RETURNING TO AFRICA!

Som vel de fleste av dere er klar over så er vi nå faktisk tilbake i Afrika!! Etter å ha vært her over en måned er det på høy tid å puste nytt liv i bloggen fra vårt forrige eventyr. Etter et innholdsrikt og travelt år hjemme i Norge er det både overraskende og utrolig fint for oss å være tilbake - dette var ikke planen i det hele tatt når vi kom hjem sist (januar 2009), men en serie av tilfeldigheter (og muligens skjebnebestemte hendelser??) har ført oss inn på en ny retning som tilsvarer 18 spennende måneder i Afrika med harde studier og forhåpentligvis mange fascinerende reiser til nye land.

Denne reisen begynte nøyaktig som den forrige, og vår første blogg er derfor fra vårt gjensyn med Harnas i Namibia, hvor vi denne gang jobbet 2 uker (pga. tidsnød), fra 1.-14. januar - etter den magiske tiden vi hadde her nede i fjor, var det naturlig for oss å benytte sjansen nå når vi skulle tilbake til Sør-Afrika. Etter først å ha feiret nyttårsaften på Joe's Beerhouse i Windhoek med Carina fra Trondheim (som vi traff her nede i fjor), ble vi hentet på 2010's første dag - en fantastisk begynnelse på et nytt år, som forhåpentligvis blir et spennende aar!

Turen til Harnas på delvis asfalt og delvis røde grusveier var velkjent - med unntak av at grusveiene var oversvømt etter de siste dagers tropiske regnstormer. Et helt annerledes klima ventet oss denne gangen, siden det nå var midt på sommeren (mens det var mer vinter/vår forrige gang) - ekstremt varmt, mye mer frodig og mindre tørt, og noen syke tropiske stormer som kommer ut av ingenting. For å illustrere: omtrent hver dag var det mellom 35-45 grader, blå himmel og ingen skyer frem til ettermiddagen. På fem-10 minutter blir hele himmelen svart og det slår ned lyn fra alle horisonter, og regnet følger like etterpå med ekstrem styrke og intensitet. Dette varer gjerne opp til en times tid før det letter opp og blir fint igjen.

Å komme frem til Harnas-porten etter 4 timers kjøring føltes både rart og riktig, samtidig som det på en måte var som at vi aldri hadde vært borte. Mye var akkurat som vi forlot det forrige gang, men det var ogsaa mange store forandringer. Ting staar aldri stille paa Harnas, men heldigivs var de fleste dyrene vi ble saa glad i forrige gang fortsatt der - bare mye storre! Denne gang var det kun 21 volunteers (forrige var det vel over 50 til tider), noe som innebar mer arbeid på oss. I løpet av 2 uker fikk vi gjort det meste, men mesteparten av tiden gikk med til enten food preparation (kutte kjøtt og forberede mat til dyrene) eller farmwork (diverse gårdsarbeid, som f.eks. å rydde skog eller tette hull langs gjerdet som stenger av farmen).

Andre dagen på Harnas ble vi delt inn i grupper, og Siri's gruppe hadde følgende dyr: baby-lions, vervet monkeys (Etosha, Willy og Dexter), bavianene Sir Roger (!) og Sanna, mus, en vill gepard, strutsene Heather og Feather, Audrey (gammel og blind vervet monkey), alle de 100 kattene som holder til rundt om kring på farmen, Goeters (den eldste geparden på farmen som vi også skrev en del om sist), og til slutt et merkelig par som henger sammen - en zebra og en ku, som går under navnet Mighty og Delihla.

Roger's gruppe tok seg av følgende dyr: 5 geparder (Afram og gjengen som Siri hadde forrige gang), 2 krokodiller, Popeye (ugle med et øye og håpløs balanse), falken Finn, gribben Asam, pytonslanger, Tammy (en caracal) og Malcolm (en wild cat) og 5 bavianer.

