Tiwi Beach

Dagene i Mombasa ble brukt til aa ringe alle nummerene i Lonely Planet, skrape nettet for info og faa tips fra lokale om hvor vi kunne tilbringe jul og nyttaar. Men hvor enn vi ringte var det fullt fullt fullt eller saa dyrt at bare Stordalen hadde takket ja til tilbudet. Derfor var det med en viss skepsis vi bestemte oss for aa gaa for stort sett den eneste plassen som hadde ledig rom til en rimelig penge paa en liten isolert plass ved navn Tiwi Beach. Fordelen var at det kun var et hopp og et lakk fra Mombasa, hvertfall i forhold til tidligere reiser, saa hvis det skulle vise seg aa vaere total skivebom saa kunne vi alltids ha en storby-jul.

Vi forlot Mombasa freshe og rene og satt oss i en, overraskende nok, ikke fullstappet matatu. Det er en veldig veldig kort ferjetur over et lite sund foer du kan kjoere videre nedover kysten til Tiwi og bare for moro skyld googlet vi den beromte Likoni ferjen dagen foer avreise. Siste nyhende var at 72t tidligere hadde ferja gaatt paa grunn og hell og lykke soerget for at ingen omkom og de fikk fisket alle opp igjen av sjoen hvor det bla svoemmer haier. Det var heller ikke lenge siden det hadde vaert en annen stor ulykke med ferja, og det var tydeligvis ikke uvanlig at det gikk galt paa ferden over pytten. Store diskusjoner i avisene om de skal bygge bro, noe de har diskutert i 30 aar, men av en eller annen grunn blir det alltid nedstemt. Utrolig spesielt, ettersom det er en gratis ferje og det er ca 20.000 passasjerer hver dag - minst!- siden de gaar i skytteltrafikk hele dagen mellom Mombasa og oyen hvor mange bor.

Vel, vi hoppet av matatuen ved ferjekaien og det var som aa bli kastet til krokodillene.. Varmt og ekstremt mange folk som skulle dra deg i alle retninger og selge deg ting eller kjoere deg tilbake til Mombasa for en "billig penge" og der proevde vi aa stabbe oss fram med kofferter, ryggsekker og et par poser. Etterhvert fikk vi oye paa en svaer folkemengde som bevegde seg og vi slengte oss paa. Fra aa staa bakerst var vi plutselig omringet paa alle kanter og aldri foer har jeg hatt mer forstaaelse for utsagnet "sild i toenne" og all min medfoelelse til sildene! Plutselig forsvant nesten alle sammen og vi saa en baat legge for kai. Det var ikke veldig lenge vi maatte vente foer neste baaten kom og det ble vaar tur. Flaks at vi stod langt foran i koen! Eller... Vi gikk og gikk men istedenfor rett frem var det mye til siden og litt tilbake for aa ikke krasje for mye med folk og etter mye om og men var vi paa ferja men akk saa langt bak. Da hadde vi blitt forbigatt av 2000 andre passasjerer (ikke tull - de KAN snike her i Afrika) og vi kom saa vidt med - vi ble staende paa lemmen som de pga av plassmangel ikke fikk hevet og lukket igjen. Istedet stod vi oppaa den. Et lite knuff og bagasjen eller oss hadde tatt en dukkert. De sa at ferja kunne ta 1350 passasjerer men var det mange som ventet saa fylte de opp saa godt som mulig.. Og det var mange som ventet! Selv om strekningen var kort var det en laang tur. Det var ekstremt varmt og i tillegg var det noen luringer av noen gutter som sikla paa bagasjen vaares.. Vi var de eneste mzungoene (hvite) ombord og paa fremmed grunn.En annen mann som stod ved oss advarte oss og til tross for at vi hadde oynene paa tingene konstant, var plutselig sekken til Roger aapnet litt. Heldigvis gikk det bra, og plutselig var vi over paa andre siden. Ikke lenger fullt saa freshe, svette og faatt forstyrret intim-soner begynte jakten paa taxi til Tiwi. Det var et stykke aa gaa fra ferjekaien og opp til veien, og det var et langstrakt marked som solgte alt fra fisk til levende hoener. Det var klamt og naa var vi virkelig svette. Begynte sterkt aa undre paa om Tiwi var verdt denne turen eller om vi burde snu. Oppe paa veien ble vi mzungoes som vanlig overfalt av mer eller mindre hjelpsomme taxisjaafoerer og siden det ikke er noe annet alternativ enn taxi for aa komme seg dit begynte forhandlingsrunden fra helsikken. Fra aa vaere svett til dryppende gjennomvaat befant vi oss endelig i en bil. Tiwi var i sikte!

