Tilbake igjen fra Inka Trail og har hatt en drit kul tur! For de som ikke vet hva Inka Trail er så kan gladlig fortelle at det er en 4 dagers trekking tur i Andesfjellene på hele 45km. Vi går i inkaenes fotspor, og ender siste dagen opp på Machu Picchu! Vi befinner oss hele tiden over 3000 m.o.h, som vil si at luften er veldig tynn i forhold til det vi er vant til!

Vi var en gjeng paa 16 stykker, 3 gutter og resten jenter. var for overig 2 par og en haug med aussies. Maa innromme at vi var litt skeptiske til saa mange jenter i begynnelsen, men det viste seg aa bli en veldig bra gjeng. Vi hadde 2 guider med oss, som var veldig erfarene og hadde mye interessant aa fortelle. Hyggelige var de ogsaa og vi hadde mye morro med de.Samtidig hadde vi 20 portere og 2 kokker med oss. Porterne var de som bar alt utstyret for oss, utstyr som telt, mat, kjokkenutstyr, baggasjen vaar og alle andre middler som gjorde saa oppholdet vaart ble saa komfortabelt som overhode mulig. Hver enkelt av dem bar rundt 35 kilo, all respekt til dem. Ganske fasinerte av at de kom lopenede forbi oss etter aa ha pakket ned alt utstyret og samtidig klarte de aa sette opp alt igjen for vi ankom neste kamp. Kan ogsaa nevne at den eldste av disse porterne var 67 aar gammel!!

Vi startet tirsdagsmorgen med en busstur paa ca 3 timer, med noen stopp paa ulike inka steder underveis. Denne natten tilbragte vi paa hotell i en liten landsby i Secret Valley. Denne dagen ble brukt til å se på ruinene som ligger rundt landsbyen og gå på markedet sammen med de andre jentene. På kvelden var samlet til felles middag på Blue Puppyes. Ble servert kjempe god mat! :-)

Onsdag var det tidlig opp og forberede seg på å starte fjellturen på ordentlig. Det var en busstur på ca 20 min til startpunktet, og der fikk vi møte porterene våre for førstte gang. Vi ble helt mållæse når vi såg hvor store sekkene dems var! De var faktsik støree enn dem selv! (peruianere er jo ikke så store av vekst). Ved check in til Inka Trail fikk vi alle stempel i passet, og da bar det i vei på vår 45 km lange tur. Denne dagen var det utrolig fint vær og terrenget var forholdsvis flatt. Fint å starte litt rolig første dagen med tanke på hvor høyt oppe vi befant oss. Vi gikk 12km og var tidlig fremme på campen. Der ble vi møtt med stor applaus fra porterne som hadde gjort klart alle teltene for oss og til og med satt frem vaskefat med såpe til hver enkelt! Skikkelig luksus camping. Lunsjen var også rett rundt hjørnet,og vi ble servertnydelig fisk med ris.

Maten vi har faatt servert hele turen har vaert utrolig god. Det har blitt servert ulike supper som forrett til alle maaltid og skikkelig gode kjottmaaltider med kylling, ris, papas fritas og gronnsaker. Til frokost fikk vi alt fra pannekaker, egg, omelett, gjerne alt samtidig. Dessert fikk vi ogsaa, en av kveldene kom til og med kokken inn med en stor kake han hadde bakt paa campen i en stor kasserolle, hvor det sto "velkommen til inca trail". Veldig fasinert av alt kokkene faar til med saa lite kjokkenmidler og raavarer. Vi fikk ogsaa servert ettermiddags te før middag ( drakk te til hvert måltid gjennom hele dagen). Vi hadde forventet aa bare faa te, men igjen fikk vi servert mye mer en forventet. De disket opp med baade popcorn, kjeks og innebakt eple- og ostepai. Vi kan i hvertfall ikke si at vi sultet paa denne turen!!

Etter lunsj onsdag slokna vi alle ute i sola, og etterhvert ble det arrangert yoga for stive kropper, under ledelse av gruppas eneste single gutt, Eric. Han var veldig flink, og vi fikk løsnet opp stive muskler. Senere ble det og arrangert fotball kamp med flere lokale og portere fra andre grupper. Imponert over hvor gode de var! Det ble tidlig morkt og porterne skulle sove i mat teltet vaart, derfor ble det sengetid kl halv 8. Vi er begge ganske overrasket over hvor komfortabelt det faktisk kan vaere aa sove i telt.

Torsdagen var det opp kl 5 og vi var forberett paa en helvetes dag! Vi hadde faatt beskjed om at dette var den tyngste dagen med 8 km i bare oppoverbakker! Vi skulle gaa fra 3200 m.o.h til 4300 m.o.h. Han hadde beregnet at det skulle ta 5 timer opp til toppen, men vi i supertroppen presterte aa gjore det paa 3 timer (inkludert smaa stopp). Det var utrolig tungt og det var masse trappetrinn oppover som tok mye av energien vaar (noen steder gikk det nesten 90 grader rett opp). Med musikk i orene og vilje av staal, kavte vi opp bakkene og var forst av absolutt ALLE til "Dead Womans pass"! Supertroppen besto av oss to, Jen og Rue, og Francesca og Guy. Jen og Rue er et veldig livlig svensk/skotsk ektepar som gjorde mye for helheten i gruppa og paa toppen disket de opp med wiskey shott til oss i troppen. Aldri har wiskey smakt saa godt som etter en opptur paa over 1000 hoyde meter;) Fra toppen var det 2 timer i bare steinete nedoverbakke, og det var forst her porterne vaare begynnte og ta oss igjen. Disse nedoverbakkene kjentes i knaerne, men vi ankom med et stor smil til campen til og med for mange portere. Trur nok guiden vaar var litt stolt av oss naar han fortalte at vi var dagens raskeste gruppe, men de stakkars porterne ble kanskje litt stressa i og med at de ikke hadde fatt tid til aa sette opp alt utstyret for vi ankom. Vel og merke saa tok det dem 2 min aa sette opp alle 11 teltene. Nok en gang saa var campen veldig fin og vi la merke til at vaar gruppe alltid hadde den fineste plassen paa campen. Luksusgruppe ;) Denne dagen gikk det i mye kortspill, og det ble like tidlig kveld.