Første dagen fikk Siri et tårevått gjensyn med Gracie, den av bavianene (sammen med Frikkie) vi var aller mest med forrige gang. Både Frikkie og Gracie hadde vokst mye siden sist og nærmet seg nå voksen størrelse. En rar ting er at når vi var der sist (og de var små) var de redde for Roger - eller alle menn generelt - og Siri fikk definitivt best kontakt med dem. Mens når de blir større blir dette snudd på hodet pga. bavianenes kjønnsrolle-hierarki, og de opptrer ofte aggressivt mot damer og ser opp til menn. Men når Gracie fikk øye på Siri så kom hun løpende bort til gjerdet, og det var ganske tydelig at hun kjente hun igjen. De holdt hender gjennom gjerdet helt til Gracie sovnet - et ubetalelig øyeblikk! Det var også to nye, små bavianer (samme størrelse som F&G var sist) som heter Coco&Jessica - fantastiske små skapninger som begge hadde utviklet store personligheter allerede. Selv om vi ikke fikk like god kontakt med dem som med F&G sist, så ga de oss mange gode øyeblikk, spesielt Coco som hadde noen høyst utradisjonelle bavianhyl når hun ble redd, noe hun stort sett ble hele tiden Ellers ble Roger første dagen bitt i fingeren av Asam, en ekstremt aggressiv gribb med stor kjøtt-appetitt - det ble den første av mange "kamper", siden R måtte mate ham hver dag.

Den tredje dagen fikk vi begge besøk av Nicola, som var fast volunteer-koordinator her forrige gang, og som ble en god venn av oss. Hun er Namibisk og kommer fra en farm kun en liten time fra Harnas (rett utenfor Gobabis), hvor vi også ble invitert til å bo et par dager etter at vi kom ut fra Harnas. Uheldigvis måtte vi komme oss rett ned til Cape Town pga. universitetet, men forhåpentligvis får vi tid til å reise opp og besøke henne i løpet av det neste året. Samme dag rømte Tripod (fullvoksen bavian med 3 bein, alternativt 2 armer og et bein...) og ca. 50 av de andre bavianene over gjerdet fra sitt område, og vi måtte evakueres til lapaen (restauranten på farmen). Dette var første av mange ganger dette skjedde - disse apene kan drepe, men heldigvis ble de jaget inn igjen hver gang før de fikk gjort noe særlig skade. Tredje dagen så også Richard (kompis fra Wales) en Black Mamba (en av verdens mest giftige slanger) ved hyttene våre - dette var midt i prime slangesesong, men vi så kun ekstremt små og ufarlige slanger, vi hørte kun andre fortelle om Spitting Cobra, Green Mamba osv. Richard ble også sparket i låret av Dehlila, en ung og småhissig zebra vi fort lærte og unngå så godt det var mulig. I tillegg var det foerste dagen vi kunne gaa inn til dyrene igjen, og utrolig nok hoppet Frikkie rett opp i armene til Siri og groomet og stelte i lang tid - noe den lille rampen med de store tennene ikke pleier aa gjoere mot jenter lengre.

Fjerde dagen var vi begge på farmwork, der oppgaven var å fjerne skog og gress fra området rundt inngangsporten, slik at det skulle bli lettere å spotte leoparden Lost, som vi også skrev mye om sist (hadde blant annet 2 fantastiske overnattinger) - ikke lenge etter at vi reiste hjem i 2008 ble hun sluppet fri til det de kaller "The Lifeline", hvor hun skal lære å klare seg selv og bli helt vill igjen. Senere på dagen fikk vi være med og finne Lost - hun har et radiohalsbånd på seg, så ved hjelp av en mobil antenne kan vi sirkle ganske nøyaktig inn hvor hun er. En fantastisk opplevelse å se henne løpe rundt som en vill leopard - det er vel det hele Harnas handler om! Denne dagen fikk vi også mate de fullvoksne løvene, og etterpå satt vi oss ned og hørte det utrolige brølet de kommer med - bakken rister og du kjenner vibrasjonen langt inn i deg selv!

Femte dagen falt Popeye (uglen) ned fra treet når Roger matet ham - balansen var definitivt ikke på topp, et humoristisk øyeblikk Drucksie (sjefsbavianen til de 5 på Rogers gruppe) stakk av med vaskekosten når han var inne og renset vannhullet, og det ble et lite helvete der inne når Roger prøvde å ta den tilbake - alle de 4 andre gikk amok og hoppet på Roger to ganger, men uten å gjøre noe skade - fikk lurt den tilbake til slutt J Ellers var det mye regn denne dagen, noe som gjør mange av dyrene både mer aktive og ofte mer ampre enn normalt - Siri matet baby-løvene som var helt i hundre og hadde interne slagsmål, men matingen gikk helt fint.