Paa veien saa vi mye ekstrem fattigdom og noed. Men som mange plasser ellers saa vi barn som leker og gamlinger som ler og smiler. Litt bortfor Tiwi ligger Diani, en plass hvor det kun er luxusresorter og pengesterke turister. En kan ikke annet enn undre paa hva de tenker naar de ankommer Kenya og paa vei til droemmeferien sin passerer de den verste fattigdom like utenfor hoteldoeren...

Vi tok av fra hovedveien, og et godt stykke inn i bushen og forbi noen landsbyer der laa Tiwi. Slitne og troette ble vi som helt nye mennesker naar vi kom fram. Saa utrolig nydelig!! Det var blomster i alle farger, flotte traer og ikke minst helt fortryllende hav og strand! Noe tull med bookingen vaar hadde skjedd saa vi fikk en av de dyrerere leilighetene i to netter for samme pris :) Det var rett paa stranda og palmer og yasmindufter overalt :) Med ett ble den korte turen men som foeltes som den lengste vi hadde hatt saa langt, glemt.

Lillejulaften dro vi inn til Diani foer aa handle inn mat og drikke til kjoekkenet vaart. Men siden Tiwi er totalt isolert og eneste maaten aa komme seg dit er taxi, saa kan en bare forestille seg hva monopol gjoer med taxipriser paa en turistplass. Etter aa ha hoert de samme fantastiske argumentene en million ganger om hvorfor prisen er saa hoy, det skal tross alt dekke; 1. bensin og olje, 2. km godtgjoerlese, 3. forsikring, 4. slitasje, 5. leasing av bilen siden det er en annen hoevding som eier den egentlig, 6. det aarlige drosjejsjaafoer-loyve, 7. foererkortet som ble tatt for noen aar siden, 8. en liten slant skal gaa i loenn, 9. av den lille slanten skal det broedfoes 5 unger og ei bestemor og naar dette regnes sammen saa blir det den prisen det skal bli. Det som er enda mer fantastisk er at alt dette skal dekkes inn av den ene turen! Blodpris ble det og taxisjaafeorene i Bergen hadde vaert greonne av misunnelse!

I Diani fikk vi handlet det vi trengte og vi fikk med oss et juleshow for et barnehjem. Mye sang og dans og det kom en svart nisse ridende paa en kamel til glede for de smaa. Tilbake i Tiwi igjen ventet vi paa at radioen skulle ringe fra tjukkeste Evje, men tidsforskjellen gjorde at vi vaaknet opp med mange ubesvarte anrop paa julaften.

Julaften flyttet vi for to nye netter til en liten bungalow lenger oppe og litt vekke fra stranden. Men det var ikke mer enn vi hadde baert koffertene inn saa fikk vi den beste julepresangen vi kunne droemt om: En flokk med apekatter var paa utsiden dora vaar og kikket nysgjerrig inn paa oss :)

Julekvelden ble tilbragt paa restauranten paa stedet hvor det skulle vaere nydelig julebuffeet og tradisjonell dans. Vi kom og var stort sett de eneste der.. God buffeet, men ingen dans. Julaften kom litt braatt paa saa de hadde ikke fatt tid til aa ordne det. Men vi koste oss og hadde en fin kveld :)

