Naa er det paa sin plass med et innlegg dedisert til Kristina sin venn James og hans familie, som har vaert saa elskverdige og gjestfrie og latt oss bo med de i noen dager. Saa her kommer en hyllest til the Gap og familien Gallo! Maken til koselige mennesker skal man lete lenge etter.

Det begynte med at vi kontaktet James siden vi skulle til Brisbane. Hadde tenkt oss ut til suburben, the Gap, der han bor, for aa si hei. Hadde faatt adressen hans, men hadde ikke sagt naar vi tenkte aa komme. Saa vi tok vaar van og kjorte ut av Brisbane, som var et mareritt av veier og kryss og daarlig skilting, saa vi var rimelig slitne da vi kom frem, det var allerede langt paa kveld. Hadde ikke noe sted aa sette bilen og sove for natten heller, det skulle vi tenke paa senere. Da vi endelig hadde klart aa lete oss frem til den riktige adressen, et stort og flott hus, ble vi moett av en entusiastisk gjeng, mor Trish, far Gabriel, bror John og James personlig, som ikke bare inviterte oss inn paa middag, men ogsaa inviterte oss til aa sove der. Var ikke snakk om at vi skulle sove i bilen, aa nei. Vi ble plassert paa gjesterommet, eget bad og greier, store handkler og det var ikke maate paa! Saa vanket middag, frem med vinen, spiste og koste oss, fortalte om Norge, om reisen, og familien var kjempeglad for eksotisk besok, avbrekk i hverdagen. Etter middag var det te-tid og sjokoladepaaskeegg-tid, og med hver vaar kopp i haanden sank vi ned i godstolene. Herremin. Skjonner ikke hvor mye man savner ting foer man gjenforenes med det. Etter over to maaneder paa hostell, alltid omringet av braak, musikk fra baren, noen som har paa en alarm tidlig om morgenen, koe til dusjen, skitne bad, trange varme rom, koyesenger, lakenpose osv, var dette som aa komme til himmelen. For en lykke! Foltes som aa komme hjem, deilig aa bare sitte i en sofa med en kopp te, ingenting som haster, pusekatt paa fanget, hund paa teppet, se film og sovne paa sofaen foran tv'en. Akkurat hva to slitne backpackere trengte.

Vi tenkte aa bli der en natt, kanskje to. Vi ble der i fem. Hver gang vi begynte aa snakke om at det var paa tide aa dra, insisterte de paa aa bli lenger, de syntes bare det var kjekt med besok. Superhyggelig :) Far, som jobbet hjemmefra, dekket frokost ute paa verandaen hver morgen, bacon, egg, tomat, toast, alt mulig, saa satt vi der, hoerte paa papegoyene og kikket paa palmene og alt det gronne, idyllisk sted, mens de andre var paa skole og jobb. God middag og vin hver kveld, skikkelig loffeliv. Deilig aa hvile helt ut, ikke gjoere noe spesielt. Var uansett ikke mye aa ta seg til i Brisbane. Vi gikk i en mini-dyrehage og saa nebbdyr og andre raringer, og tok oss en tur og kikket paa campusen til universitetet der James gaar. Den ene dagen tok far i huset oss med til elven, hvor vi fikk kjoere vannscooteren deres! Kjempegoy, og Gabriel var ivrigst av alle. Ble ogsaa dratt i tube etter scooteren, moro! En dag tok James og noen venner oss med til Cedar Creek, et fint og ode sted hvor vi kunne bade i elven og utforske. Fant en skilpadde og store ekle edderkopper, da var ikke Katharina saa toff.
Ellers holdt vi oss i the Gap, hvor vi hadde fri tilgang paa mat, basseng, internett, mango, rent bad, seng, film, te, vin, sofa, prat og kos. De var saa snille! Fikk nesten daarlig samvittighet, folte vi snyltet paa de, men de forsikret oss om at de bare synes det var koselig. Vi bakte skillingsboller til de en dag, da, med stor suksess. Hurra!

Siste kvelden tok de oss med ut paa restaurant, rene avskjedsmiddagen, de spanderte. Spiste namnam-biff, og koste oss, foer de om kvelden gav oss mange tips til hvor vi burde ferdes videre. Saa neste morgen, dag seks, rev vi oss omsider los og tok et vemodig farvel med familien Gallo og superhuset i the Gap, og kjorte til Noosa, hvor vi skal tilbringe de neste dagene. Saa selv om ikke the Gallos forstaar dette her, saa maa vi bare si TUSEN TAKK for noen fantastiske dager der med de, og paa gjensyn :)