Neste dag var innholdsrik - først 'bonda' Siri med Sanna (dama til Sir Roger, i samme innhegning som Frikke og Gracie), mens Sir Roger var i et rampete lynne. Sir Roger er en nydelig liten kar som blir misforstaatt av mange. Da han var liten kastet moren han fra seg og han landet paa det elektriske gjerdet, og Marieta tok han derfor bort fra moren og oppdrar han selv. Til tider er han en liten ramp som kan begynne aa grine for oppmerksomhet, men han er bare god og snill. Derfor var det litt vanskelig aa se at han ikke ble helt med i gjengen naar han og Sanna flyttet inn til Frikkie og Gracie som begge to er blitt store og Frikkie prover aa vaere 'leder' for det som er blitt en liten flokk paa 4. Ofte finner vi Sir Roger sittende alene eller at de andre ekskluderer han - men heldigivs har han laert seg aa ta igjen, og naar han ikke ligger paa ryggen og sover med armer og bein spredt ut saa langt han kan saa erter han opp Frikkie eller leker med Sanna og Gracie.

Videre så reddet Siri en geit som ikke kunne gå på den ene foten (pga. over 20 flått), og fikk den til veterinæren - dagens gode gjerning! Roger var på Tour med en del gjester, men siden det ikke var noe kjøtt tilgjengelig denne dagen ble det litt amputert, og det ble spesielt skummelt inne hos de 36 ville gepardene som forsto lite av at vi kjørte gjennom uten kjøtt - rutiner er ikke til for å brytes i dyreriket! Den ene geparden hoppet opp på tilhengeren hvor R sto og var relativt misfornøyd med situasjonen, men vi fikk kastet den av til slutt etter litt "småknuffing". På ettermiddagen var vi på baboonwalk med de fire bavianene, en koselig tur Ellers var vi denne dagen også en del med vervet-apene - en herlig og nysgjerrig gjeng som ga oss mye glede gjennom de 2 ukene! Etosha pleide å rive av piercing-plasteret til Siri (måtte ta ut piercingen pga. alle de nysgjerrige apene), og ellers stripper de deg som regel for det du måtte ha på deg eller i lommene - de liker også å klatre med hodet først ned i t-skjorta, for så å bli der inne og "groome". Videre så tok Martha (ei ung hunnløve) ei geit når et par av de andre frivillige gikk tur med henne - en kjedelig hendelse, men det viser i det minste at jaktinstinktet hennes er på plass! Til slutt denne dagen så hadde vi en ny litt skummel hendelse: som de andre dagene så kom stormen like før vi skulle ned til volunteer-villagen igjen, og vi begynte å løpe nedover for å komme bort fra det harde regnet. På stien cirka 100 meter foran Roger så løp Alex (norsk jente), og plutselig ser R at Klippie (giraffen) kommer løpende inn fra siden mellom oss, og løper sikksakk over stien, nærmere og nærmere mot Alex. Klippie er litt for glad i mennesker og samtidig redd for lyn - ingen bra kombinasjon i denne situasjonen, og selv om R prøver å rope til Alex at hun må komme seg bort så hører hun ikke det pga. stormen før det er nesten for seint - i siste øyeblikk (når Klippie er kun et par meter bak henne) snur hun seg og ser Klippie inn i hvitøyet, og stuper inn i buskene langs stien for å ikke bli truffet, men giraffen følger etter. Det gikk heldigvis bra da hun kun ble truffet såvidt i siden, men det var definitivt nære på! Senere når vi skulle bort for å spise middag, ble vi møtt av en gigantisk rumpe når vi åpnet døra til den lille hytta vår - Klippie hadde søkt ly for regnet, blokkerte hele åpningen, og vi ble stående der en god stund før regnet ga seg.

Dagen etter hadde Siri farmwork, og fikk seg en støkk når Tripod og noen av de andre bavianene rømte nok en gang, men de oppførte seg ikke truende og forsvant etter hvert. Pride (gepard som er i ferd med å slippes løs og begynner å bli vill igjen) hoppet på Roger når han skulle mate, men ga bare en liten skramme. Siri hadde også nok en fin dag med Gracie og Frikkie med mange fine stunder med Gracie, selv om hun noen av de andre dagene også kan være litt aggressiv til tider På kvelden samlet vi oss rundt bålet, fortalte historier og nøt den fantastiske stjernehimmelen som er ute i den Namibiske villmarken. Bare ca. 50 meter unna (det er også der vi spiser alle våre måltider) er det et vannhull vi ser ut på, hvor det samler seg antiloper og vannbøfler, ville zebra, hester og giraffer - vanskelig å beskrive hvor fint dette egentlig er!

