Skrevet av Marianne :)

Cuba. Et land med egne spilleregler.

Det er ikke fritt for at det er mange tanker som surrer i topplokket om dagen. (Sikkert om natta også...) Før de svirrer ut av hodet igjen, så tenkte jeg at jeg skulle forsøke å få de ned på papiret, og nok en gang dele de med den som måtte ønske det.
Cuba er jo kanskje spesielt nok i seg selv, hvis man tenker på hvordan landet styres, og at det har vært slik de siste 50 årene. Fortsatt hylles revolusjonen i 1959 med plakater og påskrift på veggene med Viva la Revolusion og Viva Fidel. Men selv om landet på mange måter har stått stille siden 1950-tallet, er det ikke bare dette som gjør Cuba til et litt komisk land.

En gjennomsnitts cubaner har ikke rare månedslønna. Denne lønna tilsvarer i underkant av 200 norske kroner, og det sier seg selv at det å kunne unne seg litt luksus (som sju år gammel rom og en litt ekstra fin sigar...eller noe annet man måtte begjære) ikke lar seg gjør med en slik månedsutbetaling. Derfor er det ikke så rart at det for de fleste cubanere handler om å kunne skaffe seg litt ekstra grunker på si. Taxisjåførene kjører kanskje en liten omvei, slik at turen blir dyrere, og ved å unngå å sette på taksameteret og heller avtale pris på forhånd, «slipper» de også unna avgiftene til staten, og pengene går rett i sjåførens lomme. Det er også et hav av mennesker som dresser seg opp i fargerike kostymer og gjerne med en fet sigar i munnen, som går etter turistene i håp om at de kan bli avbildet, mot betaling selvfølgelig. Turistene får kanskje fine bilder (vi tok jo faktisk noen selv!), men det speiler jo ikke akkurat det virkelige Cuba. Mannen i gata går nemlig ikke rundt med glorete kostymer eller usannsynlig store sigarer, he he.
Til tross for alle disse iherdige forsøkene på å skaffe til veie litt ekstra penger, var det spesielt en ting jeg reagerte på. På restauranter og barer er det også på Cuba, kanskje mer enn mange andre steder, viktig at gjestene legger igjen tips. Dette er jo et fint tilskudd til den bedrøvelige lønna de faktisk har for å servere pengesterke turister. Jeg er nå likevel av den oppfatningen at en servitør eller bartender ikke skal forvente denne tipsen, men gjøre seg fortjent til den. Og makan til dårlig service som det var på flere av stedene vi var innom, tror jeg ikke jeg har vært borti. God service er da hverken å glemme sine gjester eller ignorere dem, si at de ikke er noe annet enn sjømat på menyen når alle de andre bordene rundt får servert kylling, levere ut en meny der du ikke har mer enn 2 av de 12 rettene som står der, for så å forvente at du som gjest skal forstå dette helt av deg selv, være fryktelig sur og legge igjen smilet hjemme eller plage dine gjester med altfor høy salsamusikk...(okey, den siste var mest på tull, men du verden, det ble nok salsamusikk fremført med varierende kvalitet). Poenget er uansett at dersom jeg hadde vært cubaner, så hadde jeg gitt gjestene mine min hele og fulle oppmerksomhet, ikke bare sure miner, i håp om noen ekstra kroner i tips. Men, men, det er ikke sikkert de tenker på samme måten selv.
Nå opplevde vi ikke dårlig service overalt da, bare så det er sagt. :)

Veiene på Cuba er også en egen farse. Det er riktignok ikke så mye biltrafikk på denne øya, men noen biler har de da, og disse må nødvendigvis ha en vei å kjøre på. Det har nok ikke blitt spesielt prioritert de siste femti årene, så det er et under at bilene i det hele tatt henger sammen etter en kjøretur. Og i allefall med tanke på at bilene ikke akkurat er av nyere dato de heller. I Havanna var veiene i grunn greie nok, men litt utpå bygda var ikke akkurat veiene mye å skryte av. Det var svingete, mye opp og ned, store hull, store hull forsøkt lappet sammen uten spesielt hell og sprekker i asfalten som gjorde en kjøretur veldig humpete. Veiskilt er visst heller ikke på prioriteringslista, så de var på enkelte veier rett og slett ikke-eksisterende. Da er det ikke alltid like enkelt å komme seg fra sted til sted uten diverse bomturer. Men i fraværet av veiskilt, er det da (uten sammenheng forøvrig) desto flere mennesker som henger rundt i veien, og gjerne i veikryss, så disse er fine å benytte som levende veivisere. (Ikke tok de penger for å vise veien heller, he he). Det er nemlig ikke like lurt å begi seg ut på den cubanske landeveien (på scooter i vårt tilfelle) hvis du ikke vet helt hvilken retning du skal kjøre, og hvis bensinnåla står farlig nær tomt... I mangelen på veiskilt, må man gjerne gjette litt, og da veiene ikke er spesielt gode (for rompa), er ikke unødvendige omturer det man ønsker seg mest. Det er likevel ikke det værste. En liten ekstra kjøretur går vel stort sett greit, men kjøretøy går gjerne ikke uten bensin, og bensinstasjoner krydde det ikke akkurat av utpå bygda. Og for å gjøre det enda mer komisk, havnet vi en gang på en bensinstasjon som ikke hadde bensin...bare diesel. Jo takk, men ellers takk... Heldigvis var det nok bensin i tanken til at vi rakk å finne en bensinstasjon som faktisk førte bensin. :)

