Naa har vi tilbragt 3 netter i Semuc Champey. For aa vaere helt aerlig vet vi ikke hvor vi skal begynne, for dette har virkelig vaert litt av en opplevelse. Det startet med en 4-5 timers busstur (viste seg aa vaere ca. 10 timer) fra Flores. Paa tross av at bussen hadde 4 hjul, brukte den for det meste bare to av dem, da sjaafoeren likte aa gi paa i svingene. Vi kjoerte paa de desidert vaerste veiene vi noen gang har sett. Kjempebratt oppover, kjempebratt nedover, bare grusveier, ingen autovern, smale veier, hoey fart, gamle busser, baggasje paa taket, stappfull buss, store forsinkelser og masse rare lyder fra bussen gjorde sitt til at Elisabeth synes dette var ca. 50% goey, og 50% skummelt. Jeg (Simon) elsket det, men foelte meg vel ikke helt trygg nei. Det er foroevrig et mirakel at bussen greide aa komme seg helskinna opp 45 graders bakker.

Semuc Champey var virkelig nydelig. Det sies aa vaere den fineste plassen i hele Guatemala. Ta en titt paa bildene her> http://images.google.com/images?q=semuc%20champey&ie=UTF-8&oe=utf-8&rls=org.mozilla:sv-SE:official&client=firefox-a&um=1&sa=N&tab=wi

Vi haaper aa faa lagt ut vaare egne bilder (vi har MASSE) i loepet av noen dager, straks vi finner en plass med kjapp wifi (traadloes internett). Hostellet vi bodde paa (som var det eneste i Semuc Champey, faktisk den eneste bygningen i mils omkrets) var midt inni jungelen, og det viste seg aa bli litt vel eksotisk for vaar smak. Det var stadig edderkopper paa soverommet (ganske mye stoerre enn hva vi finner i Norge). Siste natta tok kaka, da vi vaaknet av et skjaerende skrik fra en islandsk jente vi hadde blitt kjent med. Hun hadde vaaknet av at hun hadde uoensket selskap av (tro det eller ei) en svaer, stygg, haarete Tarantella, i SENGA! Da fant vi ut at det var paa tide aa dra, og vi er naa i Antigua, etter tre innholdsrike dager i Semuc Champey med et ubeskrivelig eventyr av en tre timers grottevandring/klatring/svoemming, og et opphold paa en plass der kun en middagsrett var tilgjengelig hver dag. Den maatte spises klokka syv, da var det nemlig lyst, etter som at vi tross alt hadde litt elektrisitet mellom 18.00-21.30.

Vi har ogsaa hatt en del utfordringer med aa ta ut penger i minibanker, da vi ikke har faat penger, men at de likevel har blitt dratt fra konto. Dette har resultert i at Elisabeth for oeyeblikket er blakk, men dette haaper vi aa faa ordnet opp i i loepet av et par dager. Vi klarer oss helt fint, da Simon har faatt tatt ut penger nok til oss begge. Kos dere hjemme, i morgen venter nok nye eventyr.