Neste dag var vi begge på tur med baby-løvene, men dette ble litt amputert pga. at løvene så noen okser og ble litt for nysgjerrige. Ellers brukte vi også mye tid med de fire bavianene (som mange av de andre dagene), og hadde mange morsomme øyeblikk - bl.a. når Frikkie kom borti det elektriske gjerdet, fikk støt og ble hysterisk forbannet på gjerdet Siri fikk forresten også støt, og tidligere hadde også Roger fått støt samme sted to ganger på rad - smart...På ettermiddagen drepte Roger ei mus for første gang (med murstein), kuttet den opp og foret til Doo-Doo (en annen ugle). Vi så også en ny, liten og svart slange med dusjene før vi la oss.

Dagen etter var Siri på Tour, denne gangen med kjøtt til dyrene, men èn vill gepard ble utålmodig og hoppet opp på traileren der hun stod for å finne sin egen mat. Siri og Simmi (fra Sveits) oppdaget også at en av gepardene var hoven i ansiktet (sannsynligvis etter slangebitt), og fikk veterinæren til å se på det. På ettermiddagen hadde vi en ny baboonwalk med bavianene på Roger's gruppe - det gikk rolig og fint for seg, med unntak av når de begynte å jage Klippie og noen vannbøfler. Frikkie beit Siri i dag og reiv av lomma på shortsen. Vi fikk også nye gruppemedlemmer i dag, som vi viste rundt på farmen og til dyrene.

Søndagen er fridag, men vi gjorde allikevel litt farmwork (plukket steiner som vi la på gravene til diverse dyr), og ellers spilte Roger fotball på ettermiddagen (volunteers mot bushmen - San-folket som jobber fast på Harnas). Snakket en del med en amerikansk forfatter (Barbara...) som var på Harnas i 3 måneder for å skrive bok om Marieta (eier og grunnlegger) - "Soul of a Lion". Er også snakk om å lage film om det samme, og det spekuleres i at Angelina Jolie i så tilfelle er aktuell for rollen som Marieta (Jolie er en av de største sponsorene til Harnas).

Mandagen og tirsdagen var våre to siste arbeidsdager, og de ble brukt delvis til å lære opp de nye frivillige på foodprep, og delvis på farmwork (tette hull langs gjerdet etter vortesvin som graver seg inn til farmen). Vi tilbragte mye tid med dyrene, og var også inne hos de tre løvebrødrene Brad, Maddox og Pax - dette er de samme dere gjerne husker vi hadde mye bilder av forrige gang (de små baby-løvene), men de er nå blitt enorme, selv om de bare er i overkant av 1 år gamle. Ellers var vi stort sett med Frikkie, Gracie, Sir Roger og Sanna eller vervet-apene - Siri's nye favoritt (selvfølgelig utenom Gracie) er vervet'en Willie

Den aller siste dagen ble brukt til å gå rundt og ta bilder og filme alle dyrene - vi er ikke helt sikre på om vi kommer til å reise tilbake nok en gang, mest fordi det er så ekstremt mye annet vi også vil se og gjøre. Men vi hadde uansett nok en fantastisk opplevelse på Harnas - håper dere kan se det ut i fra bildene vi legger ut

Ellers avsluttet vi Harnas-turen paa samme maate som sist - med en middag paa Joe's! Suzette som var vaar koordinator denne gangen mens gamle Frikkie hadde ferie, dro samtidig som oss fra Harnas. Hun fikk med seg Marieta som hadde et aerend i Windhoek til aa komme aa spise sammen med oss paa Joe's, foerste gang hun blander seg med de frivillige :) Det var en fantastisk kveld med en utrolig dame - gleder oss veldig til boken kommer ut i september!

Tilbake i Windhoek så bestemte vi oss denne gangen for å ta fly til Cape Town (sist tok vi buss i 26 timer), og plutselig var vi fremme i leiligheten vår i Stellenbosch, hvor vi skal bo minst et år fremover. Stellenbosch er den eldste byen i Sør-Afrika, og har ca. 100 000 innbyggere, men størrelsen minner mer om Haugesund enn større byer. Et fint lite sted som vi håper flest mulig av dere vil besøke mens vi er her J

I den neste bloggen vil vi fortelle mer om hva som har skjedd her siden vi kom, studiene våre etc. Håper alle har det fint hjemme, og om dere vil legge igjen en liten melding til oss setter vi utrolig stor pris på det!

Until next time!

-Roger og Siri-