2. juledag var en dramatisk dag. Vi tenkte vi skulle proeve bassenget, men naar vi kom der fikk vi hoere at det nettopp hadde vaert en ulykke der. En ung gutt var naer ved aa drukne og hadde blitt fraktet til sykehus men skulle visst bli helt ok igjen. Etter aa vaert litt paa stranden istedet dro vi opp til den nye plassen vi hadde flyttet inn, en herlig liten leilighet med kjempedigg utesofa. Mens vi laa der og leste horte vi plutselig bare noen voldsomme skrik og hyl, og naboene vaare var hysteriske. Det viste seg at en liten gutt paa 5 aar hadde falt nedi en broenn som hoerte til en bungalow som ikke lenger var i bruk. De hadde lekt gjemsel og han hadde sprunget inn for aa gjemme seg i den lille "hytten" som skjulte broennen som var dekket over med tynne palmeplater. Det var helt grusomt og de sa broennen var mellom 15 og 20 m dyp. Heldigivs var den tom for vann! Vi kunne saavidt hoere en spe stemme som graat naar vi var helt stille, og det var godt aa hoere at han var i live. De brukte lang tid paa aa finne ut hvordan de skullle faa han opp igjen, men etter mye bortkastet tid heiste de ned en mann som fikk hentet gutten opp igjen. Til alt hell saa han nesten uskadd ut bortsett fra en bloedende skulder og et lite kutt i hodet. "Ambulansen" som stod klar var en caddy full av securitaser (ingen helsepersonell) som overfylte bilen. Den lille gutten ble kroeket sammen paa fanget til den ene av de 3 som satt i fremsetet. Det gikk heldigvis bra med gutten, utrolig nok. Mens vi stod rundt broennen pratet vi med noen av de andre gjestene som hadde vaert ved basenget tidligere paa dagen. De sa at gutten var doed, og at han var doed naar de dro han opp fra bassenget. Saa en trist dag paa Tiwi. Dagen etterpaa ble det hengt opp advarselskilt baade ved bassenget og ved alle broennene...

Resten av romjula ble tilbragt for det meste paa de nydelige strendene som vi stort sett hadde for oss selv og late dager med mange boeker. Vi hadde en utflukt en dag til Shimoni, helt soer i Kenya. Vi dro ut i en liten dhow (seilbaat) fyllt med matglade indere og en engelsk familie. Foerst jaktet vi paa delfiner og det tok ikke lang tid foer vi hadde en svoemmende ved siden av baaten vaar. Utrolig! Neste stopp var snorkling i marineparken, mange fine fisk aa se! Vi stoppet i en liten landsby hvor vi spiste (eller, fikk tilbudt men stod hoeflig over) diverse sjoemat i tidenes skitneste sjappe. Vi vandret rundt litt og saa var det tilbake til fastlandet. Siri ble sjosyk etter de foerste 5 minuttene og var rimelig anstrengt og groggy hele dagen. Paa vei tilbake til Tiwi stoppet vi i en gammel slave-grotte, interressant aa se.

Nyttaarsaften var det igjen klart for buffeet og tradisjonell dans, og denne gangen hadde de hatt litt bedre tid paa seg. Det var en fantastsisk buffeet paa stranda med hummer og biff, mange folk og stilig dans :) Fyrverkeri og champagne paa slaget 24 og en kjempemoro kveld :)

3.januar var Tiwi eventyret slutt, da hadde vi tilbragt 12 herlige dager paa Kenyas soerkyst. Det var litt vemodig, saerlig aa si ha det til vaar gode venn Jackson som jobbet der. Men forhapentligvis faar vi treft han igjen i Malindi som er vaart siste stopp hvor han kommer fra hvis han faar fri fra jobben.

Fra Tiwi har turen gaat til Watamu og derfra til Lamu hvor vi er naa. I moregn gaar ferden til Malindi hvor vi skal vaere siste tiden vi har igjen i Afrika.

Haaper alle har det fint hjemme!

-SiRo