Torsdag morgen satt vi i en liten minibuss med Rod Stewart's I am sailing (!!) paa full guffe paa vei gjennom alle loeveinnhegningene og gjennom alle portene paa Harnas. Vaar tid var over, og det var en merkelig og veldig tom foelelse aa forlate alle dyrene og menneskene som vi har blitt saa glad i. Spesielt vanskelig var det aa reise fra Frikkie& Gracie, mine to babyer. Mange tanker gikk gjennom hodet mens vi kjoerte bort fra Harnas, og det gaar opp for en hva en egentlig har vaert med paa. Alt fra de store unike oyeblikkene til rutinene vi hadde hver dag. Siste dagen vaar avsluttet vi med en siste LionWalk med Zion. Det var helt fantastisk!!! Frikkie (vaar mentor og navnefar til bavianFrikkie) var litt usikker paa morgenen om det ville bli en LionWalk ettersom Zion hadde vaert rimelig aggressiv tidligere, men han bestemte seg for aa gjennomfoere en lkevel. Og godt var det! Jeg har aldri sett Zion oppfoere seg mer eksemplarisk enn hva han gjorde den dagen! Jeg hadde tidligere vaert hele formiddagen sammen med Frikkie&Gracie, og klaerne mine luktet nok heftig mye bavian. Zion kom rett bort til meg og luktet paa meg og gnidde seg rundt bena mine i 5 min.. Var helt fantastisk, og kanskje tidenes adrenalinrush naar jeg tenker paa hva som faktisk skjedde i ettertid! Baade jeg og Roger hadde en kjempeopplevelse, og er veldig glad for at det var vaar siste oppgave paa Harnas.

Saa var det de hverdagslige tingene vi kommer til aa savne... Hver gang vi kommer opp paa farmen saa blir vi mott av 8-9 hunder i alle storrelser og alle er like glad for aa se deg og onsker kos. Eller lille MjaueKatt som ventet paa oss hver kveld utenfor rommet vaart og som fikk sove i sengen vaar. Og revene ( bat-eared foxes) som tuslet rundt utenfor rommet vaart om kvelden.. Om dagen ville vi hoere flere ganger MAriette (eieren av Harnas) rope paa en av de stakkars bushdamene om a komme (som regel ropte hun paa Martha) og alltid med lille Etosha (en vervet monkey) rundt halsen. Giraffen Klippie som rusler rundt paa plenen vaar, klossete og langbeint, ofte sammen med eselet Jasper og geiten Rudy. Frikkie med en ol og sigarettene, eller okysgenen hans som han kalte det. Barmennene Petrus og Janni som kunne bruke en halvtime paa aa finne en cola til deg... Hoere papagoyen plystre etter deg hver gang du gikk forbi courtyarden og enda flere hunder og katter kommer springende.. Og kanskje det aller beste: aa sitte oppe ved Lapaen (restauranten og baren) etter en lang arbeidsdag og bare se utover farmen og nyte synet av alle de nydelige dyrene og stillheten. Saa, paa vei hjem, stopper jeg hos lille Frikkie & Gracie en god stund og leker med de til de sovner i armene mine en liten stund foer jeg maa videre.

Heldigvis er er det ogsaa noenting vi ikke vil savne. Alle paddene som har invadert farmen etter de foerste regndraapene kom, og det aa rense dyrenes vannhull med 1000 froskeegg oppi. Slangene som lurer rundt oss. Tror vi fant ca 9-10 stk bare den siste uka inne paa farmen hvor vi bor, for det meste pyton og kobra.. Maten vil vi nok neppe savne saa veldig mye heller...

Det var helt fantastisk nydelig aa faa ordentlig god mat igjen naar vi "slapp ut" av Harnas! Foerste vi gjorde var en hel gjeng paa Joe's Beerhouse og spiste de stoerste biffer og burgere vi noensinne har sett. Og det kostet ca 45,-.. hehe, farlig godt og farlig mye mat en faar paa restaurantene her nede.

Paa fredag dro vi til en liten kystby som heter Swakopmund. Veldig veldig fint her! Grunnen til at vi dro ned hit var pga Kalahariorkenen og sanddynene. Saa i dag har vi vaert paa 4-hjuling og nautet oss i verdens nest stoerste orken!!! Vi kjoerte i en time foer vi stoppet og rente sandboards en god stund. Det var syykt! Det saakalte sandboardet var en ganske enkel sponplate med en sjur side og en glatt side. Guiden vaar smurte det inn med voks og lot oss skli ned sanddynene. Det var mad fun! Det som ikke var like kult var naar vi maatte gaa opp igjen de svaere dynene... Det var tungt!! Men det gikk skamfort nedover, guiden sa det var opptil 80 km/t, men tror vi kan moderere det til ca 60 km/t! Uansett, ufattelig moro!!

Synet av sanddynene og naar vi kjoerte rundt som Martin Schanke var nok en ute-av-deg-selv-opplevelse. Saa naa sier vi takk og farvel til Namibia for denne gang og i morgen setter vi oss paa bussen til Cape Town som tar 24 t :)

Vi har forovrig lagt ut noen av de foerste bildene vi tok paa HArnas naa.. Mer kommer, men forelopig er det vi har klart aa faa pc'en til aa hoste opp :)

Tusen takk for alle hilsenene vi faar!! Haaper alle hjemme har det bra! :)_

Mange klemmer SiRo