Etter litt venting og en 6 timers busstur fra Hanoi ankom vi Sa Pa. Vegen er blitt veldig bra på denne strekningen, men de siste 20 km fra Lao Cai er veldig bratte, svingete, smale og med mye tungtrafikk. Her kjører busser forbi lastebiler så sant det er plass på vegen, selv om de ikke ser noe rundt neste sving. De tuter som gale og vi krysser fingrene og håper på det beste.

Sa Pa er ikke helt hva vi hadde forventet oss. Vi hadde lest at det skulle være en rolig fjellandsby, og det var det kanskje for noen år siden. Nå kryr det av turister her og etter byggeaktiviteten å dømme så kommer antallet til å øke kraftig de neste årene. Neonskilt fra hoteller, restauranter og massører blinker omkapp og uansett hvor du snur deg hører du "Shopping sir? You buy from me? Maybe tomorrow?". Trafikken er heftig som ellers i Vietnam og støynivået er høyt.

I går gikk vi en tur til den nærmeste fjellandsbyen, Cat Cat village, der det bor folk fra Hmong stammen. Dette er ikke lenger en rolig tur på smale stier, da må du nok betydelig lengre bort fra Sa Pa. Her går du på betongveger og trapper hele turen, og det er mer som en handlegate. Hmong-kvinner tilbyr sine varer (alle har stort sett det samme) langs hele ruten. Og du hører "Shopping? Just looking?" hele vegen fra kvinnene i de små butikkene. Mange kikket ikke en gang opp da de var for opptatt med å surfe på sine nye smarttelefoner. På mange måter lever de svært lite moderne, men alle er på nett også her. Noen steder langs vegen finnes det derimot kvinner og menn som sitter og lager og selger produkter som feks. sølvsmykker, utskårne steinfigurer og klær/stoffer som de vever/farger/syr.

Nå er det overgang mellom vinter og vår her oppe. Det er ganske kaldt og fuktig, og spesielt på kvelden. Vi måtte investere i jakker, men her selges det "North Face" vinterjakker på alle gatehjørner fra ca. 150 kr, så det var ikke noe problem. Her er det bare å velge og vrake i merke-jakker og andre ting du kan trenge på tur eks. sekker, sko og fleece, men alt er fake og inneholder ikke så mye som en fjær selvom selgerne bedyrer at det er dunjakker.

På denne tiden av året er det veldig brunt, gjørmete og vått her. Vi har sett mange fantastiske bilder av grønne risterrasser, men slik er det ikke nå, og det var vi for så vidt klar over. Stedet har likevel sin sjarm om man tar det for det det er.

Det finnes restauranter med ok mat og mange steder serverer de varm, hjemmelaget eple-/plomme-/rødvin med sitron og kanelstang, noe som varmer godt i en kald skrott.

Ellers kan vi vel si det slik at Sa Pa har utfordringer med de store turistmengdene. Vi har vært mye uten strøm det siste døgnet. I helgene er det fult i by'n og da blir strømnettet overbelastet og strømmen kommer og går de fleste steder. I tillegg flyter det av søppel over alt. Til og med på Fansipan, vietnams høyeste fjell, kastet asiatene fra seg regnponchoer og annet rusk der de stod og gikk. Jeg tok en mann på fersken da han var på veg til å slenge fra seg en poncho, og han virket lettere skremt da han gikk videre