta, og det syntes vi var veldig fint. Det som kanskje var litt mindre fint er at vi dermed ikke fikk med oss noe kart, og det vi antok var en sti som skulle ta oss rundt parken og tilbake til utgangspunktet, var en sti som bare gikk rett frem og plutselig endte. Etter 4 timer spasering i svett regnskog er det en liten nedtur... Men vi saa massevis av aper, ble angrepet av et par som kastet greiner og harde frukter paa oss, traakket nesten paa en liten skilpadde, og tok altfor mange bilder av firfisler og ögledyr. Mye pene fugler ogsaa. Valgte aa rusle hjem langs stranda i tilfelle det skulle bli mörkt - ikke saa festlig aa väre midt i skauen da.

Det dummeste med Costa Rica er at nesten uansett hvor man skal, maa man innom San Jose. Og San Jose er rett og slett en nitrist, overpriset by jeg ikke har lyst til aa väre i. Saa det ble mange snirkelveier for aa komme seg til Monteverde uten aa reise innom hovedstaden, men det er jo halve morroa! Aa kjöre buss i Costa Rica er en dröm uansett, landskapet er helt nydelig og endrer seg hele tiden.

Monteverde er heller ikke noe stort sted, sentrum er bare ett kvartal, men de har alt du trenger. Bodde paa et kjmpesött hostel med blide eiere og enda blidere gjester. Man drar gjerne til Monteverde for aa se paa taakeskog, og det innebärer en del regn ogsaa... Men naar det regner, trommer man sammen alle 7 man deler kjökken med, spiller Yatzy med mye lidenskapelig diskusjon rundt regelverket, lager pannekaker med Nutella og bananer paa og koser seg rett og slett glugg ihjel. Saa kan man spasere rundt i taakeskogen med kjentmannen man bestakk med pannekaker forrige kvelden dagen etter i steden.

Fra Monteverde tok jeg med meg Patricio og fortsatte til La Fortuna for aa se vulkanen Arenal. Arenal er aktiv og spruter lava og ryker litt stött og stadig. Og vi ventet. Og ventet. Og ventet... Men den dumme vulkanen ville jo ikke gjöre noe som helst, enda vi stirret paa den i 4 dager! Mesteparten av tiden var den faktisk innhyllet i en stor taakeklatt saa vi ikke saa noe som helst, saa hvem vet hva den egentlig gjorde inni der?

Fra Fortuna ble det bussing til Playa del Coco, bare for aa ha kikket paa vestkysten ogsaa. Bölgene var litt for avanserte for fikk surfenivaa, men vi hadde hele badestranda for oss selv i to dager, med unntak av en og annen spydfisker. Og i Coco har de verdens beste jordbärshake!!