Jeg sitter i patioen paa Hostellet i Cusco. Jeg sitter ute i solen i et slags fellesareal og i en rektangel rundt meg er inngangen til alle de forskjellige hostellrommene, det er ogsaa en andre etasje med rom. og omraadet er som en rektangel med to etasjer. Jeg drikker Cocaté og leser i guideboken eller noe. Og ut av intet kommer en nederlender som heter Maarten, som jeg ble kjent med i Nazca ut av en av rommene i andre etasje. Vi hadde planlagt aa m0tes i Cusco men det finnes hundre hosteller, saa dette var en stor tilfeldighet. Jeg ble overasket og sa noe som "ooh, hello. I guess we have the same preferencess , sir" teit, men han hadde ogsaa studert samfunns0konomi saa det passet egentlig ganske bra.

Jeg har reist noen dager naa med Maarten. Vi reiste sammen fra Cusco til Arequipa. Jeg fikk overtalt han til aa pr0ve aa bestige "chachani" som er 6075 meter over havet. Noe vi tokk ganske lett paa for det er en av de eneste fjellene i verden over 6000 meter der man ikke trenger aa gj0re noe teknisk klatring. Og dette trodde jeg gjorde det lettere. Og det kunne det kanskje blitt men vi valgte aa gj0re det paa en dag. og vi begynte stigningen klokken 02.00 noe jeg aldri fikk en fornuftig forklaring av guiden paa hvorfor vi skulle begynne midt paa svarte natta. En annen ting med aa gj0re det paa en dag er det at stigningen blir voldsom. Vi begynte paa 4900 og og gikk opp til 6075 paa en dag. Og man blir ikke akkurat saa veldig avklimatisert paa veien. paa 6075 meter h0yde er det 47% oksygen av det det er ved havet.

F0r vi begynner aa klatre

Saa det vi i grunn gjorde var aa d0gne og gaa opp et fjell midt paa natta og det var den desider hardeste fysiske anstrengelsen jeg noensinne har gjort i midt liv. For det f0rste var det kaldt, for det andre var det saa lite oksygen at uansett hva man gjorde saa hadde man 160 i puls. Man hadde bare skikkelig h0y puls hele tiden og jeg maatte saa og si hyperventilere. Naar vi kom til ca 5700 meter saa fikk vi et godt raad av guiden og det var aa puste dypt tre ganger per skritt man tar. Jeg f0lte meg som jeg var 80 aar naar jeg gikk opp de siste tre hundre meterne. Og naar jeg saa bak paa maarten, som slet skikkelig den siste biten opp , saa minte han meg skikkelig om bestemorra til Herman Hetland. Det saa ut som det var hun som kom bak meg opp fjellet. det var ogsaa pip stille der oppe, man h0rte ikke en fugl ingenting og det var helt vindstille. Til slutt kom vi oss opp og det var deilig! og utsikten var bare helt syk. Utsikten kunne minne om det man har fra et fly. Det er jo tross alt bare 3000 meter lenger opp man faktisk flyr, saa det er kanskje ikke saa rart.

Her ser man litt av utsikten.

Og litt om guiden vaar. Han var litt av "kul" kar. Han snakket bare om 0l og deilig damer. Han sa blandt annet at det var digge damer og 0l paa toppen av fjellet. Og naar vi var paa toppen av fjellet, saa var vi helt kake. Vi var bare saa slitne og hver anstrengelse med saa lite oksygen var veldig hardt. Paa veien ned gikk vi ikke ned. langs en av fjell sidene var det en blanding av sand, grus og litt st0rre steiner og det var bratt. Og han ville ha oss til aa gaa ned der. Eller egentlig ikke gaa, han ville ha oss til aa bruke fjellskoene vaare som snowboard. Saa det endte med at vi gjorde det da, hoppet nedover og skrenset og sklei og sto i. Det var ikke akkurat det vi hadde sett for oss etter totalutmattelse. Men det gikk jo veldig fort da, saa vi kom raskt ned og man kunne merke forkjellen ganske fort. man kjente at man fikk mer oksygen. Vi begynte aa gaa opp 02.00 og var paa toppen klokken 08.30. og vi var tilbake til der bilen kj0rte oss klokken 12.00 og tilbake igjen i Arequipa klokken 14.00. Sp0r du meg saa er vel dette toppen idioti. Hvorfor i helvete begynne aa gaa opp et fjell i m0rket uten s0vn midt paa natta ? Meeen det var uansett verdt det. La meg klokken 19.00 etter aa vaert vaaken i 31 timer i strekk.

Her er vi da altsaa paa toppen =)