I løpet av våre 9 dager i nord-Vietnam har vi 5 dager i Hanoi. Vi har vært der to dager nå og det er en spennende by som vi gleder oss til å se mer av.

Det første som møtte oss var den kaotiske trafikken og det var en utfordring å krysse vegen. Det finnes noen gangfelt, men vi kan ikke ta for gitt at trafikken stopper for oss. Her er det bare å kaste seg ut i det, gå rolig over vegen og ikke stoppe, så kjører motorsyklene rundt deg. Her tutes det i et sett. Tuting er et aktivt hjelpemiddel for alle trafikantene og brukes for å signalisere alle mulige situasjoner. Siden det ikke er tonefall på slik tuting, så forsvinner noe av hensikten når spreke skandinavere som oss sprader rundt og tar bilder.

Vår første kveld i Hanoi tilbragte vi med streetfood-guiden Kevin. Vi smakte på utrolig mye godt:
- vietnamesiske pannekaker
- fersk frukt
- ferske bakevarer (her har de lært mye av franskmennene)
- små karbonader av sea worm, de smakte litt som omelett
- weasel egg coffee. Kaffe med eggedosis på toppen, historien sier at kaffebønnene har passert gjennom en røyskattkropp før de er malt
- snegler (i sneglehus)
- muslinger (hvite skjell)
- vaktelegg med kyllingfoster (ja, vi kunne se antydninger til fjær og kylling i egget)
- nudelsuppe eller Phó so det heter her, det spiser de til alle døgnets tider
- steikte nudler med ferske urter, tørket løk og peanøtter
- vietnamesisk dessert med sticky rice og honning
Dessverre var kafeen som serverer hundekjøtt stengt i forbindelse med Tet, vietnamesisk nytt år, men vi ble vist hvor den ligger slik at vi kan gå tilbake dit senere...noe jeg er veldig usikker på om vi kommer til å gjøre. Favoritten var nok de vietnamesiske pannekakene, som ikke ligner norske pannekaker. Disse er veldig crispy og fylt med biffkjøtt, reker og bønnespirer og brettet på midten. De deles opp og rulles inn i et tynt rispapir sammen med ferske urter, også dyppes de i en dipp før man spiser de...helt himmelsk!!! All maten var god, men vaktelegget vokste litt i munnen, og jeg brukte litt tid på å svelge det. Torbjørn er hakket tøffere og spiste opp til flere.

Dag to trasket vi rundt i Hanois gater. Vi var innom noen markeder og kikket på alt det rare som er å få kjøpt f.eks tørkede sjøhester på glass. Litt usikker på hva det brukes til, så vi lot de ligge. Vi fant også en togskinne som snirklet seg fram mellom husene, fascinerende å se hvordan de bor og lever på togskinnene. Blant annet satt det to eldre karer og spilte brettspill midt i skinnegangen.

Den andre turen vår til Hanoi var kun en overnatting da vi kom fra Sapa og skulle videre til Halong Bay neste morgen. Det var en søndagskveld og tydeligvis en populær kveld for en tur "på by'n". Flere gater var stengt for trafikk og det var smekkfult av unge vietnamesere som satt rundt på små stoler og drakk øl og spiste fingermat. Vi ville også være med i gjengen og gikk for Saigon øl og frityrstekt mat: kyllingvinger, ostepinner og svineboller. Hadde vi vært litt tøffere hadde vi valgt kokte eller frityrstekte haneføtter. Stemningen var veldig god, og det var en opplevelse bare å sitte der og se på folk. Så og si alt av stoler og bord på gata er i miniatyrstørrelse. Dette er fordi det tar mindre plass, det blir plass til flere og det er enkelt å rydde bort når politiet kommer, for alt av uteservering er ikke like lovlig.

Når vi kom tilbake til Hanoi siste gangen hadde vi vært noen dager på farten og det var godt å komme "hjem". Det som første dagen fremstod som kaotisk og bråkete var nå trygt og godt. Vi bodde på Paradise Boutique Hotel midt i hjertet av gamle byen, og det var helt topp. De som jobber der er fantastiske og de visste ikke hva godt de kunne gjøre.

Den ene dagen var Solveig litt små dårlig,så da ble det sightseeing alene på Torbjørn. Han besøkte blant annet Hoa Lo fengselet som ble brukt til politiske fanger i kolonitiden, her ble motstandere torturert og drept av franskmennene. Det var forferdelige forhold for fangene der de var lenket fast og maten var bedervet. Etter en slik opplevelse fremstår ikke nasjonalbiblioteket veldig spennende. Spesielt når en ikke klarer å se en eneste bok. Det var en liten labyrint av korridorer og det er usikkert om det er selve biblioteket eller kantinen til de ansatte som har blitt besøkt.

Vi var også innom Ho Chi Mihns mausoleum, det var en opplevelse. Først måtte vi gjennom en sikkerhetskontroll, så var det videre til en luke der vesker/sekker måtte leveres inn. Kamera fikk vi i en egen rød pose som vi tok med videre. Så var det å marsjere på rekke, 1 eller 2 i bredden, et godt stykke forbi mange sikkerhetsvakter i stramme uniformer. Etter en stund var det tid for å levere inn kameraene i en annen luke før vi stilte oss i kø for å komme inn i mausoleet, som var bevoktet av bevæpnede vakter. Inne i selve mausoleet gikk vi på rekke og ble geleidet gjennom av vakter. Her var det ikke lov å snakke, hodeplagg måtte av og det var ikke rom for å stoppe opp. Midt i rommet i en gjennomsiktig kiste lå Ho Chi Minh omringet av minst 10 vakter. Kan vel si at hele opplegget var en opplevelse i seg selv. Etterpå fikk vi se huset han bodde i og bilene han kjørte.

Etter å ha besøkt mausoleet gikk vi til pagoden Chua Tran Quoc. Den lå fint til ved en innsjø. Der kunne man kjøpe gullfisk, snegler, skjell og skilpadder som man kastet i innsjøen for god lykke. Vi fikk tilbud om å kjøpe en liten skilpadde for 50 000 Dong (17 kroner), men takket pent nei. Like etter kom det en stor rik asiat sammen med 3 munker, han kjøpte en hel balje med gullfisk som munkene helte i sjøen. I løpet av 30 sekunder var han omringet av 10 små-aggressive selgere med hundrevis av fisker og skilpadder som de så gjerne ville selge. Jo mer han kjøpte jo flere baljer ble båret til, og det hele ble ganske kaotisk. Munkene stod oppgitt tilbake og så mest ut som om de hadde lyst å stikke av fra hele greia.

Og da var vår reise i Vietnam over, nå flyr vi videre til Thailand. Vi skal overnatte en natt i byen Ranong før vi lørdagsmorgen tar båten til Koh Phayam på vestkysten.