Fredagen var det igjen tidlig opp for aa bestige nye topper. Ble en pang start paa dagen naar det var to timer rett opp til og begynne med men, heldigvis jevnet det seg ut etterhvert og det ble en del loping nedover bakkene paa slutten. Naturen denne dagen skilte seg litt ut, vi gikk mye i jungelen og det var helt utrolig fint. Foltes som aa gaa i en eksotisk hage til tider og naar du samtidig kan se en rekke med inka ruiner i det fjerne blir helheten helt ubeskrivelig. Plutselig var energien paa topp og vi var som noen smaa portere daa vi sprang. Det var spesielt en porter i crewet vaart som skilte seg ut, en eldre mann som altid smilte fra ore til ore og kalte alle "papi" som betyr venn. Vi passerte han flere ganger i loypa og han saag litt sliten ut. Det endte med at Rue overtok sekken hans en liten stund og det fikk han til aa smile enda mer. Skulle onske vi ogsaa kunne bidratt med aa baere noen sekker, men de var altfor tunge for oss. Vi har foresten glemt aa nevne at alle disse porterne springer i sandaler og simple toysko, vi har dermed ingenting aa klage paa naar vi kommer der med vaare stodige fjellsko og smaa dagssekker paa 2kg. Naar vi kom frem til campen (kl 11 som skulle vaert kl 14) hadde vi varm dusj i vente. Skikkeli digg selv om Tonjes dusj var aaalt for varm! Vi organiserte ogsaa et gruppe bilde sammen med alle paa gruppa og porterne. Tok litt tid med organiseringa, men blir et minne for livet. Paa kvelden vaar det paa tide aa si farvel til vaare portere. Vi samlet sammen alle navnene dems slik at vi kunne takke hver enkelt paa dems eget spraak, Quechua. "Sul Pike". Det var litt trist og si hade til dem, utrolige humorspredere som gjorde campinga for oss til en 5 stjernes opplevelse. Paa kvelden ble det et par ol og kortspilling i baren paa Campen for sengetid.

Lordag var siste dagen og vi matte opp kl 4 for at porterne skulle rekke toget hjem igjen. Det var to timer til Machu Picchu og det var mange grupper foran oss paa veien. Ivrige som vi var presset vi oss forbi, noe som irriterte folk stort. Sorry, men det er ikke vaar feil et folk er tregere enn oss. I og med at det var ganske tidlig vaar det ganske taakete og vi sprang nesten gjennom hele Machu Pichu for vi forsto at vi var framme. Dette er bokstavlig talt, vi hadde et kapplop med et par karer siste biten og ble helt paff naar Eric ropte paa oss at vi var fremme. Heldigvis kan vi skylde paa at det var ganske taakete og dermed ikke lett aa se i den farten vi kom i. Det var ikke lov aa ha med seg gaastikker og heller ikke lov aa spise mat inne blant ruinene, noe som vi selvfolgelig ikke hadde faatt med oss. Brot alle reglene der gitt! Vi matte vente en stund for at vaeret skulle lette, og da det endelig lettet kunne vi virkelig se det fantastiske Machu Picchu!!! Ble forst guidet rundt for aa hore historien bak inka riket for vi fikk noen timer for oss selv for aa utforske omraadet. Det er helt ubeskrivelig kult og endelig faa sett det med egne oyner. Og det er virkelig mektig imponerende aa komme dit etter aa hort saa mye om det, og ha vandret i 3 dager for aa komme seg dit. Det var litt skuffende aa komme dit som forste gruppe, og mote en rekke med late folk som hadde tatt toget opp. Synes vi burde hatt forsteretten paa aa faa sett stedet folketomt :P

Etter aa ha vandret rundt, tatt masse bilder og klappet llamaer, var det paa tide aa forlate Machu Picchu. Vi tok dermed buss ned til Aqua Callientes for aa spise felles lunsj. Virka som en kjempe koselig by, med en kjempe crazy elv! Elva renner helt fra Cusco og ser ut som flytende sjokomelk i tsunami fasong! Den er helt vill!

Tok deretter tog og buss tilbake til Cusco. Ankom i 20 tiden og da var det rett i dusjen for aa gjore seg klar til en kveld paa byen. Forst hadde vi fellesmiddag og saa gikk turen videre til Mama Africa med hele gjengen. Her ble det tequila for alle pengene, og heftig dans til tidlig morgen.

Vi kan konkludere med at Inka Trail har vaert en helt utrolig fantastisk opplevelse, og vi har faatt minner og venner for livet. Og hvem vet, kanskje vi vender tilbake om et par aar :)