Internett er heller ikke noe de bruker så altfor mye krefter på. Det fantes riktignok noen små steder med et par tre datamaskiner tilgjengelig, men nettet var både dårlig og dyrt. Og det morsomste var vel egentlig at vi måtte vise pass for å få tilgang til maskinene. Best å ha full styring på hvem som gjør hva gitt...

Den cubanske formen for disco er, kanskje ikke så overraskende, dominert av salsa ( i allefall på bygda der vi var), og cubanerne danser til levende salsamusikk i stor stil. Vi var ute på disco en kveld, riktignok lot vi dansfoten holde seg i ro, og satt heller bedagelig med mojito og cubansk pils og slo av en prat med en canadier vi hadde møtt tidligere på dagen. Utpå kvelden ble musikke brått slutt og lokalet begynte å tømmes. En av vaktene gikk rundt og blåste i en fløyte, og han kom etterhvert bort til bordet der vi satt og blåste litt i fløyta si. Da spurte var venn fra Canada, som fungerte som tolk for oss innimellom, om vi kunne drikke opp pilsen våres før vi gikk ut. Nei, var svaret, det kunne vi ikke. Greit nok det, er det stengt så er det stengt. Men da spurte han like gjerne om vi kunne ta med pilsen utenfor og drikke den opp der. Ja, var svaret, ikke noe problem... Jeg måtte le litt da. Ikke akkurat som hjemme, med andre ord. Der ville svaret vært nei på begge spørsmål, he he. Men vi gjorde nå som vi hadde fått lov til, og det samme hadde visst alle de andre som hadde vært i lokalet gjort også. Så om det var stengt inne, så fortsatte i grunn festen utenfor. :)
Det er kanskje mange rare ting man må forholde seg til på Cuba, men gleden av å drikke alkohol, den er det visst ingen som har tenkt til å hindre deg.

Biler er ikke akkurat min store lidenskap, men det er vel nesten umulig å snakke om Cuba uten å komme innpå bilene. Bilstallen på Cuba er vel, i forhold til folketallet, heller mager, og de dominerende bilene er gamle 50-talls amerikanere og 70-80-talls ladaer fra sovjettiden. Ladaene ser vel i grunn ikke noe værre eller bedre ut enn de gjorde da de var nye, he he,men 50- talls amerikanerne som florerer gatebildet i særlig Havanna, er litt av et syn. Bilene er selvfølgelig av litt varierende utseende, men at disse bilene er over femti år gamle, er ikke alltid like lett å se. Det pusses og fikses og mekkes på biler, og noen av disse er ganske imponerende å se den dag i dag. Nå er det vel likevel sånn at dersom du åpner panseret på disse bilene, vil du finne diverse hjemmemekk med deler fra andre biler (ladaer for eksempel), men hvem trenger vel å kikke der... :)

Nei, nå får det klare seg.

Okey, en liten ting til. Det kryr av hunder overalt på Cuba. Langs veiene og på serveringsstedene, der de tigger ved bordene. De fleste ser litt pjuskete ut, men hva annet kan man vente av noen som bor på gata... Det er tydeligvis ingen kontroll på løsbikkjer, men det er i grunn ikke noe galt med at det går hunder rundt i byene. Men Øyvind så en dag (og tok bilde, som er lagt til i bloggen) av et par siamesiske hundetvillinger! Hæ??? Stakkars arme jævler. Har aldri sett sammensveisede hunder før, og jeg håper jeg slipper å se det også.

Talas da! Ratt fe!
Så skal jeg fleske meg i Canada en stund. :)